Strømmens Værksted

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. jun. 2019 kl. 09:45 av Steinar Bunæs (samtale | bidrag) (Lagt inn Verkstedets omgivelser.)
Hopp til navigering Hopp til søk
Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.

Strømmens Værksted ble grunnlagt av Wincentz Thurmann Ihlen i 1873 ved Sagelva i Skedsmo kommune der Gautstua sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i Strømmens industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av 1500-tallet. Med dampsagas inntog i 1859 overtok Lillestrøm etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av Skjærvasaga ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt 1860. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde Hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i 1853, og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.

Ukjent/Strømmens Værksted.
Produktkatalog for meierimaskiner 1887.
Originalbrev fra Strømmens Værksted 1921.
Katalog for ovner og jordbruksredskaper 1890.
Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var en meter høyere enn dagens.
Strømmens Værksted fra øst ca 1930. Hengebru over Sagelva nederst i bildet med snarveien videre mot stasjonen øverst i bildet.
Strømmen Staal ca 1930. Støperiløkka til høyre i bildet.
Strømmens Værksted med Sagelva i forgrunnen.
Strømmens Værksted fra sørvest 1938 med Strømmen stasjon i forgrunnen.
Skråfoto fra syd mot støperiet og Jernbanegata 1947. Sagelva med Stubberudkulpen i forgrunnen.
Strømmens Værksted sett fra vest, skråfoto 1950. Strømmen stasjon i forgrunnen.
Skråfoto av Strømmens Værksted fra nordvest, med Niels Høeghs vei, Statsråd Ihlens vei og jernbanen i forgrunnen.
Strømmens Værksted - hovedporten ved arbeidstidens slutt.

Produksjon av jernbanemateriell og biler

Jernbanevogner under bygging 1935.

Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen Nils Claus Ihlen overtok ledelsen av bedriften i 1883, og i 1902 startet han et stålstøperi som en egen avdeling under Strømmens Værksted på elvens østside, senere kjent som Strømmen Staal. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til NSB, Holmenkollbanen og Tunnelbanen i Oslo, samt trikker til sporveiene i Oslo, Bergen og Trondheim. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra 1925 startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i 1929. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet Strømmen-Dodgen. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var Strømmendrosjen. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.


Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938.
Lyntog med dieselelektrisk drift 1946.
Den første trikken klar for levering 1957 etter at Trondheim i 1956 hadde mistet store deler av sin trikkepark i brann. Str Værksteds bedriftsavis 1957.
Strømmens Værksted produksjonsskilt 1965.
Bilkasser med Dodgemateriell ankommer Oslo havn 1935.
Monteringshallen for biler på Strømmens Værksted.
Strømmens Værksted bilfabrikasjon.
Strømmen-Dodge fra 1938.
Strømmenbiler i parade ved Akershus festning. Merk at alle har soltak.
Bygging av Vickers trolleybusser ved Strømmens Værksted for Oslo Sporveier. Oslo Byarkiv.
Busser i serie A-180 - A-199 B6 for Oslo Sporveier oppstilt utenfor Strømmens Værksted. Oslo Byarkiv.
Trolleybuss med en stolt arbeidsstokk foran. Foto Lene Merete Hermansen
Strømmenbuss i aluminium 1950.
Strømmen trolleybuss i nærbilde.
Thamshavnbanens første kisvogn fra 1908

Andre produktområder

Under krigen gjaldt det å tilpasse seg et helt annet marked, og siden det ble umulig å skaffe bensin, ble knottgeneratorer for biler et etterspurt produkt. Brosjyrene viser at firmaet i løpet av krigsårene utviklet en imponerende bredde av generatortyper for ulike formål.

I 1955 fikk bedriften en egen plastavdeling i vognfabrikken, og produktene fra denne ble brukt til både buss, tog og båt.


T-banevognleveranser til Oslo Sporveier

Leveransene til T-banen i Oslo skulle bli et spesielt kapittel i verkstedets historie. Da Oslo Sporveier i 1960-årene skulle anskaffe rullende materiell til den nye Lambertseterbanen og etter hvert hele T-banesystemet ble det Strømmens Værksted som fikk oppdraget med å levere de første seriene. Et stort antall vogner i det som ble kalt 1000-serien ble levert i årene 1964 til 1967.

Ved T-banens femtiårsmarkering 22. mai 2016 ble det fremhevet at disse vognene hadde vært svært solide og driftssikre, noe som ikke var tilfelle med alle senere typer som ble anskaffet.

På Sporveismuseet er det utstilt en av Strømmens T-banevogner, med nummeret 1089. For denne spesielle vognen er det dokumentert at den i sine 42 driftsår hadde tilbakelagt en samlet kjørelengde på 2.953.814 kilometer. Avstanden fra jorden til månen varierer, men er i snitt 384.405 kilometer. T-banevognen fra Strømmen hadde dermed gått en distanse på mellom 7 og 8 ganger månens avstand fra jorden.

Verkstedets omgivelser

Da verkstedet ble etablert i 1873 var Strømmen preget av at sagbruksperioden rundt 1860 ble et tilbakelagt stadium. Det som fantes fra den perioden var Strømmen Sidebane fra Strømmen stasjon til Sagdalen. Nær stasjonen lå Gautstua sag på Sagelvas vestside og Lerdal sag på elvas østside. Begge hentet driftsvann fra den øverste av i alt 7 demninger innenfor det man kalte Sagdalen, dvs. fra Nitelva til Slora. Demningen var den gang over en meter høyere enn dagens demning. Dermed var langt større områder neddemmet - dette vises tydelig på eldre kart. Det ga også mulighet for at verkstedets ingeniør F. Gay kunne benytte sin motorbåt da han ankom fra sin bolig ved dagens grense mellom Skedsmo og Lørenskog kommuner.

Veinettet var lite utbygd. Jernbanegata - nå Stasjonsveien - ble ikke bygd før Strømsveien ble anlagt rundt 1910, men det var mulig å komme seg over Sagelva ved demningen, altså der det ligger en ganbru i dag.


Avviklingsperioden

I slutten av 1970-årene ble Strømmens Værksted overtatt av NEBB. Senere fusjoner og fisjoner på eiersiden førte til nye navneskifter: Først til ABB, senere ADtranz og til slutt det canadiske Bombardier Transportation Norway AS. I 2010 ble det produsert lite nytt av skinnegående materiell, men bedriften hadde på oppdragsbasis et omfattende ettersyn og reparasjoner av vogner og lokomotiver.

Etter flere eierskifter skulle det vise seg å bli canadiske Bombardier Transportation som ble siste leverandør av tjenester for skinnegående materiell på Strømmen, etter 138 års sammenhengende jernbanevognproduksjon på stedet. Dermed ble det dette firmaet som 31.12.2011 avsluttet den industrielle æraen i de ærverdige lokalene.


Antall ansatte

  • 1983: 360
  • 1984: 400

Litteratur og kilder

  • Aftenposten, 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo"
  • Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. Mal:Bokhylla.
  • Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.