Stiftsskriver

Stiftsskriver var en stilling som ble oppretta i 1574 og avskaffa i 1720-åra. Det var tre slike stillinger i Norge, og stiftsskiverne skulle blant annet føre tilsyn med kirker og kirkeverger, føre jordebøker og levere årlige regnskap over kirkelige inntekter til stattholderen. Han kunne også bygsle bort kirkegods og fungere som skifteskriver ved geistlige skifter. De ble tidvis også omtalt som stiftsombudsmenn.

Da stillingene ble oppretta var det nokså uklart hva innholdet skulle være. Først to år senere ble det sendt et missiv til stattholderen med nærmere instruks. Det viste seg nokså snart at arbeidsbyrden var for stor. Myndighetene i København hadde nok ikke helt tatt inn over seg hvor tungvint det var å reise rundt for å føre tilsyn. I tillegg viste det seg at regnskapene ble et enormt arbeid. Allerede fra 1576 var det presisert at dersom det var for tungvint å levere dem til stattholderen kunne de leveres til hovedlensherren i stiftet i stedet, og så kunne han få sendt dem videre til Christiania.

Arbeidsbyrden førte til at stillinga ble midlertidig oppheva i Akershus stift og Trondheims stift, og man nedjusterte kravene til regnskapene noe. Det ble etter hvert bestemt at løsninga måtte være å opprette flere stillinger. Lensherren i Trondheim fikk ordre om å beskikke to eller tre stiftsskrivere. I 1637 og 1638 ble det beskikka stiftsskrivere i Sogn og Nordfjord, på Sunnmøre og på Nordmøre. Stavanger stift hadde i 1660-åra tre skrivere. Nordlandene fikk først en egen stiftsskriver, og ble så i 1660-åra delt i to da Helgeland fikk egen skriver. Akershus ser ut til å bare ha hatt én stiftsskriver.

Skriverne ble lønna av lensherrene, senere stiftamtmennene. Oftest fikk de lønn i form av en andel av de kirkelige inntektene, men noen fikk fast lønn som så ble belasta kirkene i stiftet. Lønna varierte sterkt, for eksempel fikk skriveren i Trondheim i 1661 500 daler i året, mens skrivere på Agdesiden bare fikk 100 daler i 1668. Noen av skriverne fikk embetsgårder. Det var ikke uvanlig å kombinere stillinga med andre embeter, så man finner stiftsskrivere som samtidig var for eksempel borgermestre, rådmenn eller lagmenn. De kunne da ha en visestiftsskriver. Det ble vanlig at slike assistenter fikk ekspektanse på embetet.

Etter kirkesalget i 1720-åra var det ikke nok kirkegods til å forsvare en slik stilling, og embetet ble avskaffa.

Kilder og litteratur

• Norske Rigs-Registranter : tildeels i Uddrag. 2 [1] : 1572-1588 1572-1579. (NRR) Utg. [s.n.]. 1862. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Stiftsskriver i Norsk historisk leksikon.