Brannen ved Strømmen Trævarefabrik 1919: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategorisert)
(Lagt inn kategori.)
Linje 61: Linje 61:
[[Kategori:1919]]
[[Kategori:1919]]
[[Kategori:Trevarefabrikker]]
[[Kategori:Trevarefabrikker]]
[[Kategori:Strømmen Trævarefabrik]]
{{bm}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 24. sep. 2019 kl. 19:01

Strømmen Trævarefabrik panorama 1905
Foto: Ukjent/Kent Jensby Sørensen
Strømmen Trævarefabirk 1915. Bildet viser området nord for brua, der det aller meste ble rasert.
Foto: Ukjent/MiA
Strømmen Trævarefabrik assuransekart 1900.jpg
Foto: Ukjent/Strømmen Trævarefabrik
Strømmen Trævarefabrik kart søndre del 1919. Fargelagte bygninger var intakte etter brannen.
Foto: Ukjent/Strømmen Trævarefabrik
Annonse fra salgsrepresentant i Nederland 2.
Foto: Ukjent/Annonse

Det er ikke så ofte en minnes branner, men det finnes unntak. Det er vel nok å nevne bybrannen i Ålesund 1904 og bybrannen i Lillestrøm 1906. Historien om Strømmen Trævarefabriks katastrofebrann 28. mai 1919 er også vel verdt en omtale – den var ødeleggende både for bedriften og for området rundt.

Brannen brøt ut onsdag 28. mai kl 16.45 i snekkerbygningen, der bedriftens elektriske inntak befant seg. Ilden fikk god næring i det tørre treverket, og etter en times tid var alle bygninger nord for Trevarebrua overtent. Vitale avdelinger som høvleriet, snekkeravdelingen, møbel- og malerverksteder var tapt, det samme gjaldt store mengder trelast som lå klart for å inngå i produksjonen.

Bygningsmassen på sørsiden av brua var intakt: Tømmermannsbygningen (dvs. montasjehallen), kontoret, smia, turbinen og lagerhaller var uskadet. Bedriftens anlegg ved Skjærva sag lå en kilometer unna og ble ikke berørt.

Sterk vind

Værsituasjonen var ugunstig – det blåste en kraftig nordvestlig vind som etter hvert dreide til vest. Dett skapte vansker for slukking både innenfor og utenfor fabrikkområdet. Gnistregnet var enormt, og situasjonen ble snart kritisk.

Store mannskapsstyrker

Mangel på vann ble en kritisk faktor. Bedriftens eget brannvesen trådte straks i aksjon, og slanger kom raskt på plass. Etter hvert ble flere slukkemannskaper tilkalt:

  • Lillestrøm brannvesen nådde fram først.
  • Fra Kjellers stab av flygere og mekanikere kom 80 mann
  • Fra underoffiserskolen kom 50 mann
  • Lahaugmoen sendte 50 mann i «springmarsj», de brukte 25 minutter på de sju kilometerne
  • Til sist ankom 10 mann fra Kristiania brannvesen med dampsprøyte for å bistå med etterslokkingen.

Mannskapene holdt det gående i 20 timer. Da var det reddet det som reddes kunne, og brannen var under kontroll.

Antennelser utenfor bedriftsområdet

Den voldsomme vinden førte til en kritisk gnistspredning både for den nære og fjernere bebyggelsen. Det foreligger ikke sikre opplysninger om antall bolighus som ble flammenes rov, men det ser ut til at det begrenset seg til 2-3 hus. Verre var det med Søndre Stalsberg og Sagdalen skoles nybygg.

Stalsberg Søndre

Stalsberg Søndre ligger hele 500 meter øst for brannstedet. Like fullt skjedde det at både hovedbygning og driftsbygning ble antent og brant ned til grunnen. Det er nevnt at det i dette tilfellet kom «brennende flak» som førte til rask antenning og katastrofale branner. Et visst plaster på såret kan det kanskje kalles at Strømmen Trævarefabrik fikk i oppdrag å føre opp nye bygninger i 1920, med bedriftens arkitekt Olav Olson som utførende.

Sagdalen skole

Skolens staselige nybygg var i mai 1919 nesten ferdig, men det gjensto blant annet å legge på takstein. Det ble derfor særdeles kritisk når den store takflaten ble utsatt for det intense gnistregnet. Det berettes om stor innsats fra militære mannskaper fra Lahaugmoen, men også frivillige skal ha deltatt. De grep fatt i alt fra feiekoster, grankvister, tepper og annet de hadde for hånden, og heldigvis maktet de å redde bygningen. Over inngangsdørene kan vi fortsatt glede oss over tallene 1919 i smijern, selv om undervisningen ikke kom i gang før rett over nyttår i 1920.

Strømmen Trævarefabriks seneste år

Fabrikken befant seg midt i en hektisk periode, men brannen ga bedriften en knekk som selvsagt var vanskelig å takle. Forsikringen viste seg å være for liten, og konjunkturene kort etter første verdenskrigs avslutning var vanskelige både på hjemme- og utemarkedene. Man holdt det gående ennå i ti år, men i 1929 var konkursen et faktum.

I noen få år leide de tidlige ansatte Oscar Winblad og Karl Wittenberg lokaler av fabrikken, og drev sitt eget firma som produserte dører og vinduer. Men i 1935 ble grunnen og påstående bygninger kjøpt av malermester Carl Waagaard fra Oslo, og samme år startet han Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri A/S. De leverte kjente produkter som Viktoria VippeVinduet og Strømmen Heve/Skyvedør, men ferdighuseventyret på Strømmen var slutt.

Kilder

  • Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
  • Stefferud, Alf og Bunæs, Steinar: Strømmen. Historier om stedet og folket. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2006. 192 s. ISBN 978-82-997416-0-6
  • Stefferud, Alf og Bunæs, Steinar: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008. 252 s. ISBN 978-82-997416-2-0
  • Bunæs, Steinar: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2010. ISBN 978-82-997416-6-8