Storgata 110 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt til bilde)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Storgata 110 SLS2014.jpg|Den gamle bispegården framstår standsmessig også i 2014.|Stig-Lennart Sørensen}}
{{thumb høyre|Storgata 110 SLS2014.jpg|Den gamle bispegården framstår standsmessig også i 2014.|Stig-Lennart Sørensen}}
{{thumb høyre|FILNAVN|BILDETEKST|FOTOGRAFENS NAVN}}
'''[[Storgata 110 (Tromsø)|Storgata 110]]''' i [[Tromsø]] er en staselig bygning som ligger ved krysset Storgata - Bispegata. Tverrgaten har fått navn etter dette huset.
'''[[Storgata 110 (Tromsø)|Storgata 110]]''' i [[Tromsø]] er en staselig bygning som ligger ved krysset Storgata - Bispegata. Tverrgaten har fått navn etter dette huset.



Sideversjonen fra 8. mar. 2017 kl. 13:23

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Storgata 110 i Tromsø er en staselig bygning som ligger ved krysset Storgata - Bispegata. Tverrgaten har fått navn etter dette huset.

Biskopene Kjerschow og Juell

Målebrev til Marthe Tysse, datert 26. oktober 1825, tinglyst 20. juni 1831.

Målebrev til kjøpmann Blickfeldt, 1828. Knut Nicolai Blickfeldt oppførte en gård her, men han døde allerede i 1830.

Auksjonsskjøte til kjøpmann Theodor B. Holst, 1831.

Huset ble kjøpt av Johan Conrad Berg i 1834 og han satte det i standsmessig skikk.

Tromsø hadde ingen offentlig bispebolig, men da Peder Chr. Kjerschow (1786-1866) flyttet til byen i 1834 ble han den første av flere biskoper som bodde her. Da denne avholdte biskopen måtte forlate byen i 1848 ble han etterfulgt av Daniel Juell (1808-55), også han en energisk mann, den første biskop som lærte seg samisk.

Skjøte fra J.C. Berg til biskop D.B. Juell, 1850.

Gislesen og Essendrop

Biskop Knud Gislesen (1801-60) bodde her som biskop i den svært vanskelige tiden 1855-60 da de religiøse stridighetene i byen var på det mest intense. Han ble etter fulgt av Carl Peter Parelius Essendrop (1818-93) i perioden 1860-67. I 1865 bodde biskop Essendrop her med sin kone Karen og seks barn, dessuten kjører Jørgen Lorentsen med Golla og tre sønner.

Essendrop ble etterfulgt av Fredrik Waldemar Hvoslef (1825-1906) som biskop i 1868. Han bodde i Skippergata 11.

Oppmålingsforretning hvor eiendommen ble delt i 2 deler: matrikkelnummer 53a og 53b, tinglyst 30. nov. 1874.

Auksjonsskjøte fra biskop Juells bo til J.C. Bergs dødsbo på det samlede matrikkelnummer 53, 1875.

Delingsforretning hvor grunnen ble delt i 3 deler: matrikkelnummer 53a (Storgata 110), 53b (Storgata 108) og 53c (Grønnegata 99), tinglyst 5. juli 1875.

Auksjonsskjøte fra J.C. Bergs bo til bokhandler Mikal Urdal på matrikkelnummer 53b og 53c, 1875.

I 1875 bodde presten Fredrik Christian Dons her med kona Ebba Johanne og fire barn, samt premierlieutnant i infanteriet, Heinrich Martin Friedrich Mack, hans kone Laura Mary og deres to barn.

Auksjonsskjøte fra J.C. Bergs bo til kjøpmann Nils Øwres enke på matrikkelnummer 53a, i 1878. – Fullmakt fra N. Øwres enke, Adolfine Øwre, til Adam Gottlob von Krogh og Johan H. Henriksen til å ivareta hennes pekuniære interesser, 1878. – Begge ivaretagerne gikk dundrende konkurs året etter.

Biskop Bøckman

Peter Wilhelm Kongdahl Bøckman (1851-1926) ble biskop i 1893, etter 3 år som stiftsprost, og ettertiden brukte store ord om ham: En predikant av Guds nåde, samene og fiskerne sto hans hjerte særlig nær, selv de fjerneste annekser og kapellkirker besøkte han. En ypperlig administrator, formann i presteforeningen. I 1910 ble han utnevnt til biskop i Trondheim og rakk å feire sitt 30-års jubileum som biskop der.

Echroll Larsen

I 1896 kjøpte Lars Echroll Larsen gården av M.W. Holmboe & sønn og startet herreekvipering her, senere utvidet med manufaktur, kolonial og vin. Han skjøttet sin forretning til sin død i 1931 og firmaet opphørte med ham.

Biskop Peter W. K. Bøckman bodde her med kona Bratz og sju barn, det gjorde også kjøpmann Lars Ekroll Larsen og kona Elise Marie og fem barn, i 1900.

Særeiekontrakt mellom Lars Ekroll Larsen og hustru Elise Marie Larsen, hvorved denne eiendommen var hennes særeie, 1901.

Eid av Lars E. Larsens hustru i 1904.

S.F. Øiens skotøyutsalg skal ha startet i 1880-årene og flyttet hit i 1900.

Maler H. Pedersen hadde fra 1903 et møbelutsalg her, senere i Storgata 79.

Kjøpmann Lars Echroll og Elise Marie Larsen med fem barn, expeditrice Dagny Agnes Petersborg, i 1910.

I 1916: kjøpmann Lars, Elise Marie, kontordame Agnes, sjømann Birger, Haldy, handelsbetjent Leif, kontordame Lilly Marie Echroll Larsen, Johannes Holmboe, vin-, tobak-, frugt- og delikatesseforretning, stiftsprost Nils K. Christie, fru Anka, Helga, Johan Corn., Martha Christie, tjenestepike Kristine Hersel, butikkdame Dagny Agnes Pettersborg, Tromsø kirketilsyn (stiftprost Christie), tjenestepike Bertha Ulle.

Eid av Elise Larsen i 1918. - I 1932 eid av Elise Echrolls bo.

Ingeniør Christian Knudtzon hadde kontor her i 1932, Schjøtt Pedersen A/S, kolonial, holdt også til her da.

Leiekontrakt mellom eierne av denne eiendommen og Birger Echroll og H. Fischer om leie av nordre butikk m/tilhørende kontor og lagerrom, kjeller og w.c. for 2 år, 1933. - Kontrakt hvorved Tromsø Sparebank, L. Robsahm Dahlin og B. Echroll på eiernes vegne bortleier til H. Fischer nordre butikk fra 1. juni 1934 for 5 år, 1934.

Rønne

Storgatens Herreekvipering A/S ble åpnet i 1933, disp. Harald Rønne, (1940/82).

Overdragelsesdokument hvorved Lilly Klitbo, Kbh., i henhold til overenskomst, overdro sin 1/5-del av eiendommen til sine søsken Agnes og Birger Echroll i Tromsø, Leif Echroll, Chicago samt Haldy Eckroll Pedersen, Oslo, 1937.

Wilh. Sørensen, elektro, (1940), disponent Harald, fiskekjøperne Kaare og Knut Rønne, (1940).

Radiocentralen (Per Melvær), (1940/77).

Eid av Agnes, Leif og Birger Echroll og fru Holby i 1946.

Schumacher & Co, (revisor Hjørdis og Rolf Schumacher), kioskhandel, (1957), pensjonist Agnes, butikksekspeditør Anne, sekretær Birger og politikonstable Boye Echroll, (1957).

Dameklær, (Inger og Anne-Karoline Echroll og Johan Dahl jr.), manufaktur, damekonfeksjon, (1966), Echrolls kiosk, (Arne og Anne-Karoline E.), (1966), Agnes, Birger og Boye Echroll, (1966).

Normalsko A/S, (Domus), (1972), Nesbys kiosk, (1972/77), pensjonist Birger Echroll, (1972/77), Sparkjøp A/S, manufaktur, (1977).

Myrbakks import startet Nord-Norges første rene videoforretning, «Video-Centeret» i 1980 og var den første i landsdelen som importerte kassetter fra Sverige og England. (Ernst Myrbakk), (mot sør i 1984), Electrolux var mot nord i 1984.

Pensjonist Agnes Echroll, (1982), Arthur Hurum & Co A/S, tekstil en gros, (1982/86).

Platebaren

CD-Spesialisten, (1986), Bodil Echroll, (1986/93), Electrolux Rengjøringsmaskiner A/S, (1986), Platebaren, (1986/99), Street Burger, (1986).

Politiinspektør Boye Echroll, (1990), Lars Echroll, (1990/93), sykepleier Rannveig Lorentsen, (1990/93), Anne-Karoline Echroll, (1993).

AS Nøkler & Lås, (1999).

110b

Haavolds kiosk, (1982), Bispegata kiosk (Frode Benonisen), (1986), Bispegata kiosk & Co (Stein Roald Larsen), (1990).

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99