Storgata 95 (Tromsø)

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Storgata 95 i Tromsø, matrikkelnummer 233, var residensen til et av de store handelshusene i sentrum før det ble Folkets hus. Etter 2001 har Perspektivet Museum disponert huset. Huset er fredet.

J.F.D. Mack

Utmålingsattest fra Finmarkens amt til Leinik og Holmboe, datert 24. mai 1828, tinglyst 1833. - Målebrev til Nicolai Blickfeldt, datert 14. jan. 1829, tinglyst 20. juni 1831.

Skjøte fra Leinik til E. og M. Holmboe, 1831. – Skjøte fra M. og E. Holmboe til Christian Holst, 1833.

Skjøte fra P. Hansen til J.F.D. Mack i 1839. – Edelig erklæring om at konsul Mack har bygget husene, 1839.

Gården ble bygd i 1838 av Johan Fr. Daniel Mack, født i Braunschweig i 1800. Empirestil. Handelshuset ble etablert i 1831. - «Skipsrederi og kommissionsforretning. Udruster export til Spitsbergen på hvalross- og kobbefangst, samt til bankerne på haakjerringfangst. Export av tran og fiskevarer. Handel med korn-, kolonial-, manufaktur- og fabrikkvarer. Etablissementer i Finmarken. Eier av trankokeri og medeier av Tromsø skibsverft» (1869).

I 1865 bodde Joh. Fr. Daniel Mack her med kona Nanna Soline, fire barn og to pleiebarn og seks ansatte. Kjøpmann Wilhelm Mack og hans kone Helene, f. Schøning, bodde her også.

Fra 1864 var sønnen Wilh. Henrik K. Mack kompanjong i forretningen. I 1873 måtte firmaet søke akkord og ga opp for godt i 1878. - J.F.D. Mack døde i 1875, sønnen i1902.

Skjøte fra skifteretten i J.F.D. Macks bo til Mack & Co, 1881.

I 1885: Kjøpmann Søren Schjelderup Holst Giæver med kona Thora (f. Wessel) og fire barn, tjenestepike Anna Norby, butikkjomfru (hos Giæver) Oline Hansen, handelsfullmektig (hos A. Ebeltoft sr.,) Fredrik Wilhelm Thue med kona Thrine Olufine (f. Dreyer), sønnen Christian Fredrik og tjenestepiken Guri Erlandsen, dreng (hos sakfører Daniel Mack) Torberg Nilsen.

Rye Holmboe

Huset ble i Mack-familiens eie til 1894 da kjøpmann Joh. Rye Holmboe kjøpte gården på auksjonsskjøte til spottpris: 24.ooo kr.

I 1900 bodde grosserer/tønnefabrikkeier Johan Rye Holmboe her med sin kone Johanne Adolfa, hun er oppført som disponent for tylvask for notfabrikk. Sammen med dem bodde fem barn. Andre beboere var overrettssakfører Carl Skaar med kona Betty og tre barn, Martine Clodius og husholderske Hansine Petrine Fredriksen.

Skaars flyttet til Parkgata 24/26 og ble etterfulgt av Jens Fabricius med familie. De kom fra Bankgata 13 etter århundreskiftet og datteren Sara, senere kjent som forfatteren Cora Sandel, bodde her til 1906.

Delingsforretning hvor en parsell ble utskilt og gitt matrikkelnummer 233b (Bispegata 1) og en parsell fikk nr. 233c (Havnegata 7), i 1902.

Eiendommen gikk helt ned til sjøen og den tilhørende brygga, notfabrikk og kontorer gikk med i storbrannen i 1902. Som ved et under lyktes det å redde Holmboes pakkhus som var fullt av tran og tomtønner. Huset fattet ild flere ganger, men med iherdig oversprøyting ble pakkhuset berget. – Etter brannen ble Bispegata regulert helt ned til sjøen i 20 meters brede og de gamle Mackbryggene (JRHs og D. Macks) ble ikke gjenoppbygd.

Kjøpmann Johan Henrik og Johanne Adolfa Rye Holmboe m/familie, tjenestepikene Marie og Helga Solberg, Johanna Holst, strikkeforretning/handel, Guri Haugseth, skoledirektør Tøger og Bolette Nissen Hagemann m/familie, kokkepike Marie Gjørv, i 1910.

Leiekontrakt hvor J. Rye Holmboe bortleier til Singer Co Symaskin A/S 9 værelser i 1. etg., kjeller, m.v. til 10. des. 1915, i 1910.

Folkets hus

Huset ble i all hemmelighet kjøpt av «Tromsø Samvirkende Arbeiderforeninger» den 19. juni 1911 og ble byens første «Folkets hus».

I 1916: Anny N. Opsahl, pelsvareforretning, Dekin, (russer), Hansine og Harriet Dekin, fabrikkformann Haagen Magnus og Else Marie Haagesen, handlende Guri Haugseth, handlende Johanne Pauline Holst, kafévertinde Oliva Magdalene Isaksen, ekspeditrice Lise Madsen, syerske Beret Nilsen, seilmaker Harald Kristian og Ivanna Karoline Pedersen, syerske Ragnhild Robertsen.

Avisa Nordlys hadde sin redaksjon her 1920-35 mens trykkeriet var i Søndre Tollbodgate 2. I 1924 kom Ingvald Jaklin inn som redaktør og ble der i over 40 år. Avisen kom ut daglig fra 1933.

Tromsø samvirkelag drev butikk i søndre del av huset i 1923-26, gikk konkurs, men gjenoppsto samme høst som Tromsø forbrukerlag og slet seg gjennom de harde 20- og 30-årene. Omsetningen økte og i 1955 kunne de flytte inn i Samvirkegården i Stortorget 1. Samtidig ble det gamle navnet gjenopptatt. (1984).

Haagen Haagensen drev Nor Mineralvandfabrikk i bakgården i 1920, han var vaktmester i Folkets Hus. Dette skal ha vært en fortsettelse av Tromsø Mineralvandfabrik. På 1930-tallet var «Nor» eid av Haakon Hepsøe i Grønnegata 102. Haagensen solgte, i tillegg til brus og alkoholfritt øl, også den russiske øltypen «kvas».

I nordenden drev Anny Opsahl (Buresund) pelsvareforretning fra 1916, senere en sigarforretning og Begravelsesbyrået A/S (1932). Etter krigen flyttet hun forretningen over i den tidligere bårstua til nr. 95, Bispegata 3.

Det brøt ut brann i Folkets hus i sept. 1932, mot verdensteateret. Det brant friskt, men man klarte å slukke.

Samfunnskaféen

Odd Johannesen drev Farveutsalg AS her fra 1930-årene, (Johannessens Farvehandel i 1946), fram til 1955. Da ble hele 1. etg. overtatt av Samfunnskaféen, i 1956. De drev til 1989, da ble etasjen delt med Gjøa pub i nord og mathuset Fram i sør.

Birgers gatekjøkken, (1986/90), Folkets hus, (1990/99), Mathuset Fram, (1990/99), Gjøa pub, (1990/99), Tromsø og omegn travlag, (1990).

I 2001 ble huset annonsert til salgs, men da gikk Tromsø kommune inn som leietaker og etablerte Perspektivet Museum.

Kilder

• Panteregister for Tromsø kommune.
• Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
• Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
• Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
• Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99
• Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.