Strømmens Værksted

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 30. jul. 2010 kl. 16:32 av Siri J (samtale | bidrag) (katsort)
Hopp til navigering Hopp til søk
Perspektivtegning av verkstedet 1926, stålstøperiet i forgrunnen, Strømmen stasjon i bakgrunnen.

Strømmens Værksted ble grunnlagt av Wincentz Thurmann Ihlen i 1873Skedsmo der Gautstua sag sto tidligere. Bedriften ble grunnlagt med bakgrunn i Strømmens industrielle røtter langt tilbake i tid. Disse kan i stor grad føres tilbake til sagbruksvirksomheten langs Sagelva som kom i gang i begynnelsen av 1500-tallet. Med dampsagas inntog i 1859 overtok Lillestrøm etter hvert hegemoniet i trelastindustrien, og med unntak av Skjærvasaga ble sagbrukene langs Sagelva nedlagt rundt 1860. Dermed lå veien åpen for en ny storindustri i Strømmen. Dessuten hadde hovedbanen til Strømmen blitt åpnet i 1853, og sidesporet langs Sagelva la forholdene vel til rette for transport ut til markedene. En gryende industri i Norge skapte et økt behov for verksteder som produserte og reparerte maskiner.

Produktkatalog for meierimaskiner 1887.
Katalog for ovner og jordbruksredskaper 1890.
Skråfoto fra syd mot støperiet og Jernbanegata 1947. Sagelva med Stubberudkulpen i forgrunnen.
Strømmens Værksted sett fra vest, skråfoto 1950. Strømmen stasjon i forgrunnen.
Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var en meter høyere enn dagens.

Produksjon av jernbanemateriell og biler

Jernbanevogner under bygging 1935.

Ihlen baserte seg primært på jernbanevogner, men han opprettet også et jernstøperi for å ha flere ben å stå på. Verkstedet mottok snart store ordrer på vogner til jernbanen, i første omgang godsvogner. Sønnen Nils Claus Ihlen overtok ledelsen av bedriften i 1883. Strømmens Værksted ble først og fremst kjent for sine leveranser av skinnegående materiell til NSB, Holmenkollbanen og Tunnelbanen i Oslo, samt trikker til sporveiene i Oslo, Bergen og Trondheim. Også andre betydelige produksjonslinjer kom i stand: Fra 1925 startet verkstedet fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i 1929. Videre ble det i perioden 1932-1940 produsert 1800 personbiler på Strømmens Værksted – blant annet Strømmen-Dodgen. Dette gjaldt personbiler satt sammen av bildeler som vesentlig ble levert fra USA. En spesialvariant var Strømmendrosjen. Denne ble forlenget ved verkstedet slik at en 5-seter ble utvidet til 7-seter ved at to klappseter ble innmontert.

Under krigen gjaldt det å tilpasse seg et helt annet marked, og siden det ble umulig å skaffe bensin, ble knottgeneratorer for biler et etterspurt produkt. I 1955 fikk bedriften en egen plastavdeling i vognfabrikken, og produktene fra denne ble brukt til både buss, tog og båt.

I slutten av 1970-årene ble Strømmens Værksted overtatt av NEBB. Senere fusjoner og fisjoner på eiersiden førte til nye navneskifter: Først til ABB, senere ADtranz og nå det canadiske Bombardier Transportation Norway AS. I 2010 produseres lite nytt av skinnegående materiell, men bedriften har på oppdragsbasis et omfattende ettersyn og reparasjoner av vogner og lokomotiver.

Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938.
Knottgenerator montert på lastebil 1943.
Strømmen-Dodge fra 1938.
Lyntog med dieselelektrisk drift 1946.
Strømmenbuss i aluminium 1950.

Landets første stålstøperi

Strømmen Staals emblem

Nils Claus Ihlen startet i 1902 det første stålstøperiet i landet, Strømmen Staal, som et datterselskap under Strømmens Værksted. Støperiet ble anlagt på motsatt side av elva der Lerdal sag hadde stått. Allerede i startåret ble det første helstøpte produktet levert – en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble hovedproduktet, men det ble også levert mange vannturbiner til kraftutbyggingen.

I 1925 gikk stålstøperiet over til elektriske støpeovner, noe som var viktig for å følge med i konkurransen. Skipsstevner, skipsror og skipspropeller fra Strømmen fikk et godt navn, og spesielt den rustfrie Strømmen-propellen ble kjent i verdens skipsindustri. Med årene ble skipene større og større, og delene som trengtes, ble tilsvarende svære og tunge. Frakten til Oslo havn måtte oftest skje som nattlige spesialtransporter som krevde store ressurser. Stålstøperiet ble i 1970 slått sammen med AS Raufoss fabrikker med en eierandel på 50 prosent hver til Strømmen Staal og Strømmen-Raufoss. Direktør Alf Ihlen ledet bedriften. I 1978 ble støperiet nedlagt og bygningsmassen overdratt til Olav Thon, som i 1985 åpnet Strømmen Storsenter i de samme lokalene. Dette var et av landets første store kjøpesentra.

Støpeøser slik vi i dag kan se dem på utsiden av Strømmen Storsenter.
Turbin levert til vannkraftutbygging.
En skipspropell på vei til Oslo havn krevde mer enn to veibaner.
Akterstevn utført som tremodell. Den ble så lagt i støpesand, modellen ble fjernet, og stevnen ble støpt.
Skipet med akterstevn og Strømmen-propell montert.

Litteratur og kilder

  • Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950.
  • Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009.
  • Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008.