Storbritannia

Storbritannia, formelt Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, er en europeisk øynasjon og en del av De britiske øyer. Det meste av riket ligger på øya Storbritannia, og består av de tre historiske nasjonene England, Wales og Skottland. Nord-Irland er seks nordlige grevskap på øya Irland som forble under britisk herredømme etter Irlands frigjøring i 1922. Irland hadde da vært en del av det forente kongeriket siden 1801. Skottland ble innlemmet i 1707, mens England og Wales hadde vært forent siden middelalderen.

Minneplate over slaget ved Stamford Bridge i 1066 ved landsbyen nær der slaget skal ha funnet sted, like utenfor York i det nordøstlige England.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)

Historisk oversikt

 
Motiv fra Lindisfarne, målet for vikingraidet i 793.
Foto: Stig Rune Pedersen (2018)

Norges bånd til Skottland og England har vært sterke siden vikingtiden. Vikingtidens start legges gjerne til 793, da vikinger plyndret det engelske klosteret på Lindisfarne. Nordmenn og dansker slo seg ned i England, og var en viktig maktfaktor inntil Harald Hardråde falt ved Stamford Bridge i 1066. Det kom impulser fra England til Norge, både gjennom nordmenn som vendte hjem og engelske håndverkere og geistlige som kom til Norge. Skottland tok over deler av Norgesveldet i løpet av middelalderen og i tidlig moderne tid. På enkelte av øyene, spesielt på Orknøyene, ser man tydelige spor etter den norske perioden.

1900-tallet ble båndene mellom landene ytterligere styrket. Den første kongen i det selvstendige Norge, Haakon VII, sto det britiske kongehuset nær. Alexandra av Storbritannia var hans fars søster, og hans giftet seg med sin kusine Maud av Storbritannia. Etter unionsoppløsningen anerkjente Storbritannia Norge diplomatisk som tredje land 30.oktober 1905, kort tid etter Russland og Belgia. Det var det første landet med en diplomatisk sendemann til Norge, Sir Arthur Herbert (1855-1921).

Under første verdenskrig var Norge nøytralt, men helte sterkt mot alliert side. Da andre verdenskrig brøt ut var det Storbritannia som tok imot konge og regjering, og den norske eksil-regjeringen hadde sitt sete i London gjennom alle krigsårene.

Storbritannia er nå en av Norges viktigste handelspartnere, og en sentral militær partner.

Enkelte briter med tilknytning til Norge

 
Charles King kom til Norge i forbindelse med utbyggingen av jernbanen i Norge, og ble boende livet ut. Han er gravlagt på Hovin kirkegård i Ullensaker.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
  • Thomas Ball Barratt (født 1862 i Albaston i provinsen Cornwall, England, død 1940 i Oslo), var kristen forkynner, først metodistprest, etablerte pinsebevegelsen i Norge i 1907. Datteren og svigersønnen etablerte Barratt Due musikkinstitutt i 1927.
  • Edward Evans (1880–1957) – Lord Mountevans – sjøoffiser og polarutforsker, en av deltakerne på Robert F. Scotts ekspedisjon til Sydpolen 1910–1913, som han overlevde. Han giftet seg med en norsk kvinne i 1916, og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
  • Charles King (født 1830 i Oxfordshire, England, død 1898) var jernbaneingeniør som kom til Norge for byggingen av Hovedbanen, etablerte seg siden som handelsmann på Jessheim.
  • Dronning Maud (født 1869, død 1938), opprinnelig britisk prinsesse, senere dansk prinsesse, dronning av Norge 1905-1938, datter av kong Edward VII (1841–1910), barnebarn av dronning Victoria (1819–1901), gift med danske prins Carl (1872–1957), senere kong Haakon VII, i 1896.
  • Robert Millar (født 1878 i Nord-Irland, død 1960 i Oslo) var teolog, forfatter og reklamemann, bosatt i Norge fra 1903 til sin død, først i Trondheim, senere i hovedstadsområdet. Han regnes gjerne som grunnleggeren av moderne reklame i Norge.
  • John Ord (født ca 1720 i Skottland) var handelsmann i Kristiansund og Molde, en av de to eierne av handelskompaniet Eeg og Ord.
  • Thomas Townshend Somerville (1851-1914), født i Skottland, kom til Norge som ung mann, giftet seg her, og drev i en årrekke innen iseksport, samt som agent og som oversetter.

Enkelte nordmenn med utdanning fra Storbritannia

  • Bjarne Berg-Sæther (1919-2009), mangeårig ordfører i Sandtorg kommune/Harstad kommune, var utdannet i språk og økonomi i England.
  • Carl Berner (1877-1943), arkitekt med deler av utdannelsen fra Storbritannia.
  • Søren Bothner (1899-1981), pølsemaker, handelsmann og industrigründer, studerte i Storbritannia i ett år.
  • Alexander Bugge (1870-1929), historiker med flere studieopphold i Storbritannia, skrev blant annet om norsk-britiske emner.
  • Eduard Greysel Christiansen (1871-1956), tannlege og odontologi-professor, i en årrekke kong Haakons personlige tannlege, tok deler av odontologiutdanningen i Storbritannia.
  • Samson Eitrem (1872-1966), klassisk filolog, en internasjonal autoritet innen oldtidens religion og magi, tok deler av utdanningen i Storbritannia.
  • Ragnar Frisch (1895-1973), økonomiprofessor, Nobelvinner, hadde et studieopphold i Storbritannia på begynnelsen av 1920-tallet.
  • Halvor Haneborg (1898-1999), ingeniør med utdannelse fra Storbritannia.
  • Clara Holst (1868-1935), språkforsker, den første kvinnelige filologistudenten ved Universitetet i Kristiania (1890), og den første kvinnen som disputerte for doktorgraden i Norge (1903), hadde studieopphold ved Cambridge i 1892.
  • Nils-Johan Jørgensen (1936-), ambassadør og forfatter, hadde flere studieopphold i Oxford.
  • Harry Koritzinsky (1900-1989), norsk-jødisk forstander og handelsmann, hadde studieopphold i Storbritannia på 1920-tallet.
  • Jan Herman Linge, båtkonstruktør, utdannet ved Portsmouth Municipal Technical College i Storbritannia 1945-1948.
  • Bendiks Norman (1931-), offiser, kulturarbeider, lokalhistoriker og skribent, studerte språk i Storbritannia.
  • Hjørdis Grøntoft Raknerud (1878-1918), blant Nordens første kvinnelige arkitekter, hadde studie- og praksisopphold blant annet i London.
  • Stener Stenersen, gartner og hagearkitekt, tok deler av utdannelsen i Storbritannia.
  • Edvin Kjell Thorson (1918-2011), butikkeier, industrigründer og naturentusiast, tok eksamen ved Thornton Institute of Cutting i 1939.
  • Halvard Torgersen, gårdbruker og lokalpolitiker i Asker, herunder ordfører, hadde studieopphold innen landbruk i Skottland.
  • Otto Øgrim (1913- 2006), motstandsmann, fysiker og kunnskapsformidler, tok handelsskoleeksamen ved Clark's College i London i 1929.

Norsk diplomatisk representasjon i Storbritannia

Den norske ambassaden i Storbritannia ligger i nr. 25 Belgrave Square i London, med ambassadør-residens i nr. 10 Palace Green, like ved Kensington Palace.

I tillegg har Norge pr. 2019 et generalkonsulat i Edinburgh i Skottland, og honorærkonsulater på følgende steder: Aberdeen, Belfast, Douglas (Isle of man), Dundee, Gibraltar, Glasgow, Grimsby, Kirkwall, Manchester, Newcastle-upon-Tyne og Plymouth.

Andre relevante artikler

Norsk diplomatisk tilstedeværelse i London

Eksilmyndighetene under andre verdenskrig

Oversikt over norske krigsgraver i Storbritannia

Den norske brigaden i Storbritannia

Den norske krigsskolen i London 1942-1943

Galleri