Strandgata 28 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner
(kat, sletter signatur) |
Einar Dahl (samtale | bidrag) m (Lagt til folketelling 1891) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Strandgata 28 var et av de første husene i [[Strandgata og Nerstranda (Tromsø)|Strandgata]], og i byen. I 1930-årene måtte gården vike for framskrittet, i form av en bensinstasjon. Etter årtusenskiftet var også dens dager talte. | {{thumb høyre|Strandgata 28 ed2017.JPG|Restene av bensinstasjonen forsvant tidlig på 2000-tallet. Det har vært mange og store planer for det indre av dette store kvartalet, men ingen har blitt realisert, foreløpig.|[[Einar Dahl]]|2017}} | ||
{{thumb høyre|Strandgata 28 VR.jpg|Shellstasjonen i Strandgata 28 åpnet i 1937.|Vilhjelm Riksheim, ca. 1938.}} | |||
'''[[Strandgata 28 (Tromsø)|Strandgata 28]]''' i [[Tromsø]] var et av de første husene i [[Strandgata og Nerstranda (Tromsø)|Strandgata]], og i byen. I 1930-årene måtte gården vike for framskrittet, i form av en bensinstasjon. Etter årtusenskiftet var også dens dager talte. | |||
== Skredder Brun == | == Skredder Brun == | ||
I 1799 kom skredder Christen Brun til byen, født i Gudbrandsdal ca. 1768. Han fikk borgerskap i 1801 og samtidig utmålt byggegrunn ”i en bukt sønnenfor kirken”. Han klarte ikke å leve av sitt håndverk og ble senere kjøpmann. Huset hans er med på en liste over 15 våningshus i byen i 1804 og hus og brygge er tegnet inn på et kart fra 1813. | I 1799 kom skredder Christen Brun til byen, født i Gudbrandsdal ca. 1768. Han fikk borgerskap i 1801 og samtidig utmålt byggegrunn ”i en bukt sønnenfor kirken”, datert 2.sept. 1801, tinglyst 4. okt. 1803. Han klarte ikke å leve av sitt håndverk og ble senere kjøpmann. Huset hans er med på en liste over 15 våningshus i byen i 1804 og hus og brygge er tegnet inn på et kart fra 1813. | ||
Skjøte fra John How til skredder Christen Brun på en byggegrunn i følge målebrev av 24. aug. 1805, tinglyst 28. sept. 1807. Ved tinglysingen «blev av Fogden mot dette skjøde nedlagt protest». | |||
Christen Bruns enke ble senere gift med Johannes Holm. Skjøte fra Johannes Holm til kjøpmann J.C. Christensen, 1831. | |||
Skjøte fra J.C. Christensen til [[O. M. Schøning]] på våningshus m/grunn etter målebrev av 26. sept. 1811 og 1. juni 1828, samt nøst med tilbygning, krambodbygning samt pakkhusgrunn, 1834. | |||
Skjøte fra samfrendeskifteforvalteren i O.M. Schønings og hustrus bo til sakfører Ebeltoft på denne og flere eiendommer, 1873. | |||
== Sakfører Ebeltoft == | == Sakfører Ebeltoft == | ||
Sakfører Adolph Ferdinand og Charlotte Amalie Ebeltoft bodde her med | Sakfører Adolph Ferdinand og hustru [[Charlotte Amalie Ebeltoft]] bodde her med en pleiedatter i 1865. | ||
Sakfører, kemner, direktør i Sparebanken og administrator i Kreditbanken, [[Adolph Ebeltoft]] med sin kone Charlotte, i 1875. | |||
Ebeltoft døde i 1881 og Charlotte arvet sin mann. Hun gifter seg igjen; i 1884 utstedes en presteattest om at Charlotte Ebeltoft var gift med justisråd [[Christian Fredrik Garde]]. | |||
I 1885: Sorenskriver Kristian Fredrik Heidenreich med kona Ida Sofie (f. Lie), tre barn og tjenestepiken Johanne Alette Ofstad. | |||
I 1891: Hartvig Christian Hansen med kona Olea Amalie, sønnen Henry, moren Martha Elisabeth Nilsdatter, stefaren Elias Karl Johnsen, søsteren Henriette Marie og nevøen Hilmar Nicolai Evensen. Ernest Georg Wolff Moss med kona Laura Jacobine, fire barn og tjenestepiken Maren Horum. | |||
Skjøte fra justisråd Garde til Simon Madsen, 1892. | |||
== Bryggeriarbeider Madsen == | == Bryggeriarbeider Madsen == | ||
Arbeider ved bryggeriet Simon og Hanna Madsen med sønn, | Arbeider ved bryggeriet Simon og Hanna Madsen med sønn, stadsingeniør Lars Anton og Hanna Marie Liaaen med sin sønn, (1900). | ||
I 1910 bodde vognmann og enkemann Simon Madsen her med sin sønn, skipper Thorvald Brox, agent C.M. og Antona Johannesen med sønn. | |||
I | I 1911 solgte Madsen til Søren M. Johannessen. | ||
C.M. Johannesen, agenturforretning, Hanna Henriette Hansen, O.M. Lindgaards sadelmakerforretning, sypike Bernhardine Olsen, i 1916. | C.M. Johannesen, agenturforretning, Hanna Henriette Hansen, O.M. Lindgaards sadelmakerforretning, sypike Bernhardine Olsen, i 1916. | ||
Eid av Anton | Eid av Søren Johannesens arvinger i 1918. | ||
Skjøte fra skifteretten i Søren A. Johannesens og hustru Charlotte Therese Johannesens bo, til [[Anton Andresen]], 1922. | |||
Anton Andresen døde i 1932 og arvingene ble enige om at Sigurd Andresen skulle overta, 1934. | |||
Ved en måle- og kartforretning i 1932 ble et grunnstykke fraskilt eiendommen og lagt til [[Storgata 53 (Tromsø)|Storgata 53b]]. | |||
== Steinhugger Sjølin == | == Steinhugger Sjølin == | ||
[[Anton Sjølin]] etablerte [[Tromsø Stenhuggeri]] på 1920-tallet | [[Anton Sjølin]] etablerte [[Tromsø Stenhuggeri]] på 1920-tallet, en bedrift som ga verdifulle bidrag til forskjønnelse av kirkegården og arbeidet med Rich. Withs og Roald Amundsens monumenter, (1932). Han flyttet steinhuggeriet til [[Storgata 5 (Tromsø)|Storgata 5]] før krigen. | ||
== Dahls bil og bensin == | == Dahls bil og bensin == | ||
Sigurd Andresen | Sigurd Andresen solgte til [[Arne Austad]] i 1936. Året etter solgte han videre til Norsk-Engelsk Mineralolje A/S, senere med navn A/S Norske Shell. De var fortsatt eiere i 1946. | ||
Johan Dahl sto for driften av den nybygde Shellstasjonen her i 1937. | |||
Karl Dahl, radioforhandler, bilforretning og bensinstasjon, i 1940. Karl Dahl var GM-forhandler helt til 1960, da forlangte GM større innsats og han ble sagt opp. Dahl avsluttet virksomheten ved overgangen til 1963 og reiste fra byen. | Karl Dahl, radioforhandler, bilforretning og bensinstasjon, i 1940. Karl Dahl var GM-forhandler helt til 1960, da forlangte GM større innsats og han ble sagt opp. Dahl avsluttet virksomheten ved overgangen til 1963 og reiste fra byen. | ||
Stasjonen ble overtatt av [[Tromsø Bil A/S]] den 1. feb. 1963, de solgte Renault. De hadde Kvikkverksted her, ellers verksted i [[Vestregata 13 (Tromsø)|Vestregata 13]]. I 1969 solgte de stasjonen til Terje Svendsen, da hadde Tromsø Margarinfabrikk, som eide Tromsø bil A/S, åpnet Shellstasjon i [[Storgata 25 (Tromsø)|Storgata 25]]. | Stasjonen ble overtatt av [[Tromsø Bil A/S]] den 1. feb. 1963, de solgte Renault. De hadde Kvikkverksted her, ellers verksted i [[Vestregata 13 (Tromsø)|Vestregata 13]]. I 1969 solgte de stasjonen til Terje Svendsen, da hadde Tromsø Margarinfabrikk, som eide Tromsø bil A/S, åpnet Shellstasjon i [[Storgata 25 (Tromsø)|Storgata 25]]. | ||
| Linje 33: | Linje 58: | ||
Strandgatens servicestasjon, (disponent Terje Svendsen), (1972), Gunnar’s Autoservice, (1977/86), Strandgaten Bilsenter (Fjelli/Warvik), (1990/96). | Strandgatens servicestasjon, (disponent Terje Svendsen), (1972), Gunnar’s Autoservice, (1977/86), Strandgaten Bilsenter (Fjelli/Warvik), (1990/96). | ||
Videosenteret, (1996), Hobbystasjonen, (1999) | Videosenteret, (1996), Hobbystasjonen, (1999). | ||
Restene av bensinstasjonen ble revet i | Restene av bensinstasjonen ble revet i 2012. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Panteregister for Tromsø. | |||
* Folketellingen 1865-1910 for Tromsø. | * Folketellingen 1865-1910 for Tromsø. | ||
* Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904. | * Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904. | ||
| Linje 50: | Linje 76: | ||
* Austad, Arne-Tinus Aune: Jeg ruller! : en kjøretur gjennom Tromsøs bilhistorie. Tromsø 2005. | * Austad, Arne-Tinus Aune: Jeg ruller! : en kjøretur gjennom Tromsøs bilhistorie. Tromsø 2005. | ||
[[Kategori: | [[Kategori: Bygninger]] | ||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 15:32
Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Strandgata 28 i Tromsø var et av de første husene i Strandgata, og i byen. I 1930-årene måtte gården vike for framskrittet, i form av en bensinstasjon. Etter årtusenskiftet var også dens dager talte.
Skredder Brun
I 1799 kom skredder Christen Brun til byen, født i Gudbrandsdal ca. 1768. Han fikk borgerskap i 1801 og samtidig utmålt byggegrunn ”i en bukt sønnenfor kirken”, datert 2.sept. 1801, tinglyst 4. okt. 1803. Han klarte ikke å leve av sitt håndverk og ble senere kjøpmann. Huset hans er med på en liste over 15 våningshus i byen i 1804 og hus og brygge er tegnet inn på et kart fra 1813.
Skjøte fra John How til skredder Christen Brun på en byggegrunn i følge målebrev av 24. aug. 1805, tinglyst 28. sept. 1807. Ved tinglysingen «blev av Fogden mot dette skjøde nedlagt protest».
Christen Bruns enke ble senere gift med Johannes Holm. Skjøte fra Johannes Holm til kjøpmann J.C. Christensen, 1831.
Skjøte fra J.C. Christensen til O. M. Schøning på våningshus m/grunn etter målebrev av 26. sept. 1811 og 1. juni 1828, samt nøst med tilbygning, krambodbygning samt pakkhusgrunn, 1834.
Skjøte fra samfrendeskifteforvalteren i O.M. Schønings og hustrus bo til sakfører Ebeltoft på denne og flere eiendommer, 1873.
Sakfører Ebeltoft
Sakfører Adolph Ferdinand og hustru Charlotte Amalie Ebeltoft bodde her med en pleiedatter i 1865.
Sakfører, kemner, direktør i Sparebanken og administrator i Kreditbanken, Adolph Ebeltoft med sin kone Charlotte, i 1875.
Ebeltoft døde i 1881 og Charlotte arvet sin mann. Hun gifter seg igjen; i 1884 utstedes en presteattest om at Charlotte Ebeltoft var gift med justisråd Christian Fredrik Garde.
I 1885: Sorenskriver Kristian Fredrik Heidenreich med kona Ida Sofie (f. Lie), tre barn og tjenestepiken Johanne Alette Ofstad.
I 1891: Hartvig Christian Hansen med kona Olea Amalie, sønnen Henry, moren Martha Elisabeth Nilsdatter, stefaren Elias Karl Johnsen, søsteren Henriette Marie og nevøen Hilmar Nicolai Evensen. Ernest Georg Wolff Moss med kona Laura Jacobine, fire barn og tjenestepiken Maren Horum.
Skjøte fra justisråd Garde til Simon Madsen, 1892.
Bryggeriarbeider Madsen
Arbeider ved bryggeriet Simon og Hanna Madsen med sønn, stadsingeniør Lars Anton og Hanna Marie Liaaen med sin sønn, (1900).
I 1910 bodde vognmann og enkemann Simon Madsen her med sin sønn, skipper Thorvald Brox, agent C.M. og Antona Johannesen med sønn.
I 1911 solgte Madsen til Søren M. Johannessen.
C.M. Johannesen, agenturforretning, Hanna Henriette Hansen, O.M. Lindgaards sadelmakerforretning, sypike Bernhardine Olsen, i 1916.
Eid av Søren Johannesens arvinger i 1918.
Skjøte fra skifteretten i Søren A. Johannesens og hustru Charlotte Therese Johannesens bo, til Anton Andresen, 1922.
Anton Andresen døde i 1932 og arvingene ble enige om at Sigurd Andresen skulle overta, 1934.
Ved en måle- og kartforretning i 1932 ble et grunnstykke fraskilt eiendommen og lagt til Storgata 53b.
Steinhugger Sjølin
Anton Sjølin etablerte Tromsø Stenhuggeri på 1920-tallet, en bedrift som ga verdifulle bidrag til forskjønnelse av kirkegården og arbeidet med Rich. Withs og Roald Amundsens monumenter, (1932). Han flyttet steinhuggeriet til Storgata 5 før krigen.
Dahls bil og bensin
Sigurd Andresen solgte til Arne Austad i 1936. Året etter solgte han videre til Norsk-Engelsk Mineralolje A/S, senere med navn A/S Norske Shell. De var fortsatt eiere i 1946.
Johan Dahl sto for driften av den nybygde Shellstasjonen her i 1937.
Karl Dahl, radioforhandler, bilforretning og bensinstasjon, i 1940. Karl Dahl var GM-forhandler helt til 1960, da forlangte GM større innsats og han ble sagt opp. Dahl avsluttet virksomheten ved overgangen til 1963 og reiste fra byen.
Stasjonen ble overtatt av Tromsø Bil A/S den 1. feb. 1963, de solgte Renault. De hadde Kvikkverksted her, ellers verksted i Vestregata 13. I 1969 solgte de stasjonen til Terje Svendsen, da hadde Tromsø Margarinfabrikk, som eide Tromsø bil A/S, åpnet Shellstasjon i Storgata 25.
Strandgatens servicestasjon, (disponent Terje Svendsen), (1972), Gunnar’s Autoservice, (1977/86), Strandgaten Bilsenter (Fjelli/Warvik), (1990/96).
Videosenteret, (1996), Hobbystasjonen, (1999).
Restene av bensinstasjonen ble revet i 2012.
Kilder
- Panteregister for Tromsø.
- Folketellingen 1865-1910 for Tromsø.
- Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
- Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
- Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
- Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
- Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-99.
- Austad, Arne-Tinus Aune: Jeg ruller! : en kjøretur gjennom Tromsøs bilhistorie. Tromsø 2005.