Storgata 87 (Tromsø)

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Storgata 87 i Tromsø var del av en stor eiendom, matrikkelnummer 94, som først ble delt i to i 1903, senere fikk fløyen mot torget adresse Stortorget. - Gammelt matr.nr. 94a.

Holst

Skjøte fra konsul Lorentz Skancke til kjøpmann T.B. Holst, datert 9. februar 1828, tinglyst 23. juni 1829.

Den første butikken ble bygd av Theodor Bergmann Holst i 1828. Holst var født på Røros i 1799 og fikk borgerskap i byen i 1827. Han bygde også Storgata 94. Den senere gården i 2 etasjer, (Anderson-gården,) sto ferdig i 1860.

Tyskeren Carl Oelze, gift med datter til Holst, hadde en alminnelig husholdning-, bok- og papirhandel. Han flyttet hit i 1861, men reiste fra byen i 1863.

John Aasberg Giæver drev «handel med manufaktur-, fabrikk-, isenkram- og kortevarer, kolonial- og husholdningsartikler, vin, glass, porcelain, og stentøy» fra 1867 til 1873, da flyttet han til Fredrik Langes gate 12.

Holsts forretning ble til Holst & Co fra 1859, da overtok brorsønnen Søren S. Holst. «Handel med fisk, korn, tran og ass. varer. Rederi. Agenturer. Murstensfabrikk, møllebruk, ”Beenstampe” i Dalen med 12 mann», (1869).

I 1878 gikk hele firmaet over ende. Teglverket var det eneste Søren Holst klarte å berge for egen del.

Henriksen

Skjøte fra skifteforvalteren i Holst & Cos konkursbo til J.H. Henriksen på denne og flere eiendommer, 1878.

Henriksen hadde i 1862 startet forretning på Smørtorget. I storsildårene slo han seg opp på eksport, kommisjonshandel og trelast og kjøpte da denne gården. Krisen i 1878-79 tvang ham til å innstille, men under firmanavnet Henriksen & Co jobbet han seg på nytt oppover. En intelligent og kulturinteressert mann, redaktør av Tromsøposten i flere år fram til 1883, da avisen ble et Høyreorgan.

I 1885: Joh. Henrik Henriksen med kona Anne Marie Tonning Meincke Ulich og to døtre, kontorist Frithjoff Ulich, tjenestepikene Penille Jensen og Hanns Knudsen, kjøpmann Rich. Floer med kona Anna (f. Stoltenberg) og fem barn, enke Maren Floer, tjenestepike Aletta Olsen.

Henriksen bygde den store villaen Gyldenborg oppe i Skolegata 38, også kjent som «Flottenborg». Han skal ha drevet forretning i nr. 87 helt til sin død i 1899. Anders Naalsund fortsatte handelen en tid under navnet «Henriksen & Co’s Eftf», men gikk konkurs alt i 1902. Se også Stortorget 5.

Auksjonsskjøte til kjøpmann Johan Andersson, frasolgt J.H. Henriksens konkursbo, 1896.

Garver Næsvold i Skippergata 21 leide lokaler til utsalg av lær og skomakerartikler her fra 1899 til 1904, da flyttet han til Storgata 100. Etter ham ble det bokbinderi.

Agent Arthur Mack bodde her med kona Helene og to døtre i 1900.

Holstbrygga nedenfor, ved torget, brant ned i storbrannen i 1902.

I 1902 ble eiendommen slått sammen med matrikkelnummer 223 og 303 til ett matrikkelnummer, 94. Ved delingsforretning i 1903 ble eiendommen så delt i matrikkelnummer 94a (Storgata 87) og 94b (Havnegata 1). 94b ble solgt til Tromsø kommune.

Hansen

Skjøte fra Johan Andersson til blikkenslager L. Hansen, 1910. Samtidig inngikk de en leieavtale der Andersson fortsatte i den «av ham benyttede handelsbekvemmelighet». – Hansen kom fra Storgata 88.

Ola Sørbøe starter «Tromsø Symaskin og Cykelforretning» her i 1910. I 1912 flyttet han til Kirkegata 10.

I 1910 bodde disse her: Blikkenslagermester/skipsreder Lars Georg og Ragna Sofie Hansen med fire barn, statsadvokat Ola Torvald og Rebekka Heyerdahl Grårud med fire barn, mekaniker Ole Karlsen Sørbøe, i bakbygningen bokbinder Jens Fredrik Georgsen, han hadde også verksted her.

Blikkenslager Lars Georg Hansen (1869-1944) var gift med Ragna Sofie, datter av den kjente ishavsveteranen Søren Zachariassen. Kanskje dette gjorde at han satset som reder for ishavsskuter i 1905. Etter 1. verdenskrig falt prisene og han måtte oppgi ishavsfangsten. I 1922 reiste han til USA, hvor han tok tilfeldige jobber og begynte å skrive fortellinger og reisebrev. Tilbake i Norge i 1925 sendte han noen av sine ishavshistorier til Gyldendal og året etter kom «I Spitsbergens vold». Boken ble en stor suksess, og fra da av skrev han omtrent en bok i året frem til sin død i 1944. De første bøkene fikk god kritikk, men etter hvert ble de preget av gjentakelser og klisjeer. Bøkene ble oversatt til mange språk. – Lars Hansen var også politisk aktiv i Tromsø, først for Venstre, så for Høyre, de siste årene for NS.

Leiekontrakt hvor Lars Hansen bortleier til boktrykker P. Norbye 2 butikker og 2 bakværelser og kjellerrom, for 5 år, 1914. Kontrakten ble fornyet i 1917. Peder Norbyes trykkeri kom hit fra Prestenggata 21 og han utvidet etter hvert med papir- og kortevarehandel, (1932). Norbye flyttet videre til Storgata 67 i 1936.

Leiekontrakt hvor Lars Hansen bortleier til A/L Kaffistova 2 leiligheter bestående av 6 værelser med 2 kjøkkener i 2. etg. samt 5 værelser i loftetasjen, med ytre rom, for 10 år, i 1916. Kaffistova ble her i 30 år, til 1946, før de flyttet over gaten til Storgata 92. (1984).

I 1916: Blikkenslager L. Hansen jr., «autogen sveisning av glødehoder, stempler samt alt støpt metal som er brukket», Lars Georg og Ragna Sofie Hansen, butikkbetjent Oluf Hustad, forhenværende kjøpmann Adolf Elias og Hanna Bolette Lund, enke Aslaug Magnussen, typograf Sigvart Maljord, Peder Nordbye m/ bok- & accidenstrykkeri, Tromsø bokbinderi (inngang fra Torvet), telegrafassistent Sverre Rydning Tønnesen, tjenestepikene Jenny Eriksen og Inga Olsen.

Eid av L. Hansen jr. i 1918.

Anderson

Svensken Johan Anderson kom fra Storgata 106 og overtok butikkhandelen etter Henriksen i 1896. Han var en dyktig forretningsmann. Han sluttet med kolonial før krigen, men drev sin manufaktur- og utstyrshandel fram til å bli av de betydeligste i byen. Da han døde i 1935 overtok enken Aagot og Johan jr. ( Joh. Anderson og Jennie de Winje i 1957/66), manufaktur, damekonfeksjon, (Joh. Anderson i 72/77).

P.A. Næsvold hadde utsalg i fløyen mot Torget i en periode før de flyttet inn i Storgata 98-100, ca. 1920.

Auksjonsskjøte til Tromsø Handels- og Privatbank, 1925.

Skjøte til Karl Anderson i 1925, han var eier også i 1932.

Daniel Isaksens bokbinderi, papir og kortevarer,(1936-1952 ) etabl. 1930 (i Rådhusgata 5).

Sigurd Magnussen drev skytebane ved torget, (1940).

Skiftehjemmelsbrev fra J. de Winje, Johan Andersson, Edith A. Hagen, Lisbeth Nordøy og Agnes Schmidt til enkefru Aagot Andersson på denne eiendommen og Vestregata 64, i 1936.

Skjøte fra Aagot Andersson til Johan Andersson i 1936, han var eier også i 1946.

Stortorgets papirhandel A/S, (disponent Ivar B. Larsen), (1952-1962), lege Jan Stang, lege Olav Devold, kontorsøster Elisaberth Lentz, (1957).

Lege Gustav Jakobsen, (1966/77).

Joh. Anderson lagt ned i 1978? Huset ble da restaurert og nybygd mot torget.

Posten hadde lokaler her fra 1979?

Restauranten «Arkaden», eid av Knut-Petter Tessem, ble åpnet i kjellerlokalene i 1979.

En gang rundt 1980(?) ble bygget mot Stortorget skilt ut som egen eiendom med adresse Stortorget 5.

Arkaden diskotek (KPT), (1982/90).

I 2. etg. mot torget lå «Den lille Café» fra 1979(?), (1982), Narvesenkiosk m/platebar,(1982/86).

Skifteskjøte til Sverre Johan, Erling, Lisbeth, Tore og Atle Nordøy, med ideell 1/5 til hver, i 1989.

Britannia engelsk pub, (1993), Intersport Sportshuset AS, (1999).

Intersport disponerte hele bygget til de gikk konkurs ved årsskiftet 2012/13.

Kilder

• Panteregister for Tromsø kommune.
• Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
• Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
• Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
• Grunnbok for Tromsø 1940-90.
• Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99
• Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.