Strømmens Værksted: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Kat)
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
(38 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Strømmen]] har industrielle røtter langt tilbake i tid. Dette kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs [[Sagelva]] som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.  
{{innhold høyre}}
<onlyinclude>{{thumb|0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.}}'''[[Strømmens Værksted]]''' ble grunnlagt av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Skedsmo kommune]] der [[Gautstua]] sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i [[Strømmen]]s industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av [[1500-tallet]]. Med [[dampsaga]]s inntog i [[1859]] overtok [[Lillestrøm]] etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av [[Skjærvasaga]] og [[Flaen Brug|Flaen Sag]] ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt [[1860]]. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i [[Strømmen]]. Dessuten hadde [[Hovedbanen]] til Strømmen blitt åpnet i [[1853]], og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner. </onlyinclude>


Det var på denne bakgrunn [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]] grunnla '''[[Strømmens Værksted]]''' på stedet der  [[Gautstua]] sag sto tidligere. </onlyinclude>
{|
|-valign="top"
|[[Image: Strømmens V meieri.JPG|thumb|Strømmens Værksted hadde i 1880-årene eget meieri hvor de demonstrerte sine meierimaskiner.|Ukjent/Strømmens Værksted. ]]
|[[Image: 0231-096 0036 Produktkatalog Strømmens Værksted.jpg|thumb|Produktkatalog for meierimaskiner 1887.]]
|[[Image: Strømmens V brev 1921.PNG|thumb|Originalbrev fra Strømmens Værksted 1921.]]
|}


{|
|-valign="top"
|[[Image: 0231-096 0038 Produkter Strømmens Værksted.jpg|thumb|Katalog for ovner og jordbruksredskaper 1890.]]
|[[Image: File1167 Strømmens Værksted ca1920.jpg|thumb|Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var en meter høyere enn dagens.]]
|[[Image: Strømmens Værksted ca 1930.jpg|thumb|Strømmens Værksted fra øst ca 1930. Hengebru over Sagelva nederst i bildet med snarveien videre mot stasjonen øverst i bildet.]]
|}


<gallery>
{|
Image: 0231-096 0036Produktkatalog.jpg|Produktkatalog for meierimaskiner 1887.
|-valign="top"
Image: 0231-096 0038Produkter.jpg|Katalog for ovner og jordbruksredskaper 1890.
|[[Image: Strømmen Staal ca 1930.jpg|thumb|Strømmen Staal ca 1930. Støperiløkka til høyre i bildet.]]
Image:0231-096 0002Perspektivtegning.jpg|Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.
|[[Image: Str V 1930.jpg|thumb|Strømmens Værksted med [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i forgrunnen.]]
Image: Strømmen Verksted i 3-DD50E edited.jpg|Skråfoto fra syd mot støperiet og Jernbanegata 1947. Sagelva med Stubberudkulpen i forgrunnen.
|[[Image: Strømmens Værksted fra sørvest 1938.jpg|thumb|Strømmens Værksted fra sørvest 1938 med [[Strømmen stasjon]] i forgrunnen.]]
Image: AFM W050991 Strømmens Værksted.jpg|Strømmens Værksted sett fra vest, skråfoto 1950. Strømmen stasjon i forgrunnen.
|}
Image: File1167StrVærksted ca1920.jpg| Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var en meter høyere enn dagens.
 
Image: 0231-096 0031Jernbanevognbygging.jpg|Jernbanevogner under bygging 1935.
{|
Image: 0231-096 0029Holmenkollbanevogn.jpg|Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938.
|-valign="top"
Image: Knottgenerator.jpg| Knottgenerator montert lastebil 1943.
|[[Image: Strømmen Verksted i 3-DD50E edited.jpg|thumb|Skråfoto fra syd mot støperiet og Jernbanegata 1947. Sagelva med Stubberudkulpen i forgrunnen.]]
Image: 020 0015 Strømmen-Dodge.jpg| Strømmen-Dodge fra 1938.
|[[Image: AFM W050991 Strømmens Værksted.jpg|thumb|Strømmens Værksted sett fra vest, skråfoto 1950. Strømmen stasjon i forgrunnen.]]
Image: 0231-096 0028 Lyntog.jpg|Lyntog med dieselelektrisk drift 1946.
|}
Image: File0450 Strømmenbussen.jpg| Strømmenbuss i aluminium 1950.
 
{|
|-valign="top"
|[[Image: Strømmens værksted 1973.jpg|thumb|Skråfoto av Strømmens Værksted fra nordvest, med Niels Høeghs vei, Statsråd Ihlens vei og jernbanen i forgrunnen.]]
|[[Image: Str Værksted dagen er over 2.jpg|thumb|Strømmens Værksted - hovedporten ved arbeidstidens slutt.]]
|}
 
== Produksjon av jernbanemateriell og biler ==
[[Image: 0231-096 0031 Jernbanevognbygging.jpg|thumb|300px|Jernbanevogner under bygging 1935.]]
Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av bedriften i [[1883]], og i [[1902]] startet han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, senere kjent som [[Strømmen Staal]]. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i [[Oslo]], samt trikker til sporveiene i Oslo, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet ''[[Strømmen-Dodgen]]''. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var ''[[Strømmendrosjen]]''. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.
 
 
{|
|-valign="top"
|[[Image: 0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|thumb|Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938.]]
|[[Image: 0231-096 0028 Lyntog.jpg|thumb|Lyntog med dieselelektrisk drift 1946.]]
|[[Image: Trondheimtrikk mai 57 Str bedriftsavis.jpg|thumb|Den første trikken klar for levering 1957 etter at Trondheim i 1956 hadde mistet store deler av sin trikkepark i brann. Str Værksteds bedriftsavis 1957.]]
|}
 
{|
|-valign="top"
|[[Image: Strømmen st 1.4-06 041.jpg|thumb|Strømmens Værksted produksjonsskilt 1965.]]
|[[Image: Bilkasser ankommer Oslo havn.jpg|thumb|Bilkasser med Dodgemateriell ankommer Oslo havn 1935.]]
|[[Image: Monteringshallen for biler Str V.jpg|thumb|Monteringshallen for biler Strømmens Værksted.]]
|}
 
{|
|-valign="top"
|[[Image: Str V bilfabrikasjon.jpg|thumb|Strømmens Værksted bilfabrikasjon.]]
|[[Image: 020 0015 Strømmen-Dodge.jpg|thumb|Strømmen-Dodge fra 1938.]]
|[[Image: Strømmenbiler i parade.jpg|thumb|Strømmenbiler i parade ved Akershus festning. Merk at alle har soltak.]]
|}
 
{|
|-valign="top"
|[[Image: Oslo Sporveier. trolleybusser Strømmens Værksted..jpg|thumb|Bygging av Vickers trolleybusser ved Strømmens Værksted for Oslo Sporveier. <small>Oslo Byarkiv.</small>]]
|[[Image: Oslo Sporveier. Busser Strømmen Værksted.jpg|thumb|Busser i serie A-180 - A-199 B6 for Oslo Sporveier oppstilt utenfor Strømmens Værksted. <small>Oslo Byarkiv.</small>]]
 
|[[Image: Trolleybuss Lene Merete Hermansen.jpg|thumb|Trolleybuss med en stolt arbeidsstokk foran. <small>Foto Lene Merete Hermansen</small>]]
|}
 
{|
|-valign="top"
|[[Image: File0450 Strømmenbussen.jpg|thumb|Strømmenbuss i aluminium 1950.]]
|[[Image: Strømmenbuss.PNG|thumb|Strømmen trolleybuss i nærbilde.]]
|[[Fil:Kisvogn Thamshavnbanen.jpg|thumb|[[Thamshavnbanen]]s første kisvogn fra 1908]]
|}
 
== Andre produktområder ==
Under [[andre verdenskrig|krigen]] gjaldt det å tilpasse seg et helt annet marked, og siden det ble umulig å skaffe bensin, ble knottgeneratorer for biler et etterspurt produkt.  Brosjyrene viser at firmaet i løpet av krigsårene utviklet en imponerende bredde av generatortyper for ulike formål.
 
I [[1955]] fikk bedriften en egen plastavdeling i vognfabrikken, og produktene fra denne ble brukt til både buss, tog og båt.
 
<gallery widths=250 heights=250>
Knottgenerator.jpg|Knottgenerator montert på lastebil 1943.
Strømmenbrosjyre.jpg|Strømmen vedgassgenatorer - flere typer.
Strømmenbrosjyre generator.jpg|Prinsippskisse for generator fra Strømmens Værksted.
Advarsel gassgenerator.jpg|Advarselen viser at bruk av gassgenerator ikke var helt ufarlig.
</gallery>
</gallery>


== Jernbanevognproduksjon ==
Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok ledelsen av bedriften i [[1883]]. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til [[NSB]], [[Holmenkollbanen]] og [[Tunnelbanen]] i [[Oslo]], samt trikker til sporveiene i Oslo, [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra [[1925]] startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet ''[[Strømmen-Dodgen]]''. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var ''[[Strømmendrosjen]]''. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.


Under [[andre verdenskrig|krigen]] gjaldt det å tilpasse seg et helt annet marked, og siden det ble umulig å skaffe bensin, ble knottgeneratorer for biler et etterspurt produkt. I [[1955]] fikk bedriften en egen plastavdeling i vognfabrikken, og produktene fra denne ble brukt til både buss, tog og båt.
== T-banevognleveranser til Oslo Sporveier ==
Leveransene til [[T-banen]] i Oslo skulle bli et spesielt kapittel i verkstedets historie. Da [[Oslo Sporveier]] i [[1960-årene]] skulle anskaffe rullende materiell til den nye Lambertseterbanen og etter hvert hele T-banesystemet ble det Strømmens Værksted som fikk oppdraget med å levere de første seriene. Et stort antall vogner i det som ble kalt 1000-serien ble levert i årene [[1964]] til [[1967]].
 
Ved T-banens femtiårsmarkering [[22. mai]] [[2016]] ble det fremhevet at disse vognene hadde vært svært solide og driftssikre, noe som ikke var tilfelle med alle senere typer som ble anskaffet.
 
På Sporveismuseet er det utstilt en av Strømmens T-banevogner, med nummeret 1089. For denne spesielle vognen er det dokumentert at den i sine 42 driftsår hadde tilbakelagt en samlet kjørelengde på 2.953.814 kilometer. Avstanden fra jorden til månen varierer, men er i snitt 384.405 kilometer. T-banevognen fra Strømmen hadde dermed gått en distanse på mellom 7 og 8 ganger månens avstand fra jorden.


I slutten av [[1970-årene]] ble Strømmens Værksted overtatt av [[NEBB]]. Senere fusjoner og fisjoner på eiersiden førte til nye navneskifter: Først til [[ABB]], senere [[ADtranz]] og nå det canadiske [[Bombardier Transportation Norway AS]]. I 2010 produseres lite nytt av skinnegående materiell, men bedriften har oppdragsbasis et omfattende ettersyn og reparasjoner av vogner og lokomotiver.
<gallery widths=250 heights=250>
Fil:T banevogn 1964.jpg|Oslo Sporveiers aller første T-banevogn serie T1 trilles ut fra Strømmens Værksted i 1964.
Fil:Oslo Sporveier. T banevogn 1044, serie T1 fra 1965..jpg|Oslo Sporveier. T-banevogn 1044, serie T1 fra 1965, hos leverandøren Strømmens Værksted før levering til Oslo. Verkstedets skiftetraktor i bakgrunnen.
Fil:Oslo Sporveier. T banevogn 1097, serie T2 (fra 1967)..jpg|Oslo Sporveier. T-banevogn 1097, serie T2 fra 1967 på løftebukker Strømmens Værksted.
Fil:T-banens første tog 1966 A-70036 Ua 0006 002.jpg|T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966. Foto Bjørn Isachsen.
</gallery>


== Landets første stålstøperi ==
== Verkstedets omgivelser ==
[[Nils Claus Ihlen]] startet i [[1902]] det første stålstøperiet i landet som et datterselskap under Strømmens Værksted. Støperiet ble anlagt på motsatt side av elva der [[Lerdal sag]] hadde stått. Allerede i startåret ble det første helstøpte produktet levert – en akterstevn til en båt 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble hovedproduktet, men det ble også levert mange [[vannturbiner]] til kraftutbyggingen.
Da verkstedet ble etablert i [[1873]] var [[Strømmen|Strømmen]] preget av at sagbruksperioden rundt 1860 ble et tilbakelagt stadium. Det som fantes fra den perioden var Strømmen Sidebane fra [[Strømmen stasjon]] til [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]]. Nær stasjonen lå [[Gautstua]] sag på Sagelvas vestside og Lerdal sag på elvas østside. Begge hentet driftsvann fra den øverste av i alt 7 demninger innenfor det man kalte Sagdalen, dvs. fra [[Nitelva]] til [[Slora (Skedsmo)|Slora]]. Demningen var den gang over en meter høyere enn dagens demning. Dermed var langt større områder neddemmet - dette vises tydelig eldre kart. Det ga også mulighet for at verkstedets ingeniør F. Gay kunne benytte sin motorbåt da han ankom fra sin bolig ved dagens grense mellom [[Skedsmo]] og [[Lørenskog]] kommuner.


I [[1925]] gikk stålstøperiet over til elektriske støpeovner, noe som var viktig for å følge med i konkurransen. Skipsstevner, skipsror og skipspropeller fra Strømmen fikk et godt navn, og spesielt den rustfrie [[Strømmen-propellen]] ble kjent i verdens skipsindustri. Med årene ble skipene større og større, og delene som trengtes, ble tilsvarende svære og tunge. Frakten til Oslo havn måtte oftest skje som nattlige spesialtransporter som krevde store ressurser. Stålstøperiet ble i 1970 slått sammen med [[AS Raufoss fabrikker]] med en eierandel på 50 prosent hver til Strømmen Staal og Strømmen-Raufoss. Direktør [[Alf Ihlen]]ledet bedriften. I [[1978]] ble støperiet nedlagt og bygningsmassen overdratt til [[Olav Thon]], som i [[1985]] åpnet [[Strømmen Storsenter]] i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.
Veinettet var lite utbygd. Jernbanegata - nå Stasjonsveien - ble ikke bygd før [[Strømsveien (Skedsmo)|Strømsveien]] ble anlagt rundt 1910, men det var mulig å komme seg over Sagelva ved demningen, altså der det ligger en ganbru i dag.
 
<gallery widths=250 heights=250>
Sagelva ved Strømmens Værksted.jpg|Fra Sagelva ved Strømmens Værksted, sett fra Slora. Stasjonsveien (Jernbanegata) var ikke bygd ennå, isteden gikk veien via demningen ved verkstedet i bakgrunnen. Huset til høyre var ifølge O. Krums kart 1905 eid av støperimester Karl Brynildsbakken. Huset står fortsatt i Stasjonsveien 5 og huser nå Fastlegethuset.
File1167 Strømmens Værksted ca1920.jpg|Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var mer enn en meter høyere enn dagens demning.
0231-096 0002 Strømmens Værksted Perspektivtegning.jpg|Denne perspektivtegningen viser verkstedområdet i 1926. Nærmest ligger stålstøperiet, lenger bak ligger Strømmens Værksted og jernbanen.
Slora kart 1935.col.jpg|Kart over Slora, Strømmen stasjon og Strømmens Værksted 1935.
AFM W050991 Strømmens Værksted.jpg|Strømmens Værksted sett fra vest i 1950, med jernbanestasjonen nærmest.
</gallery>
 
{{thumb|Fortjenstmedalje solv.jpg|Kongens fortjenstmedalje i sølv fra Haakon VIIs tid.|Tomeg|2011}}
== Æresbevisninger ==
Brevene nedenfor er originalutgaver som stammer fra arkivet etter Det Kongelige Slott, Hoffetaten. Brevene viser at bedriften verdsatte de ansattes innsats høyt. Brevet til Kongen av 12.12.1949 er fremsendt via Norges Industriforbund, og anbefalt derfra. En påtegning fra Det Kongelige Slott viser at brevet er offentliggjort 27.01.1950.  


<gallery>
<gallery>
Image:0231-096 0025Str staal emblem.jpg|Strømmen staals emblem
Str V til Kongen 12.12.1949.png|Brev fra Strømmens Værksted til Kongen 12.12.1949.
Image:0231-096 0021Støpeøse.jpg|Støpeøser slik vi i dag kan se dem på utsiden av Strømmen Storsenter.
Industriforbund 1949.png|Brev fra Norges Industriforbund til Kongen 19.12.1949.
Image:073.File0974Propeller frakt.jpg|En skipspropell på vei til Oslo havn krevde mer enn to veibaner.
</gallery>
Bilde:0231-053 0182 Vannturbin Strømmens Værksted.jpg|Turbin levert til vannkraftutbygging.
 
Bilde:0231-053 0177 Akterstevn Strømmens Værksted.jpg|Akterstevn utført som tremodell. Den ble så lagt i støpesand, modellen ble fjernet, og stevnen ble støpt.
Følgende åtte mottok medaljen:
Image:0231-096 0011.jpg|Skipet med akterstevn og Strømmen-propell montert.
* Halvdan Olsen
* Syver Toverud
* Arne Wethal
* Arne Damhaug
* Ole Martinsen
* Thorleif Hansen
* Oskar Kristiansen
* Hans Granholt Olsen
 
== Avviklingsperioden ==
I slutten av [[1970-årene]] ble Strømmens Værksted overtatt av [[NEBB]]. Senere fusjoner og fisjoner på eiersiden førte til nye navneskifter: Først til [[ABB]], senere [[ADtranz]] og til slutt det canadiske [[Bombardier Transportation Norway AS]]. I 2010 ble det produsert lite nytt av skinnegående materiell, men bedriften hadde på oppdragsbasis et omfattende ettersyn og reparasjoner av vogner og lokomotiver.
 
Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. Dermed ble det dette firmaet som 31.12.[[2011]] avsluttet den industrielle æraen i de ærverdige lokalene.
 
<gallery widths=250 heights=250>
Strømmens V dypfrysing.PNG|Strømmens Værksted, reklame for dypfrysingsprodukter rundt 1960.
NC Ihlen foran siste tog.jpeg|Bautaen av direktør og utenriksminister Nils Claus Ihlen. Her med det siste togsettet som forlot Bombardiers vognverksted i 2011. <small>Foto: Steinar Bunæs.</small>
Strømmens V hus 1875.PNG|Strømmens Værksted i 2017. Denne industribygningen fra 1875 er den eneste som blir liggende igjen i Thons utbygging i det gamle verkstedsområdet. <small>Foto: Bjørn Gunnar Kværne.</small>
</gallery>
</gallery>
== Antall ansatte ==
*1983: 360
*1984: 400
== Litteratur og kilder ==
== Litteratur og kilder ==
*''[[Aftenposten]]'', 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo"
*Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I ''Fra industri til handel'', s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
*Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I ''Fra industri til handel'', s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' Bind II. Oslo 1950.  
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' Bind II. Oslo 1950. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.  
*Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I ''Fra industri til handel'', s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.  
*Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I ''Fra industri til handel'', s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.  
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.  
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år.'' Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.  
Linje 47: Linje 160:
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.
*Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.


[[Kategori: Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Bedrifter i Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Strømmens Værksted|  ]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Strømmen]]
[[Kategori:Industriprodukter]]
[[Kategori:Industriprodukter]]
[[Kategori:Etableringer i 1873]]
[[Kategori:Etableringer i 1873]]
[[Kategori:Etableringer i 1902]]
[[Kategori:Etableringer i 1902]]
{{f1}}
[[Kategori:Opphør i 2011]]
{{F1}}

Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:01

Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.

Strømmens Værksted ble grunnlagt av Wincentz Thurmann Ihlen i 1873 ved Sagelva i Skedsmo kommune der Gautstua sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i Strømmens industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av 1500-tallet. Med dampsagas inntog i 1859 overtok Lillestrøm etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av Skjærvasaga og Flaen Sag ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt 1860. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde Hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i 1853, og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.

Ukjent/Strømmens Værksted.
Produktkatalog for meierimaskiner 1887.
Originalbrev fra Strømmens Værksted 1921.
Katalog for ovner og jordbruksredskaper 1890.
Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var en meter høyere enn dagens.
Strømmens Værksted fra øst ca 1930. Hengebru over Sagelva nederst i bildet med snarveien videre mot stasjonen øverst i bildet.
Strømmen Staal ca 1930. Støperiløkka til høyre i bildet.
Strømmens Værksted med Sagelva i forgrunnen.
Strømmens Værksted fra sørvest 1938 med Strømmen stasjon i forgrunnen.
Skråfoto fra syd mot støperiet og Jernbanegata 1947. Sagelva med Stubberudkulpen i forgrunnen.
Strømmens Værksted sett fra vest, skråfoto 1950. Strømmen stasjon i forgrunnen.
Skråfoto av Strømmens Værksted fra nordvest, med Niels Høeghs vei, Statsråd Ihlens vei og jernbanen i forgrunnen.
Strømmens Værksted - hovedporten ved arbeidstidens slutt.

Produksjon av jernbanemateriell og biler

Jernbanevogner under bygging 1935.

Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen Nils Claus Ihlen overtok ledelsen av bedriften i 1883, og i 1902 startet han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, senere kjent som Strømmen Staal. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til NSB, Holmenkollbanen og Tunnelbanen i Oslo, samt trikker til sporveiene i Oslo, Bergen og Trondheim. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra 1925 startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i 1929. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet Strømmen-Dodgen. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var Strømmendrosjen. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.


Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938.
Lyntog med dieselelektrisk drift 1946.
Den første trikken klar for levering 1957 etter at Trondheim i 1956 hadde mistet store deler av sin trikkepark i brann. Str Værksteds bedriftsavis 1957.
Strømmens Værksted produksjonsskilt 1965.
Bilkasser med Dodgemateriell ankommer Oslo havn 1935.
Monteringshallen for biler på Strømmens Værksted.
Strømmens Værksted bilfabrikasjon.
Strømmen-Dodge fra 1938.
Strømmenbiler i parade ved Akershus festning. Merk at alle har soltak.
Bygging av Vickers trolleybusser ved Strømmens Værksted for Oslo Sporveier. Oslo Byarkiv.
Busser i serie A-180 - A-199 B6 for Oslo Sporveier oppstilt utenfor Strømmens Værksted. Oslo Byarkiv.
Trolleybuss med en stolt arbeidsstokk foran. Foto Lene Merete Hermansen
Strømmenbuss i aluminium 1950.
Strømmen trolleybuss i nærbilde.
Thamshavnbanens første kisvogn fra 1908

Andre produktområder

Under krigen gjaldt det å tilpasse seg et helt annet marked, og siden det ble umulig å skaffe bensin, ble knottgeneratorer for biler et etterspurt produkt. Brosjyrene viser at firmaet i løpet av krigsårene utviklet en imponerende bredde av generatortyper for ulike formål.

I 1955 fikk bedriften en egen plastavdeling i vognfabrikken, og produktene fra denne ble brukt til både buss, tog og båt.


T-banevognleveranser til Oslo Sporveier

Leveransene til T-banen i Oslo skulle bli et spesielt kapittel i verkstedets historie. Da Oslo Sporveier i 1960-årene skulle anskaffe rullende materiell til den nye Lambertseterbanen og etter hvert hele T-banesystemet ble det Strømmens Værksted som fikk oppdraget med å levere de første seriene. Et stort antall vogner i det som ble kalt 1000-serien ble levert i årene 1964 til 1967.

Ved T-banens femtiårsmarkering 22. mai 2016 ble det fremhevet at disse vognene hadde vært svært solide og driftssikre, noe som ikke var tilfelle med alle senere typer som ble anskaffet.

På Sporveismuseet er det utstilt en av Strømmens T-banevogner, med nummeret 1089. For denne spesielle vognen er det dokumentert at den i sine 42 driftsår hadde tilbakelagt en samlet kjørelengde på 2.953.814 kilometer. Avstanden fra jorden til månen varierer, men er i snitt 384.405 kilometer. T-banevognen fra Strømmen hadde dermed gått en distanse på mellom 7 og 8 ganger månens avstand fra jorden.

Verkstedets omgivelser

Da verkstedet ble etablert i 1873 var Strømmen preget av at sagbruksperioden rundt 1860 ble et tilbakelagt stadium. Det som fantes fra den perioden var Strømmen Sidebane fra Strømmen stasjon til Sagdalen. Nær stasjonen lå Gautstua sag på Sagelvas vestside og Lerdal sag på elvas østside. Begge hentet driftsvann fra den øverste av i alt 7 demninger innenfor det man kalte Sagdalen, dvs. fra Nitelva til Slora. Demningen var den gang over en meter høyere enn dagens demning. Dermed var langt større områder neddemmet - dette vises tydelig på eldre kart. Det ga også mulighet for at verkstedets ingeniør F. Gay kunne benytte sin motorbåt da han ankom fra sin bolig ved dagens grense mellom Skedsmo og Lørenskog kommuner.

Veinettet var lite utbygd. Jernbanegata - nå Stasjonsveien - ble ikke bygd før Strømsveien ble anlagt rundt 1910, men det var mulig å komme seg over Sagelva ved demningen, altså der det ligger en ganbru i dag.

Kongens fortjenstmedalje i sølv fra Haakon VIIs tid.
Foto: Tomeg (2011).

Æresbevisninger

Brevene nedenfor er originalutgaver som stammer fra arkivet etter Det Kongelige Slott, Hoffetaten. Brevene viser at bedriften verdsatte de ansattes innsats høyt. Brevet til Kongen av 12.12.1949 er fremsendt via Norges Industriforbund, og anbefalt derfra. En påtegning fra Det Kongelige Slott viser at brevet er offentliggjort 27.01.1950.

Følgende åtte mottok medaljen:

  • Halvdan Olsen
  • Syver Toverud
  • Arne Wethal
  • Arne Damhaug
  • Ole Martinsen
  • Thorleif Hansen
  • Oskar Kristiansen
  • Hans Granholt Olsen

Avviklingsperioden

I slutten av 1970-årene ble Strømmens Værksted overtatt av NEBB. Senere fusjoner og fisjoner på eiersiden førte til nye navneskifter: Først til ABB, senere ADtranz og til slutt det canadiske Bombardier Transportation Norway AS. I 2010 ble det produsert lite nytt av skinnegående materiell, men bedriften hadde på oppdragsbasis et omfattende ettersyn og reparasjoner av vogner og lokomotiver.

Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. Dermed ble det dette firmaet som 31.12.2011 avsluttet den industrielle æraen i de ærverdige lokalene.


Antall ansatte

  • 1983: 360
  • 1984: 400

Litteratur og kilder

  • Aftenposten, 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo"
  • Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. Mal:Bokhylla.
  • Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.