Storhamar

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 4. sep. 2012 kl. 13:16 av Aslak Kittelsen (samtale | bidrag) (lagrer artikkelskisse)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Storhamar er et område på Hamar. Det hørte til Vang kommune fram til 1946.

Middelalderen

  • Hamarkaupangen lå her i middelalderen - 1153 ble bispedømmet opprettet i forbindelse med kardinal Nicholas Breaksperes besøk i Norge.
  • Det er usikkert når byen ble anlagt, men arkeologiske funn og historiske kilder antyder at det skjedde rundt tiden for kristningen av Norge, mot slutten av vikingtiden. Det eldste funnet er to mynter fra omkring 1050. Den ene er merket med Haralds rex, og den andre med Olafr á Hamarkaupangr. Sistnevnte er antagelig myntmesteren. Den dag i dag ligger Olav Myntmesters gate i området.(Sandberg, oppslagsord «Olav Myntmesters gate».)
  • Hamardomen sto ferdig...
  • de fleste gatene i området har med Hamar i middelalderen å gjøre, svært mange er oppkalt etter tidligere Hamar-biskoper

Reformasjonen

  • Bispedømmet fikk ved reformasjonen felles biskop med Oslo, og etter noen år ble området formelt innlemmet i Oslo stift.
  • «Etter reformasjonen ble Storhamar inndratt under kronen og ble lensherreresidens.» (SNL)
  • «1640 ble den overdratt til Hannibal Sehested som adelig setegård. 1651–75 var den igjen kongens eiendom». (SNL)
  • Krigen 1563-1570 (Nordiske sjuårskrigen) - 1567 kom svenskene og brant ned borgen og domen.

1700-tallet til i dag

  • Rundt år 1700 ble Storhamar gard anlagt.
  • «...deretter har den hatt en rekke private eiere, bl.a. generalmajor Erik Anker (1832–47) og familien Sandberg (fra 1876).» (SNL)
  • «Mye av eiendommen ble utstykket i 1850-årene, da gården tilhørte et britisk selskap...» (SNL)
  • avsto område til den nye Hamar-byen i 1849 - ca. 200 mål - to husmannsplasser
  • «Hovedbygningen er oppført 1940 etter at den tidligere bygningen fra ca. 1860 var ødelagt av brann. Den hadde i sin tur erstattet en enda eldre hovedbygning fra ca. 1720.» (SNL)
  • «Sommeren 1949 kjøpte Hamar vel 200 mål av Storhamar. Kjøpet omfattet Storhamarjordet, Stormyra og det som hittil sto igjen under Storhamar gård av Bondesvea og Åmålsrud.» (Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 185)
  • Rundt 1950: «På Bispen og Storhamarjordet, der bebyggelsen på denne tida var mer konsentrert langs Storhamargata og Bispegata og ellers glissen, bodde relativt flere folk i de øvre sosiale statusgruppene enn gjennomsnittlig for byen som helhet.» (Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 208)
  • Forts.: «Flere lektorer ved katedralskolen og andre i frie yrker hadde hus og hjem her. Det hadde også enkelte industriledere ved bedrifter i nabolaget i vest, Martodden, likeens en og annen representant for lederskapet i industri- og handelsbedrifter i bysentrum. Dessuten bodde det noen håndverksmestre i dette strøket. Lensmannen i Vang hadde hus her ei tid. Det hadde også en av sorenskriverne. Jernbaneansatte, arbeideraristokratiet på Hamar, var også representert. De var med og ga dette nabolaget et preg av høyere status enn gjennomsnittlig for byen.» (Gjerdåker, Stiftstad og bygdeby, side 208)

Referanser


Kilder