Stortingsvalget 1900

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Stortingsvalget 1900 ble gjennomført høsten 1900. Det var et indirekte valg til det 50., 51. og 52. ordentlige storting, og det første valget som ble gjennomført med allmenn stemmerett for menn. Venstre ble noe svekka i valget, men beholdt sitt klare flertall på Stortinget.

Valgordning

Valgtingene ble holdt i prestegjeldene og kjøpstedene. Der ble det utpekt valgmenn, som så møttes på valgmannsting for å utpeke stortingsrepresentantene. Dette ble det nest siste stortingsvalget som ble gjennomført som indirekte valg. Det ble utpekt 3582 valgmenn i de 431 landdistrikene, og 2015 valgmenn i de 39 byene. På valgmannstingene utpekte man på amtsnivå to til fem representanter, og i byene én, to eller fire representanter. Valgtingene ble gjennomført i perioden 20. august til 10. september. Dette var en kortere periode enn i noe tidligere stortingsvalg. Valgmannstingene ble gjennomført mellom 27. august og 22. oktober.

Valgmannstingene i Smålenenes amt og Søndre Bergenhus amt ble underkjent. Disse ble gjennomført på ny henholdsvis 1. november 1900 og 19. april 1901. Til tross for at det drøyde med disse to amtene, ble det 50. ordentlige storting konstituert allerede den 11. oktober 1900. Dette er rekordtidlig; normalt ble Stortinget konstituert først i februar året etter. En årsak ser ut til å være at Venstre beholdt sitt klare flertall, slik at det i praksis ikke var noe konstitusjonelt hinder for å samle Stortinget selv om to amt mangla. Valgene i Smålenene og Søndre Bergenhus (tilsvarende de tidligere fylkene Østfold og Hordaland) ble dermed i praksis en slags suppleringsvalg.

Valgstreik

I Haugesund ble det for andre gang gjennomført valgstreik. Denne var fullstendig; ikke én stemme ble avgitt i byen. Bakgrunnen var en protest mot den såkalte bondeparagrafen, § 57 i Grunnloven. Den sa at landdistriktene skulle utpeke dobbelt så mange representanter som byene. Det mange i byene reagerte på var at balansen mellom by og land hadde endra seg kraftig, slik at byene ble underrepresentert. Også i en rekke andre byer var det valgstreik, men da ikke så fullstendig som i Haugesund. For eksempel ble det bare avgitt 37 stemmer i Drøbak (som var klassifisert som ladested og dermed stemte sammen med kjøpstaden Moss)

Først i 1952 ble denne paragrafen fjerna. I stedet ble byene lagt inn i fylkene de naturlig tilhørte, og det ble laget en modell der antallet representanter avgjøres av en kombinasjon av folketall og areal i det enkelte fylke. Antallet mandater fra de enkelte fylker justeres også jevnlig.

Stemmerett og valgdeltakelse

I 1898 ble det innført allmenn stemmerett for menn. Kravet var at man var mann og over 25 år; det tidligere kravet til eiendom eller inntekt av en viss størrelse bortfalt. Dermed økte antall stemmeberettigede kraftig. Samtidig var det noen begrensninger, hvorav den viktigste var at mottaker av offentlig fattighjelp fikk sin stemmerett suspendert. De kunne få den tilbake ved å betale tilbake beløpet de hadde mottatt, noe som for mange var umulig.

I tall førte denne endringa til at antallet stemmerettskvalifiserte økte fra 238 115 i 1897 til 440 174 i 1900. I tillegg fjerna man kravet om at man måtte la seg oppføre i valgmanntallet og avlegge ed til Grunnloven. I 1897 var det 195 956 menn som var oppført i valgmanntallet og dermed var stemmeberettiga; i 1900 økte tallet til 440 174 og var altså identisk med antall stemmerettskvalifiserte.

23 582 personer hadde fått stemmeretten suspendert. Det er ikke angitt årsaker i statistikken; ved siden av det å ha mottatt fattighjelp kan dette også gjelder personer med psykisk utviklingshemming eller andre utfordringer.

Valgdeltakelsen var den lavest i noe stortingsvalg så langt. Det ble avgitt 238 617 stemmer, hvilket tilsvarer 54,21 % av de stemmeberettiga. I 1897 var valgdeltakelsen på hele 85,33 % av de stemmeberettiga. Hvis man justerer for det at man den gang måtte aktivt skrive seg inn i valgmanntallet og i stedet sammenlikner med antall stemmekvalifiserte i 1897, var deltakelsen da på 70,32 %. I begge valg var deltakelsen noe høyere i byene enn på landet.

Programmer og partier

Det ble i dette valget lagt fram fem valgprogram. Mens de tidligere kunne ha nokså uklare navn, ble de i dette valget omtalt tydelig med partinavn. De som stilte til valg var:

Valgresultat

Som i forrige valg er det noen uklarheter omkring andel av stemmene, på grunn av uklare forhold omkring listefellesskap og uavhengige kandidater.

  • Venstre fikk 54 % av stemmene, en økning på 1,3 prosentpoeng. De fikk 77 mandater, en nedgang på 2 fra forrige valg.
  • Høyre fikk 40,8 % av stemmene, en nedgang på 5,9 prosentpoeng. De fikk 31 mandater, en økning på 6 fra forrige valg.
  • Moderate Venstres andel av stemmene er uklar. De fikk 6 mandater, en nedgang på 4 fra forrige valg.
  • Arbeiderpartiet fikk 3 % av stemmene, en økning på 2,4 prosentpoeng. De fikk heller ikke denne gang noen mandater.
  • Andre kandidater (arbeidssamfunnene og uavhengige) fikk 2,2 %, og ingen mandater.

Som i tidligere valg slo valgsystemet ut slik at det ikke er helt samsvar mellom andel stemmer og andel av mandatene. Venstre fikk en høyere andel av stemmene og færre mandater; Høyre hadde en markant nedgang i andel av stemmene, men fikk flere mandater.

Arbeiderpartiets mangel på suksess kan til dels kobles til suspendering av stemmeretten for mottakere av fattighjelp. Men antallet suspenderte er ikke nok til å forklare at de selv i 1900, med allmenn stemmerett for menn, ikke fikk noen mandater. Det ser ut til at rekrutteringa i og bevisstgjøringa av arbeiderklassen var mangelfull. Det ble avgitt en god del flere stemmer enn i 1897, men den lave valgdeltakelsen har trolig vært til stor ulempe for Arbeiderpartiet. At arbeidersamfunnenes kandidater også kan ha fanga opp en del stemmer som ellers ville gått til Arbeiderpartiet kan også ha bidratt til at partiet heller ikke denne gang kom inn på Stortinget. Dette skulle bli det siste stortingsvalget der Arbeiderpartiet ikke vant noe mandat.

I og med at Venstre beholdt sitt flertatt på Stortinget, ble Johannes Steens andre regjering sittende etter valget. Den ble i løpet av perioden, våren 1902, erstatta av Otto Blehrs første regjering, som også var en ren venstreregjering.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Stortingsvalget_1900&oldid=1657871»