Stortårnet (Fredriksten): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (layout og snåtteri) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Stortårnet''' på [[Fredriksten festning]] er en liten [[tårnfestning]] beliggende sør for festningen, mellom denne og [[Overberget fort]]. Fortet ble anlagt som et av de [[detasjerte verker]] til Fredriksten, trolig etter ordre fra stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve|Gyldenløve]] under hans besøk i [[1662]]. Anlegget består av selve kanontårnet med plass for kanoner og dekningsrom, en innemurt gårdsplass og [[kontreeskarpe]] og [[glacis]]. | '''[[Stortårnet]]''' på [[Fredriksten festning]] er en liten [[tårnfestning]] beliggende sør for festningen, mellom denne og [[Overberget fort]]. Fortet ble anlagt som et av de [[detasjerte verker]] til Fredriksten, trolig etter ordre fra stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve|Gyldenløve]] under hans besøk i [[1662]]. Anlegget består av selve kanontårnet med plass for kanoner og dekningsrom, en innemurt gårdsplass og [[kontreeskarpe]] og [[glacis]]. | ||
== Historikk == | == Historikk == | ||
Fortet ble anlagt etter store sprengningsarbeider i 1682, oppført med lokal bruddsten og «blåsten» fra [[Kommersøya]] til murhjørner og dekorative detaljer. Året etter ble fortet ferdig med jordfylling og takbatterier over hvelvene. De hvelvede rommene ble utstyrt med ildsteder, skorstener, vinduer og innredning. I [[1687]]-[[1691]] ble det bygget et palisadert [[ravelin]] foran porten, dette ble senere utvidet og istandsatt med en bankett for et [[batteri]]. Batteriet deltok i kampene under [[Karl XII|Karl XII’s]] angrep i [[1718]]. På 1700-tallet kom det forslag om at anlegget burde demoleres, i stedet ble det satt i verk reparasjoner og utbedringer på slutten av 1700-tallet. Etter unionen med [[Sverige]] mistet også Stortårnet sin betydning, og det ble brukt som kruttmagasin, senere ble det bruk av Underoffisersskolen. | |||
Fortet ble anlagt etter store sprengningsarbeider i 1682, oppført med lokal bruddsten og | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* [http://www.verneplaner.no/?f=fredriksten&k=9.3&id=40048&a=6#sidetopp Verneplan for Fredriksten festning, Forsvarsbygg 2006] | |||
* | * C. O. Munthe: Fredrikshalds historie til 1720 | ||
*C. O. Munthe: Fredrikshalds historie til 1720 | |||
* Norske minnesmerker, Halden, festningen og byen, Riksantikvaren 1963 | * Norske minnesmerker, Halden, festningen og byen, Riksantikvaren 1963 | ||
Sideversjonen fra 4. feb. 2010 kl. 10:55
Stortårnet på Fredriksten festning er en liten tårnfestning beliggende sør for festningen, mellom denne og Overberget fort. Fortet ble anlagt som et av de detasjerte verker til Fredriksten, trolig etter ordre fra stattholder Gyldenløve under hans besøk i 1662. Anlegget består av selve kanontårnet med plass for kanoner og dekningsrom, en innemurt gårdsplass og kontreeskarpe og glacis.
Historikk
Fortet ble anlagt etter store sprengningsarbeider i 1682, oppført med lokal bruddsten og «blåsten» fra Kommersøya til murhjørner og dekorative detaljer. Året etter ble fortet ferdig med jordfylling og takbatterier over hvelvene. De hvelvede rommene ble utstyrt med ildsteder, skorstener, vinduer og innredning. I 1687-1691 ble det bygget et palisadert ravelin foran porten, dette ble senere utvidet og istandsatt med en bankett for et batteri. Batteriet deltok i kampene under Karl XII’s angrep i 1718. På 1700-tallet kom det forslag om at anlegget burde demoleres, i stedet ble det satt i verk reparasjoner og utbedringer på slutten av 1700-tallet. Etter unionen med Sverige mistet også Stortårnet sin betydning, og det ble brukt som kruttmagasin, senere ble det bruk av Underoffisersskolen.
Kilder og litteratur
- Verneplan for Fredriksten festning, Forsvarsbygg 2006
- C. O. Munthe: Fredrikshalds historie til 1720
- Norske minnesmerker, Halden, festningen og byen, Riksantikvaren 1963