Strandgata 29 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner
Einar Dahl (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
Einar Dahl (samtale | bidrag) m (Lagt ti folketelling 1891) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[ | {{thumb høyre|Strandgata ed2017 (4).JPG|Midt i dette gatekrysset lå Strandgata 29 og sperret for innkjøring fra Strandskillet, til høyre.|[[Einar Dahl]]|2017}} | ||
{{thumb|Strandgata 29-1908.jpg|Bildet er tatt fra Grand hotell med utsikt ned mot Strandtorget. Vi ser hvordan nr. 29 sperrer hele gaten ved torget. Til høyre har vi baptistkirken, i gatekrysset ligger Storgata 49 og 51.|Ukjent (ca. 1908).}} | |||
'''[[Strandgata 29 (Tromsø)|Strandgata 29]]''' i [[Tromsø]] var neppe av de mest prominente husene i [[Strandgata og Nerstranda (Tromsø)|Strandgata]]. Dessuten lå det dårlig til trafikkmessig, der det delvis sperret innkomsten til Strandtorget. Derfor ble det revet tidlig, en gang mellom 1918 og 1931. - Gammelt matr.nr. 316b. | |||
== Brødrene Dahl == | == Brødrene Dahl == | ||
Simon M. Dahl var sønn av klokker [[Ole Dahl]] i [[Sjøgata 7 (Tromsø)|Sjøgata 7]]. I 1833 fikk han borgerskap og drev sammen med sin bror Baard Dahl, han hadde startet handel i 1829 i et lite 2-etasjes hus her. Kompaniskapet varte til Baard reiste til Finnmark i 1836, da fortsatte Simon alene. Han var kjent som | Simon M. Dahl var sønn av klokker [[Ole Dahl]] i [[Sjøgata 7 (Tromsø)|Sjøgata 7]]. I 1833 fikk han borgerskap og drev sammen med sin bror Baard Dahl, han hadde startet handel i 1829 i et lite 2-etasjes hus her. Kompaniskapet varte til Baard reiste til Finnmark i 1836, da fortsatte Simon alene. Han var kjent som «Araber» Dahl på grunn av sitt mørke hår og skjegg. | ||
Erklæring fra Christofer Johannesen, hvorefter grunnen antakelig kan fordres ryddiggjort av kommunen, tinglyst 2. august 1846. | |||
Skjøte fra Christofer Johannesen til handelsmann A. Schrøder, 1865. | |||
Anders Bentzen, som hadde drevet husholdningshandel med øl- og vinrett i | Auksjonsskjøte til [[Bjørner Eriksen]] og [[Lars Haugen]] på et hus uten grunn, tilhørende Bleströms bo, 1879. | ||
I 1885: Handelsmann Oluf Dahl med kona Maren og fire barn, Martha Melby med barnet Justine Iversen (I matr.nr 316: 316a=Nerstranda 18, 316b=Strandgata 29). | |||
Testamente hvorved Anna Johnsdatter og B. Eriksen overdrar sine eiendeler til Edu. B. Eriksen, 1889. | |||
I 1891: Oluf Dahl med kona Pernelle (f. Lund) og to sønner. | |||
Forhenværende handelsborger Alfred og Johanna Wickstrøm, med fem barn og tjenestepike, bodde her i 1900. Samme år åpnet Johanna Wickstrøm en kafé i huset. (Tr. Stiftstidende). | |||
Eid av L. Haugen i 1904 og av hans bo i 1918. Lars Haugen drev forretning i [[Strandgata 45 (Tromsø)|Strandgata 45a]] og eide flere eiendommer i byen. Han døde i 1916. | |||
Anders Bentzen, som hadde drevet husholdningshandel med øl- og vinrett i Skippergata 28, flyttet hit på 1900-tallet og fortsatte virksomheten. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Panteregister for Tromsø. | |||
* Folketellingen 1900 for Tromsø. | * Folketellingen 1900 for Tromsø. | ||
* Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904. | * Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904. | ||
Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 15:34
Strandgata 29 i Tromsø var neppe av de mest prominente husene i Strandgata. Dessuten lå det dårlig til trafikkmessig, der det delvis sperret innkomsten til Strandtorget. Derfor ble det revet tidlig, en gang mellom 1918 og 1931. - Gammelt matr.nr. 316b.
Brødrene Dahl
Simon M. Dahl var sønn av klokker Ole Dahl i Sjøgata 7. I 1833 fikk han borgerskap og drev sammen med sin bror Baard Dahl, han hadde startet handel i 1829 i et lite 2-etasjes hus her. Kompaniskapet varte til Baard reiste til Finnmark i 1836, da fortsatte Simon alene. Han var kjent som «Araber» Dahl på grunn av sitt mørke hår og skjegg.
Erklæring fra Christofer Johannesen, hvorefter grunnen antakelig kan fordres ryddiggjort av kommunen, tinglyst 2. august 1846.
Skjøte fra Christofer Johannesen til handelsmann A. Schrøder, 1865.
Auksjonsskjøte til Bjørner Eriksen og Lars Haugen på et hus uten grunn, tilhørende Bleströms bo, 1879.
I 1885: Handelsmann Oluf Dahl med kona Maren og fire barn, Martha Melby med barnet Justine Iversen (I matr.nr 316: 316a=Nerstranda 18, 316b=Strandgata 29).
Testamente hvorved Anna Johnsdatter og B. Eriksen overdrar sine eiendeler til Edu. B. Eriksen, 1889.
I 1891: Oluf Dahl med kona Pernelle (f. Lund) og to sønner.
Forhenværende handelsborger Alfred og Johanna Wickstrøm, med fem barn og tjenestepike, bodde her i 1900. Samme år åpnet Johanna Wickstrøm en kafé i huset. (Tr. Stiftstidende).
Eid av L. Haugen i 1904 og av hans bo i 1918. Lars Haugen drev forretning i Strandgata 45a og eide flere eiendommer i byen. Han døde i 1916.
Anders Bentzen, som hadde drevet husholdningshandel med øl- og vinrett i Skippergata 28, flyttet hit på 1900-tallet og fortsatte virksomheten.
Kilder
- Panteregister for Tromsø.
- Folketellingen 1900 for Tromsø.
- Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
- Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
- Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.