Stortingsvalget 2021
Stortingsvalget 2021 skal gjennomføres mandag 13 september 2021. Valget avholdes i 19 valgdistrikter fordelt på de 11 nye fylkeskommunene.
Valgdistriktene vil i all hovedsak følger den gamle fylkesstrukturen, men det har forekommet noen endringer som følge av regionreformen 2014–2018. Disse kommunene vil inngå i valgdistriktet i det nye fylket det tilhører.
Valgordning
Per januar 2020 er tilstanden den at man etter Grunnloven må ha nitten valgdistrikter, og dermed brukes de tidligere fylkene. Dette gjelder også Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, som ble slått sammen før de andre.
Mandattall regnes ut ved hjelp en en formel som tar hensyn til folketall og areal. Det gjøres ny utregning hvert åttende år, og det skulle uansett gjennomføres en slik utregning i 2020. I og med at enkelte kommuner er sammenslått på tvers av gamle fylkesgrenser må disse plasseres i ett av fylkene; det vil være svært uhensiktsmessig å dele eksisterende kommuner mellom valgdistrikter. Dette påvirker både areal og folketall, og kan gi et visst utslag i mandatfordelinga.
En utredning om ny valgordning med nye distrikter skal være ferdig våren 2020. Da vil det være mulig for Stortinget å vedta den og nødvendige endringer i Grunnloven før valget i 2021, og deretter å gjenta vedtak om grunnlovsendring i stortingsperioden 2021–2025. Ny ordning kan da være på plass til valget i 2025.
Fylkesvalgstyrene utnevnes av de eksisterende fylkene, og en del av dem vil dermed ha ansvar for flere valgdistrikt. Dette vil føre til behov for ekstra opplæring i forkant, for å sikre et riktig valgresultat.
I og med at kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 ble gjennomført med nye fylker og kommuner som valgkretser, er partienes fylkesorganisasjoner i stor grad sammenslått allerede. Hvordan dette skal håndteres i valgkampen vil være opp til de enkelte partiene. Her vil trolig holdningene til de nye fylkene spille en stor rolle; partier som er motstandere av reformen kan se dette som en anledning til å framheve de tidligere fylkenes særart, mens tilhengere av reformen i større grad vil forsøke å drive en felles valgkamp. Per 2020 forventes det at nettopp fylkes- og kommunesammenslåinger vil bli en viktig sak i dette valget.
Ny fylkestilhørighet
Ny fylkestilhørighet ble fastsatt i forskrifter om sammenslåing av kommunene. Da disse er godkjent av Stortinget ligger de fast, selv om det gjenstår arbeid med å regne ut mandattall. Lista er sortert etter navnene på kommunene som endrer tilhørighet.
- Jevnaker i Oppland er overført til Viken fylke. Grensa er justert slik at den ligger i Buskerud valgdistrikt.
- Halsa i Møre og Romsdal er slått sammen med Hemne og en del av Snillfjord i Sør-Trøndelag til Heim kommune i Trøndelag fylke. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Sør-Trøndelag valgdistrikt.
- Hornindal i Sogn og Fjordane er innlemma i Volda i Møre og Romsdal. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Møre og Romsdal valgdistrikt.
- Hurum i Buskerud er innlemma i Asker i Akershus. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Akershus valgdistrikt.
- Leksvik i Nord-Trøndelag er slått sammen med Rissa i Sør-Trøndelag til Indre Fosen kommune i Trøndelag fylke. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Sør-Trøndelag valgdistrikt.
- Lunner i Oppland er overført til Viken fylke. Grensa justeres slik at den ligger i Akershus valgdistrikt.
- Rindal i Møre og Romsdal er overført til Trøndelag fylke. Grensa justeres slik at den ligger i Sør-Trøndelag valgdistrikt.
- Rømskog i Østfold er innlemma i Aurskog-Høland i Akershus. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Akershus valgdistrikt.
- Røyken i Buskerud er innlemma i Asker i Akershus. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Akershus valgdistrikt.
- Svelvik i Vestfold er innlemma i Drammen. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Buskerud valgdistrikt.
- Tjeldsund i Nordland er slått sammen med Skånland i Troms til nye Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark fylke. Grensa justeres så hele kommunen ligger i Troms valgdistrikt
Disse endringene medfører endring i både folketall og areal, som er de to faktorene som brukes for å regne ut hvor mange repesentanter hvert valgdistrikt skal ha på Stortinget. Tidligere var antall mandater nedfelt i Grunnloven, men siden 2003 har fordelinga bliltt gjort administrativt av Kommunal- og regionaldepartementet. Det gjøres hvert åttende år, og i og med at det er planlagt en ny utregning i forkant av stortingsvalget 2021 blir dette ivaretatt uten at det må gjøres lovendringer.
Kilder og litteratur
- Valgdistrikt og listeforslag ved Stortingsvalget 2021, Valgdirektoratet, 9. oktober 2020
- Valgdistriktene i Forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften), Lovdata.
| Forgjenger: Stortingsvalget 2017 |
Stortingsvalg (2021–)
|
Etterfølger: Stortingsvalget 2025 |