|
|
| (15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| '''Store nordiske krig''' er benevnelsen på krigen som ble ført i nord- og øst-Europa fra [[1700]] til [[1721]] mellom på den ene siden [[Sverige]] og på den andre en stor koalisjon bestående av [[Sachsen]]-[[Polen]], [[Danmark-Norge]] og [[Russland]], samt fra 1715 også [[Preussen]] og [[Hannover (stat)|Hannover]]. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved [[freden i Nystad]] i [[1721]]. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som den dominerende makt i Østersjøområdet og en europeisk stormakt. | | '''[[Store nordiske krig]]''' er benevnelsen på krigen som ble ført i nord- og øst-Europa fra [[1700]] til [[1721]] mellom [[Sverige]] på den ene siden og på den andre en stor koalisjon bestående av Sachsen-Polen, [[Danmark-Norge]] og Russland, samt fra [[1715]] også [[Preussen]] og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved [[freden i Frederiksborg]] mellom Danmark og Sverige og med [[freden i Nystad]] i 1721 mellom Sverige og Russland. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som den dominerende makt i Østersjøområdet og en europeisk stormakt. |
|
| |
|
| ==Bakgrunn==
| | Danmark-Norge var deltaker i 1700 og i perioden 1709–1720. Denne siste perioden omtales også som [[elleveårskrigen]]. Deler av krigen ble utkjempet i Norge. Særlig kjent er [[Karl XII]]s død ved [[Fredriksten festning]] i [[Halden]] i [[1718]], men det var også flere andre trefninger og slag på norsk jord. |
| Mellom [[1560]] og [[1660]] skapte Sverige et Østersjøimperium sentrert rundt Finskebukta, som utgjorde provinsene [[Karelen]], [[Ingermanland]], [[Estland]] og [[Livland]]. Under [[tredveårskrigen]] skaffet Sverige seg besittelser i Tyskland, bl.a. [[Pommern|Vestpommern]], [[Wismar]], [[hertugdømmet Bremen]] og [[Verden (Tyskland)|Verden]]. Samtidig erobret Sverige danske og norske provinser nord for [[Øresund]], bl.a. den gamle danske provinsen [[Skåne]]. Disse erobringene skyldtes i stor grad den svenske arméens gode trening. Den svenske arméen var langt mer profesjonell enn de fleste kontinentale arméer og kunne skyte betydelig mer på grunn av sin våpentrening. Imidlertid klarte ikke Sverige å støtte og vedlikeholde arméen når krigen ble forlenget, og omkostningene for krigføringen kunne ikke belastes de okkuperte landene.
| |
|
| |
|
| I [[1617]] hadde [[traktaten i Stolbovo]] til Sveriges fordel fratatt Russland tilgang til Østersjøen, og den interne striden i løpet av første halvdel av det 17. århundre førte til at Russland aldri var i posisjon til å utfordre Sverige for å vinne tilbake disse områdene. Senere i århundret ble Russland styrket, særlig under [[Peter I av Russland|Peter den Store]], som ønsket å vinne tilbake de tapte områdene og gjenetablere et russisk nærvær ved Østersjøen. På slutten av 1690-tallet klarte eventyreren [[Johann Patkul]] å få istand en allianse mellom Russland, [[Danmark]] og [[Sachsen]], og i 1700 angrep de tre landene Sverige.
| | ==Det første Norgesfelttoget== |
| | {{utdypende artikkel|Det første Norgesfelttoget}} |
| | Det første Norgesfelttoget fant sted i [[1716]], da Karl XII gikk inn i Norge. Planen var at en styrke som kom inn over [[Høland]] og [[Fet]] og en som kom gjennom [[Østfold]] skulle ta [[Oslo|Christiania]] i en knipetangsmanøver. Etter å ha seiret i en trefning ved Høland ble svenskene sittende værfast, og de norske styrkene kunne reorganisere seg på [[Gjelleråsen]] og [[Bakås (strøk)|Bakås]]. Karl XII måtte gi opp knipetangsmanøvren, og møtte i stedet den andre svenske styrken ved Moss. [[21. mars]] angrep de Christiania etter å ha gått nordover igjen. [[22. mars]] ble byen, som var evakuert, tatt av Karl XII. Svenskene begynte så [[beleiringen av Akershus 1716|beleiringen av Akershus festning]], imidlertid manglende svenskene tilstrekkelig artilleristøtte for å kunne trenge igjennom. I måneden som fulgte påførte norske styrker svenskene en rekke nederlag, og [[30. april]] måtte Karl XII bryte beleiringen. [[4. juli]] ble Halden satt i brann av byens borgere. [[10. juli]], to dager etter Tordenskiolds [[slaget i Dynekilen|angrep i Dynekilen]], krysset de siste svenske styrkene [[Svinesund]]. |
|
| |
|
| ==Svenske seire== | | ==Det andre Norgesfelttoget== |
| | {{thumb|Karl XIIs likfärd - Göteborgs konstmuseum - Gustaf Cederström.JPG|«Karl XIIs likfärd», malt i 1878 av den svenske historiemaleren Gustaf Cederström (1845-1933)|Göteborgs kunstmuseum}} |
| | {{utdypende artikkel|Det andre Norgesfelttoget}} |
| | Det andre Norgesfelttoget fant sted i [[1718]]. Den svenske målsettingen var å innta Norge, og i første rekke Christiania for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokkaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland. |
|
| |
|
| Fra begynnelsen av Store nordiske krig led Sverige under kong [[Karl XII av Sverige|Karl XII]]s manglende evne til å se situasjonen fra annet enn sitt personlige synspunkt. Hans oppsettelse på å hevne seg på sine fiender overskygget alle andre vurderinger. Igjen og igjen under disse atten årene med krig hadde han mulighet til å diktere en for Sverige fordelaktig fred. Den første delen av krigen bestod av en rekke svenske seire. Danmark ble beseiret sommeren 1700 under krigens første store slag, og det så grundig at landet ikke kunne delta i krigen på flere år. Deretter fulgte Russland, som led et knusende nederlag i slaget ved Narva i november.
| | Karl XII gikk inn i Norge og beleiret Fredriksten festning. Samtidig rykket general [[Carl Gustaf Armfeldt]] med {{formatnum:8000}} mann inn i [[Trøndelag]] fra [[Jemtland]]. |
|
| |
|
| Etter å ha oppnådd å oppløse den første koalisjonen mot ham i [[freden i Travendal]] og seieren i Narva, anså den svenske kansler [[Benedikt Oxenstierna]] de andre europeiske landenes, særlig Frankrike og sjømaktene som stod på terskelen til [[Den spanske arvefølgekrig]], ønske om Sveriges [[gunst]], som en gylden mulighet til å avslutte denne krigen og etablere seg som Europas megler. På denne tiden tilbød representantene for [[Polen-Litauen]] (som anså seg som nøytrale til tross for sin konges aktive deltagelse i den antisvenske koalisjonen) å være meglere mellom den svenske kongen og [[August den Sterke]]. Men Karl, som var oppsatt på å avsette August fra den polske tronen, holdt seg stolt borte og angrep [[Polen]]. Med dette endte Polens nøytralitet, og landet gikk inn i krigen på sin konges side. Fem år senere, den 24. september 1706, avsluttet kongen likevel Den polske krigen gjennom [[traktaten i Altranstadt]], men denne traktaten var ikke til noen fordel for Sverige, og innebar ikke engang kompensasjon for seks års krigføring, og var derfor et politisk nederlag.
| | Under beleiringen fredriksten ble kongen skutt og drept, og de svenske styrkene trakk seg tilbake. Armfeldts tilbaketrekning fra Trøndelag endte katastrofalt da de ble utsatt for storm, snø og bitende kulde over fjellet, og denne tilbaketrekningen fikk senere navnet [[Karolinernes dødsmarsj]]. |
|
| |
|
| ==Russiske seire== | | ==Se også== |
| Mellom [[1700]] og [[1707]] hadde to av Sveriges baltiske provinser, [[Estland]] og [[Ingermanland]], blitt erobret av tsaren, og en tredje, [[Livland]], blitt lagt i ruiner. For å sikre sine besittelser grunnla Peter byen [[St. Petersburg]] i Ingermanland i [[1703]]. Han begynte å bygge opp en [[marine]] og en moderne armé, basert hovedsakelig på infanteri trent i bruk av skytevåpen.
| |
|
| |
|
| Men selv nå kunne Karl med et pennestrøk fått tilbake nesten alt han hadde mistet. I [[1707]] var Peter villig til å tilbakelevere alt bortsett fra St. Petersburg og Neva-linjen. Igjen ønsket Karl imidlertid å risikere alt for å redde en større del av sine tidligere baltiske besittelser. Året etter invaderte han Russland, men møtte kraftig motstand fra general Mensjikov og dro med hæren sin til Ukraina under vinteren. Imidlertid ble hans styrker svekket av det kolde klimaet og Peters bruk av [[den brente jords taktikk]]. Da han kampanjen fortsatte våren [[1709]] hadde Karl mistet en tredjedel av sin armé, og han led et knusende nederlag for Peter i [[slaget ved Poltava]], hvoretter han flyktet til det osmanske rike hvor han tilbragte fem år i eksil. Peters seier kom overraskende ved de europeiske hoffene, og på én dag etablerte Russland seg som europeisk stormakt.
| | * [[Bibliografi:Store nordiske krig]]. |
| | |
| Dette svenske nederlaget avsluttet ikke krigen, men det avgjorde den. Danmark og Sachsen gikk inn i krigen igjen, og August den Sterke gjenvant den polske tronen med hjelp av [[Boris Kurakin]]. Peter fortsatte sin kampanje i Østersjøområdet, og bygget opp en mektig marine. I [[1714]] klarte Peters marine å erobre en den av den svenske marinen da Russland første gang seiret i et sjøslag ved Hangö.
| |
| | |
| ==Stralsunds fall==
| |
| Bare kansleren, grev Arvid Horns, besluttsomhet holdt Sverige i krigen frem til Karl endelig returnerte det det osmanske rike. Kongen kom til den svenskkontrollerte byen [[Stralsund]] i november 1714. Karl var da i krig med hele Nord-Europa, og Stralsund var dømt til å falle. Karl ble der til desember [[1715]], og flyktet bare få dager før Stralsund falt.
| |
| | |
| På dette tidspunktet ble Karl av mange ansett som gal, ettersom han ikke ville tenke på fred og Sverige allerede hadde betalt en fryktelig pris for krigen, uten noe håp i sikte. Alle Sveriges baltiske og tyske besittelser var tapt.
| |
| | |
| ==Avslutning==
| |
| | |
| Selv om Karl kom tilbake fra det osmanske rike og tok personlig kontroll over krigføringen, oppnådde han lite før sin død i [[1718]]. I det neste årene endret lite seg, men en rekke innfall på svensk område demonstrerte at krigen snart var avgjort, og [[Preussen]] og [[Hannover]] sluttet seg til koalisjonen i håp om å vinne land når freden ble sluttet. En serie av massiv dansk og russisk herjing ved den svenske kysten, der bl.a. Stockholms skjærgård ble brent ned, tvang til sluttet krigen til en ende.
| |
| | |
| Store nordiske krig ble avsluttet ved [[freden i Nystad]] i [[1721]]. Sverige hadde mistet alle sine oversjøiske besittelser erobret i det 17. århundre, og var ikke lenger en europeisk stormakt. Russland vant Sveriges baltiske besittelser, og var fra da den største makten i Øst-Europa. Sveriges utilfredshet med krigens resultat førte til [[Den russisk-svenske krig 1741-1743]], [[Gustav IIIs russiske krig]] og [[Finskekrigen]]. | |
| | |
| ==Slag under store nordiske krig==
| |
| *[[slaget ved Narva]], [[20. november]] [[1700]]
| |
| *[[slaget ved Reinbeck]] 1700
| |
| *[[slaget ved Düna]], [[9. juli]] [[1701]]
| |
| *[[slaget ved Kliszów]], [[9. juli]] [[1702]]
| |
| *[[slaget ved Pultusk]], [[21. april]] [[1703]]
| |
| *[[slaget ved Saladen]] 1703
| |
| *[[slaget ved Jakobstadt]], [[26. juli]] [[1704]]
| |
| *[[slaget ved Posen]], [[9. august]] [[1704]]
| |
| *[[slaget ved Punitz]], [[28. oktober]] [[1704]]
| |
| *[[slaget ved Gemauerthof]] [[16. juli]] [[1705]]
| |
| *[[slaget ved Fraustadt]], [[3. februar]] [[1706]]
| |
| *[[slaget ved Kalisz]], [[19. oktober]] [[1706]]
| |
| *[[slaget ved Holowczyn]], [[4. juli]] [[1708]]
| |
| *[[slaget ved Lesna]], [[29. september]] [[1708]]
| |
| *[[slaget ved Poltava]], [[28. juni]] [[1709]]
| |
| *[[slaget ved Helsingborg]], [[28. februar]] [[1710]]
| |
| *[[slaget ved Gadebusch]], [[20. desember]] [[1712]]
| |
| *[[slaget ved Storkyro]], [[19. februar]] [[1714]]
| |
| | |
| ==Tidslinje==
| |
| * 1700 Krigsutbruddet, [[Karl XII]] setter i land tropper på [[Sjælland]], [[slaget ved Narva]]
| |
| * 1702 Den svenske hær går over Düna, [[Sachsen-Polen]] angripes
| |
| * 1703 Grunnleggelsen av [[St. Petersburg]]. Russerne erobrer Narva
| |
| * 1704 [[Sverige]] og [[Polen]] slutter formell fred, [[Sachsen]] fortsetter kampen
| |
| * 1706 Svensk seier over sachserne ved Fraustadt, freden i Alt-Ranstädt, Sachsen trekker seg ut av krigen
| |
| * 1708 Karl XII begynner angrepet på [[Russland]], slaget ved Lesna
| |
| * 1709 [[Slaget ved Poltava]], Karl XII til [[Tyrkia]], [[Danmark]] og Sachsen-Polen atter inn i krigen
| |
| * 1710 [[Slaget ved Helsingborg]]. Store russiske erobringer i [[Baltikum]]
| |
| * 1712 De allierte fører krig i Nordtyskland, [[slaget ved Gadebusch]]
| |
| * 1713 Den svenske hær kapitulerer i [[Gottorp]]. [[Preussen]] med på allieret side
| |
| * 1714 Gottorp besettes, erobringen av Nortyskland fortsetter
| |
| * 1715 De siste svensk-tyske besittelser erobres. Karl XII vender hjem
| |
| * 1716 Mislykket svensk angrep på [[Norge]], [[Peter Wessel|Tordenskjold]]s seier ved [[Slaget ved Dynekilen]]. [[Peter I av Russland|Peter den Store]] besøker Danmark
| |
| * 1717 To mislykkede danske offensiver mot [[Gøteborg]] og [[Strømstad]]. Peter den Store på storpolitisk besøk i Frankrike
| |
| * 1718 Svensk-russiske forhandlinger om særfred på [[Åland]]søyene. Andre svenske offensiv mot Norge. Karl XII blir drept av norske styrker foran [[Fredriksten|Fredriksten festning]]
| |
| * 1719 Russiske herjinger langs svenskekysten. Tordenskjold tar [[Marstrand]]
| |
| * 1720 Dansk-svensk fred på [[Fredensborg slott|Fredensborg]]. Preussisk-svensk fred i [[Stockholm]].
| |
| * 1721 Russisk-svensk [[freden i Nystad|fred i Nystad]]
| |
| * 1732 Formell polsk-svensk fred 11 år etter krigens avslutning
| |
|
| |
|
| ==Eksterne lenker== | | ==Eksterne lenker== |
| Linje 78: |
Linje 27: |
| *[http://www.timelines.info/history/conflict_and_war/18th_&_19th_century_conflicts/great_northern_war/ Great Northern War Timeline] | | *[http://www.timelines.info/history/conflict_and_war/18th_&_19th_century_conflicts/great_northern_war/ Great Northern War Timeline] |
| * [http://www.smb.nu/svenskakrig/1700_1.asp Svenskt Militärhistoriskt Biblioteks summering av Stora Nordiska Kriget] | | * [http://www.smb.nu/svenskakrig/1700_1.asp Svenskt Militärhistoriskt Biblioteks summering av Stora Nordiska Kriget] |
|
| |
| {{Wikipedia|no}}
| |
|
| |
|
| [[Kategori:Store nordiske krig| ]] | | [[Kategori:Store nordiske krig| ]] |
Store nordiske krig er benevnelsen på krigen som ble ført i nord- og øst-Europa fra 1700 til 1721 mellom Sverige på den ene siden og på den andre en stor koalisjon bestående av Sachsen-Polen, Danmark-Norge og Russland, samt fra 1715 også Preussen og Hannover. Krigen begynte med et koordinert angrep på Sverige fra koalisjonen i 1700, og ble avsluttet ved freden i Frederiksborg mellom Danmark og Sverige og med freden i Nystad i 1721 mellom Sverige og Russland. Sverige mistet sin stormaktsstilling som følge av krigen, mens Russland etablerte seg som den dominerende makt i Østersjøområdet og en europeisk stormakt.
Danmark-Norge var deltaker i 1700 og i perioden 1709–1720. Denne siste perioden omtales også som elleveårskrigen. Deler av krigen ble utkjempet i Norge. Særlig kjent er Karl XIIs død ved Fredriksten festning i Halden i 1718, men det var også flere andre trefninger og slag på norsk jord.
Det første Norgesfelttoget
Det første Norgesfelttoget fant sted i 1716, da Karl XII gikk inn i Norge. Planen var at en styrke som kom inn over Høland og Fet og en som kom gjennom Østfold skulle ta Christiania i en knipetangsmanøver. Etter å ha seiret i en trefning ved Høland ble svenskene sittende værfast, og de norske styrkene kunne reorganisere seg på Gjelleråsen og Bakås. Karl XII måtte gi opp knipetangsmanøvren, og møtte i stedet den andre svenske styrken ved Moss. 21. mars angrep de Christiania etter å ha gått nordover igjen. 22. mars ble byen, som var evakuert, tatt av Karl XII. Svenskene begynte så beleiringen av Akershus festning, imidlertid manglende svenskene tilstrekkelig artilleristøtte for å kunne trenge igjennom. I måneden som fulgte påførte norske styrker svenskene en rekke nederlag, og 30. april måtte Karl XII bryte beleiringen. 4. juli ble Halden satt i brann av byens borgere. 10. juli, to dager etter Tordenskiolds angrep i Dynekilen, krysset de siste svenske styrkene Svinesund.
Det andre Norgesfelttoget
«Karl XIIs likfärd», malt i 1878 av den svenske historiemaleren Gustaf Cederström (1845-1933)
Foto: Göteborgs kunstmuseum
Det andre Norgesfelttoget fant sted i 1718. Den svenske målsettingen var å innta Norge, og i første rekke Christiania for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokkaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland.
Karl XII gikk inn i Norge og beleiret Fredriksten festning. Samtidig rykket general Carl Gustaf Armfeldt med 8 000 mann inn i Trøndelag fra Jemtland.
Under beleiringen fredriksten ble kongen skutt og drept, og de svenske styrkene trakk seg tilbake. Armfeldts tilbaketrekning fra Trøndelag endte katastrofalt da de ble utsatt for storm, snø og bitende kulde over fjellet, og denne tilbaketrekningen fikk senere navnet Karolinernes dødsmarsj.
Se også
Eksterne lenker
