Strømmen kino

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 2. jan. 2020 kl. 15:58 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune]] [[Kategori:Skedsmo»)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Folkets Hus Strømmen 1930
Mens det gamle Folkets Hus fortsatt sto het huset Samfundsbygningen. Foto 1939.

Strømmen kino ligger i Skedsmo kommune. Den første kinodriften i Strømmen ble startet i 1920-årene i Folkets Hus fra 1911. Kinodriften gikk rimelig greit en tid framover, men etter en tid begynte det å bli dårlig både med filmtilbudet og publikumsbesøket. I stumfilmenes tid var det viktig å ha musikk, vanligvis var det piano som ble brukt. En mann ved navn Werner ble engasjert, men også dette ble det misnøye med, og til slutt var det ikke mulig å drive lenger.

Ny kino med vakre veggmalerier

I 1936 var det klart for innvielsen av den nye Samfundsbygningen. I det nye huset ble det fra starten innrettet kino med 502 sitteplasser i sal og galleri. Kinoen ble raskt kjent som kinoen med de usedvanlige veggmaleriene. Utsmykningen ble utført av maleren Oliver Nerland (1881-1960). Nerland var en erfaren teatermaler og hadde sin virksomhet ved Nationaltheatret fra 1918-1935, senere var han ved Centralteateret, Det Nye Teater og Edderkoppen teater. Nerland begynte sitt arbeid i slutten av 30-tallet og var ferdig ved starten av andre verdenskrig.

Veggdekorasjon vest i Strømmen kino, utført av maleren Oliver Nerland (1881-1960). Foto Børre Høstland.
Veggdekorasjon øst i Strømmen kino, utført av maleren Oliver Nerland (1881-1960). Foto Børre Høstland.

På den ene veggen er temaet norsk historie fra sagakonger, Petter Dass, Tordenskiold, Ludvig Holberg, Johan Herman Wessel, Camilla Collett, Henrik Wergeland og guden Odin på sin hest Sleipner. På den andre veggen fortsetter gresk mytologi fra etasjen under til kjente oppfinnere gjennom tidene som Newton, Watt, Stephenson, Franklin, Ampère, Edison og andre.

På bakveggen finnes silhuetter av styret i Folkets hus og skygger av kinovakter fra 1937-39. Kinosalen representerer et fint stykke kunstverk som det er viktig å sikre for kommende generasjoner av Strømmens innvånere.

Lange køer

De lange køene foran kinoen, spesielt for barneforestillingen som kun ble vist en gang i uken, på søndag kl 17. Da var det først billettkø som kunne strekke seg helt bort til Strømmen Sparebank. Når billettene var kjøpt var det å stille seg opp i inngangskøen som gikk langs bygningens fasade i motsatt retning, som regel lenger enn fasadens lengde.

Kinostreik i Lillestrøm ga mer besøk på Strømmen

Under andre verdenskrig vakte det misnøye at tyske soldater gikk for halv pris på Lillestrøm kommunale kino, og at de aldri brydde seg om å stå i kø. Da noen soldater i november 1941 gikk rett forbi køen ble de irettesatt av kinosjefen. Tyskerne tilkalte politiet, kinosjefen ble fengslet og han ble umiddelbart avskjediget. Denne hendelsen fikk en illegal avis til å oppfordre til kinostreik, og dette ble fulgt opp. Etter dette var det nesten bare tyskere og nazister på kinoen. Når lillestrømlingene ville på kino, dro de heller til Strømmen hvor kinoen var privat, og den unngikk dermed innblanding fra okkupasjonsmakten. Les mer om dette under Lillestrøm kommunale kino.

Bygningsmessige endringer

Det gamle Folkets Hus fra 1911 ble revet i 1960, og samtidig ble Samfundsbygningen omdøpt til Folkets Hus. Den opprinnelige kinosalen ble i 1980-årene avdelt i to etasjer slik at deler av veggmaleriene havnet i gullsmedforretningen på gateplanet, dette gjaldt skip med havfruer fra gresk mytologi. I det gjenstående kinolokalet er det meste av veggmaleriene bevart i sin originale utførelse. Senere er Folkets Hus påbygd med en boligdel som kalles Strømmen Torg, samt et mellombygg som huser Skedsmo Bibliotek.

Strømmen Filmklubb

I 2009 ble prosjektet Filmklubb i Strømmen etablert som ett av flere tiltak å få til lokale aktiviteter i nærområdet. Målet var et lavterskeltilbud for folk flest, som i tillegg til gode filmtilbud kunne synliggjøre Folkets Hus og den fantastiske kinosalen med de fine veggmaleriene. Strømmen Filmklubb 2010 er nå en realitet. I 2013 har klubben nær 90 medlemmer, og takket være en gunstig samarbeidsavtale med Folkets Hus, mener klubben å ha en solid plattform for videre liv og vekst.

Litteratur

  • Beretning for Folkets Hus i Strømmen 1911-1946.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2008: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-2-0
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2009: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. 2. utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-3-7