Storgata 106 (Tromsø)

Mal:Thumb høyre Storgata 106 i Tromsø kan skryte av at her ble Knut Hamsuns første roman, «Den Gaadefulde», utgitt i 1877. - Adressen oppsto som et resultat av delingen av matrikkelnummer 52 i matrikkelnummer 52a (Storgata 104) og 52b (Storgata 106) i 1858.

Kofoed

Målebrev til enkemadam Hors, datert 8. november 1822 (1812?), tinglyst 23. november 1843. – Det er sannsynligvis snakk om Christiane Figenschou, hun var gift med gjestgiver og jekteskipper Andor Hansen Hors som døde i 1812.

Auksjonsskjøte til urmaker Kofod, frasolgt madame Hors, 1843. Urmaker Mathias Koefoed kom til byen i 1839/40. Hans verksted ble overtatt av N. Rønneberg, som bare ble få år i byen. Kjøpekontrakt mellom urmaker Kofoed på den ene side og bokhandler Urdal og baker Moe om salget av denne eiendom slik at baker Moe får den søndre og bokhandler Urdal den nordre del med derav anførte grenser, i henhold til hvilke eiendommen er delt således at baker Moes del får matrikkelnummer 52a og bokhandler Urdals 52b, i 1858. - Skjøte fra urmaker Kofoed til baker Moe på matrikkelnummer 52a, 1858. – Skjøte fra urmaker Kofoed til bokhandler Urdal på matrikkelnummer 52b, 1858.

Bokhandler Urdal

Mikael Urdals bokhandel fra 1853 – Urdal var storutgiver av skillingstrykk og han framførte gjerne de sørgelige visene for sine kunder. Tromsø bibliotek har mer enn 150 av hans trykk. Urdal er mest kjent for at han ga ut Knut Hamsuns første roman, «Den gaadefulde», i 1877. Romanen solgte dårlig.

I 1865: Bokhandler Mekkal Olsen Urdal med kona Ane Rebekka Jørgensdatter og sønnen Johan, handelsborger Erik Hansen Killie, betjent Paul Olsen Killie, tømrer John Haagensen Musjord med kona Marie Olsdatter og en sønn, fisker og skytter Anders Nilsen med kona Maren og en datter.

I 1875 kjøpte Urdal også Storgata 108 og samme år bodde disse i nr. 106/108: Bokhandler Mekkal Urdal med kone Ane Rebekka, sønnen Johan, pleiesønnen Johan Hassing og pleiedatteren Aagot Schjølberg, handelsmannen Hans A. Pedersen med kona Justine og en datter, Marie Jensdatter med to døtre, skomaker Iver Olsen med kona Hanna Elisabet og fem barn, arbeider Ole og Hanna Karoline Henriksen og deres fire sønner, skredder Ole J.O. Eide med kona Britha Helene og to sypiker, Haldor Henriksen med kona Rebekka Sofie og tre barn, i tillegg en rekke tjenestefolk og losjerende. Til sammen bodde det 52 personer her. – Ole J.O. Eide slo seg opp og drev en av de største skredderforretningene i byen ved århundreskiftet, i Fredrik Langes gate 8-10.

I 1885: Bokhandler Mical Urdal med kona Anna Rebekka, skomakesvenn Johan Hassing Urdal, handelsbetjent Ole Eriksen Løkken, tjenestepike Ingeborg Sofie Siverten, Eilert Eilertsen, enke og handlende Sedolfine Rønneberg med fire barn, lærer og telegrafist Lars Olsen Standahl, fattiglem Ingeborg Sakkariasdatter, bakersvenn Johannes Knudsen Hauge med kona Vilhelmine, fisker Rasmus Abelsen med kona Karoline og tre barn, skomaker Mical Micelsen med kona Sofie Johanne Isaksen.

Johan Anderson drev i flere år Lars Olssons kommisjonshandel her før han i 1889 overtok forretningen og ga den sitt navn. Han flyttet i 1896 til Storgata 87, senere kjent som Andersongården.

Hassing Urdal

I 1890 overtok Johan Hassing Urdal sin pleiefar M. Urdals forretning. Mikal Urdal døde i 1896.

Auksjonsskjøte fra Mikal Urdals bo på matrikkelnummer 53b (Storgata 108) og 53c (Grønnegata 99) til Johan Anderson.

I 1900: Kjøpmann Johan Hassing og Ingeborg Urdal og deres fem barn, skipstømmermann Haakon Haakonsen med kona Amanda og to barn, skreddersvenn Andreas og Olufine Olsen med fire barn, slumsøstrene Inga Strandli og Ingeborg Johannessen, fisker Søren Martin Mortensen med kona Johanna Petrea og tre sønner, sypike Johanna Nikolaisen med en datter, bakersvenn Edvard Larsen med Elida og sønnen John.

Morten B. Wilhelmsen startet forretning her i 1900, flyttet så til Skippergata 12.

I 1900 begynte H. Simonsen isenkram- og kolonialforretning. Han flyttet omkring 1908 til Sjøgata 25.

Kjøpmann Johan Hassing og Ingeborg Sofie Urdal med sju barn, butikkdame Petrine Amanda Huidfeldt, Cedolfine Rønneberg, slumsøster Lina Hareide, typograf Johan Petter og Anna Inger Pettersen med en datter., skomaker Jørgen Johan og Hilda Nikoline Hansen med tre barn, i 1910.

I 1913 overtok Arthur Storstad en barberforretning etter H. Pedersen. I 1915 flyttet han til den nye kinoen Verdensteateret i Storgata 93b og fikk en av byens mest kjente salonger.

I 1916: M. Urdal, kortevareforretning, kjøpmann Joh. H., Inga Harriette, Ingeborg Sofie, Kristine Oleanne og Lilly Urdal, arbeider Eva Mathilde Eilertsen, skomaker Jørgen Johan og Hilda Nikoline Hansen, Elinor Hjorth, typograf Johan P. og Inger Anna Pettersen, Cedolfine Rønneberg, enke Ane Marthine Sørensen.

Skjøte fra Johan Hassing Urdal til Sørine Wilhelmsen Urdal, 1916. Eid av Wilhelm Urdal i 1918(?)

Bok- og papirforretningen, som også solgte masse annet småkram, ble fortsatt drevet til 1925, de siste årene som ”Wilhelm Urdal”. Da ble den lagt ned. - Målebrev over denne eiendommen og Storgata 106a, datert 15. okt. 1925.

Tvangsauksjonsskjøte fra Wilhelm Urdal til Johan H. Urdal, 1931.

Johan H. Urdal A/S, kortevarer, i 1932. Han skal også ha drevet som kjører.

Skjøte fra Johan H. Urdal og Ingeborg Urdal til fru Magda Dalsbø, 1935.

O.A. Dalsbø hadde en tid husholdningshandel her.

Tromsø Hulsømsforretning, (Henriette Jørgensen), (1932/57).

Kristen Pedersen, frukthandler på torvet, kjører Karl Ribe, båtsmann Helmer Lund, (1940).

Tobakkcentralen (Olaug Jensen i 1940/46), (Rolf Jensen i 1957).

Eid av Magda Urdal i 1946. – Nr. 106a eid av Tromsø kommune i 1946.

Sydame Thekla Jørgensen (i 106b), arbeider Helmer Lund, arbeider Magnus Olsborg, vaktmesterassistent Kristen, verkstedarbeider Magnus og arbeider Odd Pedersen, arbeider Remi Richardsen, (1946).

Pensjonist Helmer Lund, lettmatros Jan Klungseth, murer Karstein Kristiansen, kontorassistent Ivan Henriksen, mekaniker Aksel Jørgensen, (1957).

Magda Louise Dalsbø døde i 1957 og arvingene var: mannen Johan Dalsbø og barna Rønnaug Mobeck, Bergljot Figenschou og Lillian Hansen.

Mæland tobakk og snackbar

Skjøte fra arvingene til Marie Schjeldrup Mæland og Odd Mæland, i 1958.

J. Mæland, tobakksforretning, (Odd M.), (1966).

Skjøte fra Marie S. Mæland til sønnen Odd Mæland på hennes ½-del, i 1966.

Oddjan A/S, snackbar, (Jan Mæland), (1966/82).

Fruto, (Olaug Erstad & co), fruktforretning, (1972), Tapethuset (Svein Jenssen), (1977).

Helsekost A/S, (1982/99), Sigvald Jensen, (1986), Noas ark, (1986), Kine A/S, (1990), Nutana Norge A/S, avd. Nord, (1990).

Elnabutikken, (1993/99).

Nr. 106a

Målebrev- og kartforretning avholdt 27. sept. 1969 hvorved eiendommen fraskilles de grunner som ved Kgl. forordning av 20. juni 1794 ble overdratt Tromsø kommune i hht. oppmåling av 15. sept. 1788. Grunhjemmel gitt Tromsø kommune i 1970.

Skjøte fra Tromsø kommune til Odd Mæland i 1970.

Kilder

• Panteregister for Tromsø kommune.
• Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
• Grunnbok for Tromsø 1940-90.
• Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99