Stortingsvalget 2021

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Stortingsvalget 2021 skal gjennomføres i september 2021. Når denne artikkelen blir påbegynt i januar 2020 er det vanskelig å si noe konkret om selve valget, men det som er klart er at det blir et svært spesielt valg med tanke på valgkretsene. Som følge av regionreformen 2014–2018 er det ikke lenger nitten fylker, men elleve. I og med at Grunnlovens § 57 slår fast at det skal være nitten valgdistrikt ved stortingsvalg er det dermed ikke lenger mulig å bruke eksisterende fylker som valgdistrikter. Det ble også foretatt flere kommunesammenslåinger som krysser gamle fylkesgrenser, der kommunene ble overført til et nytt fylke.

Valgordning

Per januar 2020 er tilstanden den at man etter Grunnloven må ha nitten valgdistrikter, og dermed brukes de tidligere fylkene. Dette gjelder også Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, som ble slått sammen før de andre.

Mandattall regnes ut ved hjelp en en formel som tar hensyn til folketall og areal. Det gjøres ny utregning hvert åttende år, og det skulle uansett gjennomføres en slik utregning i 2020. I og med at enkelte kommuner er sammenslått på tvers av gamle fylkesgrenser må disse plasseres i ett av fylkene; det vil være svært uhensiktsmessig å dele eksisterende kommuner mellom valgdistrikter. Dette påvirker både areal og folketall, og kan gi et visst utslag i mandatfordelinga.

En utredning om ny valgordning med nye distrikter skal være ferdig våren 2020. Da vil det være mulig for Stortinget å vedta den og nødvendige endringer i Grunnloven før valget i 2021, og deretter å gjenta vedtak om grunnlovsendring i stortingsperioden 2021–2025. Ny ordning kan da være på plass til valget i 2025.

Fylkesvalgstyrene utnevnes av de eksisterende fylkene, og en del av dem vil dermed ha ansvar for flere valgdistrikt. Dette vil føre til behov for ekstra opplæring i forkant, for å sikre et riktig valgresultat.

I og med at kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 ble gjennomført med nye fylker og kommuner som valgkretser, er partienes fylkesorganisasjoner i stor grad sammenslått allerede. Hvordan dette skal håndteres i valgkampen vil være opp til de enkelte partiene. Her vil trolig holdningene til de nye fylkene spille en stor rolle; partier som er motstandere av reformen kan se dette som en anledning til å framheve de tidligere fylkenes særart, mens tilhengere av reformen i større grad vil forsøke å drive en felles valgkamp. Per 2020 forventes det at nettopp fylkes- og kommunesammenslåinger vil bli en viktig sak i dette valget.

Ny fylkestilhørighet

Ny fylkestilhørighet ble fastsatt i forskrifter om sammenslåing av kommunene. Da disse er godkjent av Stortinget ligger de fast, selv om det gjenstår arbeid med å regne ut mandattall. Lista er sortert etter navnene på kommunene som endrer tilhørighet.

Kilder og litteratur