Storgata 64 (Tromsø)

Storgata 64 i Tromsø hadde bare to familier som eiere mellom 1845 og 1967, nemlig Hegbom og Thoresen. - Gammelt matr.nr. 40.

Møysalen har holdt til her siden 1990-tallet med adresse 64a.
Foto: Einar Dahl (2018).
I Figenschous tid hang Storgata 64a og b sammen, men lokalene ble delvis delt da Møysalen flyttet inn i sørenden.
Foto: Einar Dahl (2018).
Isbjørnen hadde fast plass utenfor Figenschaus Eftf. i mange år. Ca. 1970.
Foto: Oppi postkort

Statius Hegbom

Gullsmed Peter Andreas Irgens var født i Holtålen i 1759 og kom til Tromsø ca. 1780. Fungerte som lensmann og tollbetjent på 1790-tallet, men søker kjøpmannskap i 1803. Fikk da utvist tomt og bygde, omtrent her.

I 1801 bodde gullsmed og enkemann Petter Andreas Irgens her med tre barn og tjenestefolkene Maren Finbach, Ane Johanna Hansdatter og Morten Mortensen Molsund.

Skjøte fra lensmann Irgens til L.B. Irgens, datert 31. des. 1830, tinglyst 20. juni 1831. - Skjøte fra L.B. Irgens til Friedlieb Schjølberg på en grunnstrekning, 1841.

Skjøte fra Lars B. Irgens til smedmester Statius Hegbom, 1845.

I 1843 fikk byen en av sine mest framtredende håndverkere i smeden Statius Hegbom. Smia ble med tiden et helt mekanisk verksted som i samarbeid med Tromsø skipsverft også leverte maskinutstyr til nybygg.

Smedmester Statius Hegbom med kona Serine Moe og fem barn i 1865. Han hadde fire mann i lære som også bodde her.

Statius og Serine Hegbom, med to barn, fem lærlinger og to tjenestepiker, i 1875.

I 1885: Smedmester S. Hegbom med kona Amalie og datteren Emilie, tjenestepike Anna Christiansdatter, læreguttene Peder Paulsen, Johan Dahl og Karl Borander, smedsvenn Peder Olsen, handelsfullmektig (hos kjøpmann Nielssen) Arne Garberg med kona Henriette, hennes mor Karen Knudsen og tjenestepiken Lise Wilhelmine Eriksen, smedsvenn Knut Hansen med kona Olufine, hennes mor Grete Helene Olsen, hans mor Pernelle Olsdatter, handelsborger P.B. Rise med kona Lovise.

I 1891: Smedmester S. Hegbom med kona Amalie Constance og datteren Emelie Constance, tjenestepike Anne Regine Ingebrigtsen, læreguttene Karl Johansen og Henry Hansen, svenn Hans Olsen, P. Joh. Øyen med kona Kari og tre barn, tjenestepike Hanna Robertsen, Hans Kristensen med kona Karen Marie og tre barn, Henrik Kristensen med kona Sanna.

Skjøte fra Statius Hegbom til datteren Emilie Konstance Hegbom, 1895. – Statius Hegbom døde i 1897.

Skrivelse fra Tromsø Magistrat til Statius Hegbom hvor de meddeler at kontorfullmektig G. Kolstad er oppnevnt som verge for Hegboms datter Emilie, 1897. - Skrivelse fra Tromsø Magistrat til bankbokholder O.J. Mathisen om at han er beskikket som verge for Emilie Hegbom, 1897.

Amalie Hegbom

Amalie (f. 1846) var Statius Hegboms andre kone og hun var 27 år yngre enn ham. Hun var en driftig dame og startet "S. Hegboms privathotell" i 1894.

I 1900 bodde enke og hotellvertinne Amalie Hegbom her med stedatteren Emilie og tre tjenestejenter. I en bakbygning bodde dampskipsstyrmann Simon Berntzen med kona Ida og tre barn.

Skjøte fra O.J. Mathisen, som verge for Emilie Hegbom, til fru Amalie Hegbom, 1901.

Amalie Hegbom drev hotellet til ca. 1910 da hun solgte gården til Nicolay Thoresen og forlot byen. Et par år senere kom hun tilbake og etablerte ny drift i Fredrik Langes gate 8-10.

Nicolay Thoresen

Skjøte fra Amalie Hegbom til Nicolay Thoresen, 1911.

Da Amalie Hegbom kom tilbake og startet ny hotelldrift endret Thoresen navnet til ”Victoria” Hotell. ”Centralt og pent beliggende, hyggelige værelser, godt kjøkken, elektrisk lys og telefon paa værelserne”, (1916).

Nicolay Thoresen startet sin frukt/grønnsakforretning, hermetikk og delikatesse i 1895, en forretning som fortsatt var i drift ca. 1960.

Nic. Thoresen, frugtforretning, Astrid Helene Thoresen, tjenestepike Lydia Marie Pettersen, korp. Richard og Marianne Ulfsnes, Victoria hotel, i 1916.

Hotell ”Viktoria” ble drevet av Astrid Thoresen (1940), ”Victoria” hospits i 1957, (Nicolay Thoresen).

Nicolay Thoresen, frukt, safter, tobakk, hermetikk og delikatesser, innehaver av Victoria Pensjonat, kontordame Gudny Thoresen, maler Paul Arntzen, husmor Haldis Bentsop, båtfører Emil Berg, (1946).

Hushjelp Aslaug og husmorvikar Dagny Thoresen, (1957/66).

Skjøte fra Nicolay Thoresens dødsbo til fru Olaug Hermansen, i 1965.

Paul Figenschous Eftf.

Den gamle forretningen Paul Figenschous Eftf., pelsvareforretning, kom fra Sjøgata 2 i 1954,(disp. Olaug Hermansen). I 1965 kjøpte hun også Thoresens del og slo lokalene sammen, (1977/86), Figenschaus A/S, (1990/99).

Norkopi A/S, lyskopi, fotostat, tegneutstyr, skolemateriell, (Marit Mæhle), (1966/72), Johannes Iversen, tømmermannforretning, (1966).

Gunnar Trondsen, aut. kjøreskole, startet i 1965 da Trondsen fikk sette opp ei Sjøveganhytte i bakgården her, mot Grønnegata. Han var her til 1977, flyttet så til Prestenggata 1.

Olaug Hermansen satt i uskifte etter Bjarne Hermansen som døde i 1977.

Nord Agenturer, Jam H. Nilsen, (1996).

Møysalen (i 64a), (1999).

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1801, 1865-1910 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99