Storgata 94 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 8. okt. 2018 kl. 16:05 av Einar Dahl (Samtale | bidrag) (Lagt til bilde)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Den katolske prestegården med rakettkiosken.
Foto: Einar Dahl (2017).
I 2015/16 ble taket og hele kledningen på den katolske kirka skiftet ut.
Foto: Einar Dahl (2017).
Den katolske bispegården ligger fint til ved Stortorget. Bak til venstre ser vi Rådstua, byens gamle rådhus og politistasjon, og bak den igjen reperbanen som lå der Gyllenborg skole ble bygd. Fra begynnelsen av 1890-tallet.
Foto: Ukjent.
I tidligere tider var det mye aktivitet i bispegården; her har Stortorvets bakeri utsalg i kjelleren og tannlege Devold har kontor i 2. etg. Vi legger også merke til trappa og inngangspartiet mot Storgata.
Foto: Peter Wessel Zapffe (1930-tallet).
Omkring 1960 var det fremdeles butikkvirksomhet i bispegårdens kjeller.
Foto: H.A. Brandt (1960).
Den katolske kirka ble bygd i 1861. 2013.
Foto: Stig-Lennart Sørensen

Storgata 94 i Tromsø var opprinnelig en kjøpmannsgård, men fra 1860 av har den vært den katolske misjons kirke, prestegård og skole. I lange perioder også med utleie til forretninger i kjelleren og kontorer i 2. etasje. - Gammelt matr.nr. 50.

Den katolske kirke

Våningsgården ble bygd av kjøpmann Theodor Bergmann Holst. Han fikk målebrev på tomta, datert 7. oktober 1830. Se også Storgata 87.

Skjøte fra Th. B. Holst til dr. Etienne de Djunkowski på Den katolske missions vegne, i 1860.

Den katolske kirken ble bygd i 1861.

I 1865 bodde prestene Andreas Baller og Emil Louis Peuffier her samt embedsmannen Ludvig Andreas Krogh m/familie.

Prest Charles Maitrehut, prest Ferdinand Plasse, ingeniør i Statens veivesen Anders Tygen, distriktslege James Calder Dankertsen, i 1875.

På 1870-tallet leide kjøpmann O. M. Stenestø i kjelleren på hjørnet, med kolonial, reinkjøtt og andre «markedsvarer». Til 1890-tallet?

Hans Didrik Holst åpnet i 1873 en kolonial- og manufakturhandel her før han senere flyttet til Sjøgata 35.

I 1885: 1ste prest for den katolske menighet Ferdinand Plasse, hjelpeprestene Alphonse Besson og August Blache (alle fra Frankrike), husholderske Marthe Andersen, foged Fr. Conradi med kona Emilie, Eleonore Hirsch, tjenestepike Elise Knudsen.

Sogneprest Peter Maesch med søsteren Maria som var hans husholderske,[1] begge fra Tyskland, og landhandlende Peter G. Rodum med kona Berenthine, var bosatt her i 1900.

Aschenberg

På tidlig 1900-tall tannlege Lauritz Aschenberg, som hadde startet praksis i Sjøgata 10 i 1897. Aschenberg hadde stor søkning, ikke minst av landsfolk. Han skal ha vært en uvanlig munter herre med stor omgangskrets, leder av «Tromsø Mandssangforening» i en årrekke. I 1922 druknet hans 12 år gamle sønn ved Rostad i Målselv. Sorgen preget familien, de ble dypt savnet da de reiste tilbake til fødestedet Brumunddal i 1924.

Sogneprest Henri Snoeys, husholderske Lovise Solberg, i 1910. Snoeys ble en drivende kraft i arbeidet med å få et sjømannshjem i Storgata 112.

Kirken ble restaurert i 1915. Den fikk nytt hvelv, orgelgalleriet ble senket så rosevinduet kom til sin rett. Galleribrystningen fikk ny dekor. To år senere fikk kirken ny «korsvei», 14 trerelieffer i utenlandsk arbeid som ga kirken en høytidelig stemning.

I 1916: Hardanger frugtforretning (L. Auganes), typograf Anton Julius og Jensine Elisabeth Bjering, stadslege P.G. Lie, maskinist Anton og Mathilde Olava Mjelva, vicekonsul G.H. og Adelea Blanche Naylor, sogneprest Henry Snoeys, husholderske Lovise Solberg.

Fra slutten av 20-tallet tannlege Gudleik Devold i 2. etasje, (1940/57), lege P. R. Lien, (1940), lege Ragnar Nævestad, (1940).

Hardangerfrukt i kjelleren ble etterfulgt av Stortorvets bakeri (Torleif Jensen), (1940), stadslege Johs. Borchgrevink (1932), en filial av M. Monsens bakeri i Fredrik Langes gate 7 var her i 1932.

Biskop Wember

Den 15. mai 1955 ble Johannes Wember ordinert til den første katolske biskop i Nord-Norge. Wember kom til Nord-Norge i 1939 og ble her til 1976.

Lege Oddvar Grytting, (1957), Jensens bakeri, (Agnes Jensen), (1957), Vor Frue skole, (1957/66). Den katolske skole ble opprettet allerede på 1860-tallet.

Fugler og akvarier kom hit fra Strandgata 32 i 1962, og Einar Strøm overlot driften til datteren Inger-Marie Stellander. Forretningen berget seg så vidt gjennom bybrannen i 1969 og fortsatte med lokaler inne i skolegården. Flyttet i 1979 til Austadbygget, LHL, (1977).

Biskop Goebel

Gerhard Goebel kom til Nord-Norge i 1962 og virket som prest i Tromsø og Hammerfest til han ble biskop i 1979. Etter mer enn 25 år i den stillingen døde han i Tyskland i 2006.

Biskop fra 2009 er Berislav Grgić.

Eies i dag av Den Katolske misjon.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
  • Peter og Marie Maesch, Folketellinga 1910 Fredrikstad kjøpstad
  • FT1910