Stortinget: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(bildetekst Løvebakken)
Linje 1: Linje 1:
'''Stortinget''' er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble parlamentarismen innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen.  
'''Stortinget''' er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har 169 representanter, som velges fylkesvis i [[stortingsvalg]] hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i [[1814]] gjennom [[Grunnloven]] som ble vedtatt av [[Riksforsamlingen]]. Da Norge senere samme år kom i [[personalunion]] med [[Sverige]] fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I [[1884]] ble parlamentarismen innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen.  
[[Bilde:Løvebakken Stortinget 2006.jpg|thumb|Løvebakken. Brukes også, i overført betydning, som en betegnelse på Stortinget og dets arbeid]]
[[Bilde:Løvebakken Stortinget 2006.jpg|thumb|Løvebakken. Begrepet brukes også, i overført betydning, som en betegnelse på Stortinget og dets arbeid.]]
==Møtesteder==
==Møtesteder==



Sideversjonen fra 12. feb. 2012 kl. 17:25

Stortinget er Norges lovgivende nasjonalforsamling. Den har 169 representanter, som velges fylkesvis i stortingsvalg hvert fjerde år. Forsamlingen ble etablert i 1814 gjennom Grunnloven som ble vedtatt av Riksforsamlingen. Da Norge senere samme år kom i personalunion med Sverige fortsatte Stortinget å møtes, om enn med mindre makt enn forsamlingen var tiltenkt i Grunnloven. I 1884 ble parlamentarismen innført, noe som styrket Stortingets posisjon i forhold til regjeringen.

Løvebakken. Begrepet brukes også, i overført betydning, som en betegnelse på Stortinget og dets arbeid.

Møtesteder

Utdypende artikkel: Stortingsbygningen

Det første Storting møttes på Christiania lærde Skole (Katedralskolen) i Oslo, i Dronningens gate 15, en bygning som nå er revet. Dette lokalet ble brukt fra til 1854. Deretter fulgte noen år i Universitetets Gamle festsal.

Allerede fra 1836 hadde det blitt planlagt en egen bygning til Stortinget, ettersom møtesalen på Katedralskolen var for liten. Hele tolv tomter ble vurdert før regjeringen bestemte at det skulle bygges bak Slottsparken. Men dette ble ikke fulgt opp, og regjeringen kjøpte i stedet tomten der Stortingsbygningen ligger i dag. I 1857 ble dette godkjent av Stortinget.

Det ble utlyst en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Forslaget ble allikevel ikke brukt, fordi mange ikke var fornøyd. Bygningen de hadde tegnet hadde trekk som minnet om nygotiske kirkebygg, en stil Schirmer og von Hanno er kjent for. Svensken Emil Victor Langlet kom med et forslag, men heller ikke dette vakte stor begeistring. Den danske arkitekten Christian Hansen ble oppfordret til å komme med et forslag, men heller ikke dette fikk anerkjennelse. Til slutt gikk Langlet av med seieren, da Stortinget den 18. mai 1860 vedtok med 59 mot 47 stemmer å gå for hans tegning. Byggingen startet samme år, og 5. mars 1866 ble Stortingsbygningen innviet. Med unntak av krigsårene 1940–1945 har dette vært Stortingets møtested siden.

Litteratur

Eksterne lenker