Strandgata 30 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Lagt til folketelling 1891 og adressebok 1946)
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Strandgata 30 ed2017.JPG|Familien Krane har drevet butikk her i mer enn hundre år.|[[Einar Dahl]]|2017}}
{{thumb høyre|Strandgata 28 VR.jpg|Glassmester Krane har sin butikk i Strandgata 30, rett bak bensinstasjonen.|Vilhjelm Riksheim, ca. 1938.}}
{{thumb høyre|Strandgata 28 VR.jpg|Glassmester Krane har sin butikk i Strandgata 30, rett bak bensinstasjonen.|Vilhjelm Riksheim, ca. 1938.}}
{{thumb høyre|Strandgata 30 ATA011.jpg|På 1930-tallet hadde Næsvold utsalg for sine lærvarer her, i tillegg til i Storgata 98/100.|Ukjent.}}
'''[[Strandgata 30 (Tromsø)|Strandgata 30]]''' i [[Tromsø]] huser den eldste forretningen i hele [[Strandgata og Nerstranda (Tromsø)|Strandgata]], glassmester Krane. De har vært her i over hundre år.
'''[[Strandgata 30 (Tromsø)|Strandgata 30]]''' i [[Tromsø]] huser den eldste forretningen i hele [[Strandgata og Nerstranda (Tromsø)|Strandgata]], glassmester Krane. De har vært her i over hundre år.


Linje 5: Linje 7:
I 1819 søkte [[Ole H. S. Stoltenberg]] kjøpmannsborgerskap. Da han giftet seg i 1821 hadde han nylig bygd hus til 1500 spd. Målebrevet til grunnen var datert 26. juni 1821, tinglyst 5. feb. 1844. Samme dag ble det også tinglyst et målebrev av 20. mars 1820, «hvorved grunden nærmere bestemmes».
I 1819 søkte [[Ole H. S. Stoltenberg]] kjøpmannsborgerskap. Da han giftet seg i 1821 hadde han nylig bygd hus til 1500 spd. Målebrevet til grunnen var datert 26. juni 1821, tinglyst 5. feb. 1844. Samme dag ble det også tinglyst et målebrev av 20. mars 1820, «hvorved grunden nærmere bestemmes».


Sønnen Jens overtok forretningen i 1850-årene og drev butikkhandel, russehandel og partsrederi. Auksjonsskjøte til kjøpmann [[Jens Stoltenberg]], 1857. Han forlot byen i 1861.
Sønnen Jens overtok forretningen i 1850-årene og drev butikkhandel, russehandel og partsrederi. Auksjonsskjøte til kjøpmann [[Jens Stoltenberg (handelsmann)|Jens Stoltenberg]], 1857. Han forlot byen i 1861.


Herberger Johan Ursin bodde her med kone Bergithe, 4 barn og 2 tjenestepiker, i 1865.
Herberger Johan Ursin bodde her med kone Bergithe, 4 barn og 2 tjenestepiker, i 1865.
Linje 11: Linje 13:
Auksjonsskjøte fra Jens Stoltenbergs bo til Jakob Larsen Haugen, 1872.
Auksjonsskjøte fra Jens Stoltenbergs bo til Jakob Larsen Haugen, 1872.


Adjunkt v/høiere skole Hans Thøger Adolf Winther og hans svenske kone Sophia Maria samt ølbrygger Jacob Larsen Haugen med kona Guri, en sønn og tre tjenestefolk, bodde her i 1875. I 1897 døde Jakob L. Haugen og sønnen Mathias arvet ham.
Adjunkt v/høiere skole Hans Thøger Adolf Winther og hans svenske kone Sophia Maria samt ølbrygger Jacob Larsen Haugen med kona Guri, en sønn og tre tjenestefolk, bodde her i 1875.  
 
I 1885: Handelsborger Jakob Larsen Haugen med kona Guri Larsdatter, handelsbetjent Mathias Haugen, tjenestepike Oldine Knusine Johannessen, handelsbetjent (hos Haugen) Lars Johannessen Haugen med kona Karie Pedersen, arbeidsmann (hos Mack) Joh. Johannessen Haugen med tre døtre.
 
I 1891: Jacob Haugen med kona Guri Larsdatter og sønnen Mathias, Peder Jenssen med husbestyrerinne Antonette Sofie Jenssen og datteren Agnes Constance.
 
I 1897 døde Jakob L. Haugen og sønnen Mathias arvet ham.


Skjøte fra Mathias J. Haugen til Olaf Øien, 1899.
Skjøte fra Mathias J. Haugen til Olaf Øien, 1899.
Linje 36: Linje 44:
Det ble drevet lærhandel her med Krane som en av eierne. Da denne forretningen gikk konkurs i 1932 ba fru Krane [[P. A. Næsvold]] om å overta. «A/S Lærhandelen» fikk dermed sitt andre utsalgssted, i tillegg til [[Storgata 98/100 (Tromsø)|Storgata 98/100]].
Det ble drevet lærhandel her med Krane som en av eierne. Da denne forretningen gikk konkurs i 1932 ba fru Krane [[P. A. Næsvold]] om å overta. «A/S Lærhandelen» fikk dermed sitt andre utsalgssted, i tillegg til [[Storgata 98/100 (Tromsø)|Storgata 98/100]].


Næsvold og Co, lærforretning, i 1940. Ingeniør Anton Ugglem, (1940)
Næsvold og Co, lærforretning, (Solveig og Knut Næsvold), i 1940/46, ingeniør Anton Ugglem, (1940).
 
Johan Dahl, autoforsikring, Petrine Skånseng Hauge m/manufakturforretning i [[Strandgata 45 (Tromsø)|Strandgata 45]]<nowiki/>a, damefrisør Aase Krane, hushjelp Petra Reiersen, (1946).
 
L. Krane, glassmesterforretning, sliperi, speilfabrikk, kunsthandel, (Ragna Krane i 1946), (Odd og Ragna Krane i 1957/90).
 
Skifteskjøte fra Ragna Krane til sønnene Odd og Ragnar Krane, i 1952.


L. Krane, glassmesterforretning, sliperi, speilfabrikk, (Odd og Ragna Krane), (1957/90). Skipsmegler Erling Krane, (1957).
Skipsmegler Erling Krane, (1957).


Strandgatens manufaktur A/S, manufaktur, trikotasje, (disponent Erling Krane i 1957), (Elisabeth Krane i 1966). Flyttet til [[Skippergata 12 (Tromsø)|Skippergata 12]] i 1972?
Strandgatens manufaktur A/S, manufaktur, trikotasje, (disponent Erling Krane i 1957), (Elisabeth Krane i 1966). Flyttet til [[Skippergata 12 (Tromsø)|Skippergata 12]] i 1972?
Linje 44: Linje 58:
Åse Krane frisørsalong i 2. etg., (1957/77), Selmer Johannessen, agentforretning, (1966).
Åse Krane frisørsalong i 2. etg., (1957/77), Selmer Johannessen, agentforretning, (1966).


Frisørloftet (Anne-Marie Solbakken), (1982), Jan’s Kranservice, (1986)
Ragnar Krane døde i 1971. Aase Krane satt i uskifte.
 
Skjøte fra fru Åse Krane og glassmester Odd Krane til Per Krane, i 1975.
 
Frisørloftet (Anne-Marie Solbakken), (1982), Jan’s Kranservice, (1986).


Glassverkstedet i bakgården var i drift til 1982. I 1993 ble forretningen delt i «Krane glass & fasade» på Håpet og «Krane galleri & rammeverksted» her i Strandgata. (1993/2013).
Glassverkstedet i bakgården var i drift til 1982. I 1993 ble forretningen delt i «Krane glass & fasade» på Håpet og «Krane galleri & rammeverksted» her i Strandgata. (1993/2013).
Linje 58: Linje 76:
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.  
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.  
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.  
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.  
* Grunnbok for Tromsø 1940-90.
* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.


[[Kategori: Bygninger]]
[[Kategori: Bygninger]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]

Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 15:41

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Strandgata 30 i Tromsø huser den eldste forretningen i hele Strandgata, glassmester Krane. De har vært her i over hundre år.

Stoltenberg

I 1819 søkte Ole H. S. Stoltenberg kjøpmannsborgerskap. Da han giftet seg i 1821 hadde han nylig bygd hus til 1500 spd. Målebrevet til grunnen var datert 26. juni 1821, tinglyst 5. feb. 1844. Samme dag ble det også tinglyst et målebrev av 20. mars 1820, «hvorved grunden nærmere bestemmes».

Sønnen Jens overtok forretningen i 1850-årene og drev butikkhandel, russehandel og partsrederi. Auksjonsskjøte til kjøpmann Jens Stoltenberg, 1857. Han forlot byen i 1861.

Herberger Johan Ursin bodde her med kone Bergithe, 4 barn og 2 tjenestepiker, i 1865.

Auksjonsskjøte fra Jens Stoltenbergs bo til Jakob Larsen Haugen, 1872.

Adjunkt v/høiere skole Hans Thøger Adolf Winther og hans svenske kone Sophia Maria samt ølbrygger Jacob Larsen Haugen med kona Guri, en sønn og tre tjenestefolk, bodde her i 1875.

I 1885: Handelsborger Jakob Larsen Haugen med kona Guri Larsdatter, handelsbetjent Mathias Haugen, tjenestepike Oldine Knusine Johannessen, handelsbetjent (hos Haugen) Lars Johannessen Haugen med kona Karie Pedersen, arbeidsmann (hos Mack) Joh. Johannessen Haugen med tre døtre.

I 1891: Jacob Haugen med kona Guri Larsdatter og sønnen Mathias, Peder Jenssen med husbestyrerinne Antonette Sofie Jenssen og datteren Agnes Constance.

I 1897 døde Jakob L. Haugen og sønnen Mathias arvet ham.

Skjøte fra Mathias J. Haugen til Olaf Øien, 1899.

Murer Øien

Murer Olaf Øien, hans kone Serine som drev resturation, bodde her med fem barn i 1900. Det gjorde også Harald Eyvin Hansen og hans kone Andrea Palenoma, de hadde også fem barn. Harald og Andrea Hansen bodde her nok ganske midlertidig; de drev egentlig Grand hotell i Storgata 44, men dette ble rammet av brann i april 1900. Det ble gjenreist med stor åpningsfest 6. des. 1901.

Eid av gråsteinsmurer Olaf Øien 1904.

Murer og logivert Olaf og Serine Øien med tre barn og løsarbeider Oscar og Karoline Stene med fire sønner, i 1910.

I 1913 solgte Olaf Øien gården til Lauritz Krane.

Glassmester Krane

Glassmester Lauritz Krane etablerte forretningen sin her i 1908 og den har vært her siden da.

I 1916 fikk Einar Mack leie «butikkværelse, kontor og lagerrom, mm.» for 5 år.

Glassmester Lauritz Theodor og Ragna Josefine Krane, Mack & Co, vinhandel, «vine, tobakker, cigarer og hermetik», i 1916. Krane eide huset i 1918. Da han døde i 1929 ble forretningen ført videre av kona Ragna og sønnene Odd og Ragnar Krane.

Bergensfirmaet Rieber & Co etablerte et filialkontor her i 1919. I 1922 overtok de Skippergata 7 og flyttet dit. Firmaet kjøpte huder, skinn, pelsverk, bark og ull. Riebers disponent Ola Hestenes ble et kjent navn i Tromsø, sønnene Arne og Olav ble kjent i hele landet. De bodde i Skolegata 44.

Huset var eid av Ragna Krane i 1932 og 46. Det ble drevet lærhandel her med Krane som en av eierne. Da denne forretningen gikk konkurs i 1932 ba fru Krane P. A. Næsvold om å overta. «A/S Lærhandelen» fikk dermed sitt andre utsalgssted, i tillegg til Storgata 98/100.

Næsvold og Co, lærforretning, (Solveig og Knut Næsvold), i 1940/46, ingeniør Anton Ugglem, (1940).

Johan Dahl, autoforsikring, Petrine Skånseng Hauge m/manufakturforretning i Strandgata 45a, damefrisør Aase Krane, hushjelp Petra Reiersen, (1946).

L. Krane, glassmesterforretning, sliperi, speilfabrikk, kunsthandel, (Ragna Krane i 1946), (Odd og Ragna Krane i 1957/90).

Skifteskjøte fra Ragna Krane til sønnene Odd og Ragnar Krane, i 1952.

Skipsmegler Erling Krane, (1957).

Strandgatens manufaktur A/S, manufaktur, trikotasje, (disponent Erling Krane i 1957), (Elisabeth Krane i 1966). Flyttet til Skippergata 12 i 1972?

Åse Krane frisørsalong i 2. etg., (1957/77), Selmer Johannessen, agentforretning, (1966).

Ragnar Krane døde i 1971. Aase Krane satt i uskifte.

Skjøte fra fru Åse Krane og glassmester Odd Krane til Per Krane, i 1975.

Frisørloftet (Anne-Marie Solbakken), (1982), Jan’s Kranservice, (1986).

Glassverkstedet i bakgården var i drift til 1982. I 1993 ble forretningen delt i «Krane glass & fasade» på Håpet og «Krane galleri & rammeverksted» her i Strandgata. (1993/2013).

Kilder

  • Panteregister for Tromsø.
  • Folketellingen 1865-1910 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.