Strandgata 34 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Strandgata 34 var opprinnelig kjøpmann Morten Molschous hus, et av de eldste i byen, oppført i 1806. Husets hage lå på den andre siden av gaten, mot sjøen. Ved M...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Strandgata 34 var opprinnelig kjøpmann [[Morten Molschou|Morten Molschous]] hus, et av de eldste i byen, oppført i 1806. Husets hage lå på den andre siden av gaten, mot sjøen. Ved Molschous død i 1830 overtok datteren Johanne Margrethe og hennes mann Nicolay Normann gården og forretningen.  
Strandgata 34 var opprinnelig kjøpmann [[Morten Molschou|Morten Molschous]] hus, et av de eldste i byen, oppført i 1806. Husets hage lå på den andre siden av gaten, ned mot sjøen. Ved Molschous død i 1830 overtok datteren Johanne Margrethe og hennes mann Nicolay Normann gården og forretningen.  
Normann døde i 1850-årene.  
Normann døde i 1850-årene.  


I 1865 bor organist Carl Johan Moe her med kone Ulrikke og to barn, kjører Lars og Petronella Paulsen med tre barn, samt Jakob og Britta Kanck fra Sverige som lever på fattigunderstøttelse.
I 1865 bor organist Carl Johan Moe her med kone Ulrikke og to barn, kjører Lars og Petronella Paulsen med tre barn, samt Jakob og Britta Kanck fra Sverige som lever på fattigunderstøttelse.


Slakterne Killi og Lium
== Slakterne Killie og Lium ==
[[Paul Olsen Killi]] åpnet rundt 1869 en husholdningshandel som senere flyttet hit.
[[Paul Olsen Killie]] åpnet rundt 1869 en husholdningshandel som senere flyttet hit.


Kjøpmann Paul og Elise Olsen Killie med to pleiebarn, kjøpmann Søren S. Holst Giæver med kone Thora og fire barn og tjenestefolk, bødkersvenn Hans Tobias og Regine Didriksen med fire barn, i 1875.
Kjøpmann Paul og Elise Olsen Killie med to pleiebarn, kjøpmann Søren S. Holst Giæver med kone Thora, fire barn og tjenestefolk, bødkersvenn Hans Tobias og Regine Didriksen med fire barn, i 1875.


Fram til sin død i 1899 drev Killie slakterbutikk i [[Sjøgata 11 (Tromsø)|Sjøgata 11]]. Butikken ble overtatt av [[Henrik Lium]] som også overtok huset her i Strandgata.
Fram til sin død i 1899 drev Killie slakterbutikk i [[Sjøgata 11 (Tromsø)|Sjøgata 11]]. Butikken ble overtatt av [[Henrik Lium]] som også overtok huset her i Strandgata.
Linje 23: Linje 23:
Hjalmar Engen urmakerforretning, (Amanda Engen), (1940)
Hjalmar Engen urmakerforretning, (Amanda Engen), (1940)


Daniel Caplan
== Daniel Caplan ==
[[Daniel Caplan|Daniel Caplans]] “Londoner Bazar” ble åpnet i 1910. Her solgtes omtrent alt mulig; manufaktur, isenkram, kortevarer, glass- og stentøy, toalettartikler, reiseeffekter og leketøy.  Caplan ledet butikken opp til 2. verdenskrig.  
[[Daniel Caplan|Daniel Caplans]] “Londoner Bazar” ble åpnet i 1910. Her solgtes omtrent alt mulig; manufaktur, isenkram, kortevarer, glass- og stentøy, toalettartikler, reiseeffekter og leketøy.  Caplan ledet butikken opp til 2. verdenskrig.  


Linje 30: Linje 30:
Før krigen var jødiske forretninger et markant innslag i bybildet i Tromsø med hele seks butikker. Tre av disse lå i samme området i Strandgata. Dette miljøet forsvant med krigen og deportasjonene. Høsten 1942 starter den store arrestasjonsbølgen av jøder. I Caplanfamilien var Hertze den første som ble arrestert, og deretter Daniel og de andre sønnene hans, Conrad, Jakob og Solly. Søsknene Pincus og Cecilie klarte å flykte fra landet og overlevde.  
Før krigen var jødiske forretninger et markant innslag i bybildet i Tromsø med hele seks butikker. Tre av disse lå i samme området i Strandgata. Dette miljøet forsvant med krigen og deportasjonene. Høsten 1942 starter den store arrestasjonsbølgen av jøder. I Caplanfamilien var Hertze den første som ble arrestert, og deretter Daniel og de andre sønnene hans, Conrad, Jakob og Solly. Søsknene Pincus og Cecilie klarte å flykte fra landet og overlevde.  


14 jøder fra Tromsø mistet livet i dødsleirene.(Kilde: Jødiske museum, Theim)
14 jøder fra Tromsø mistet livet i dødsleirene.  


Anne-Lise Caplan
== Anne-Lise Caplan ==
På 1960-tallet startet Anne-Lise Caplan, Daniel Caplans barnebarn, forretningen "Anne-Lise" dameundertøy, damekonfeksjon, (1966/2013). Hun ble født i 1940 og fordi en av foreldrene var ikke-jødisk klarte hun seg.
På 1960-tallet startet Anne-Lise Caplan, Daniel Caplans barnebarn, forretningen "Anne-Lise", dameundertøy, damekonfeksjon, (1966/2013). Hun ble født i 1940 og fordi en av foreldrene var ikke-jødisk klarte hun seg.


Tromsø materialhandel A/S, trelast, byggeartikler, jernvarer, kjøkkeninnredning/utstyr (disp Ivar Olsen), (1957)
Tromsø materialhandel A/S, trelast, byggeartikler, jernvarer, kjøkkeninnredning/utstyr (disp Ivar Olsen), (1957)
Linje 49: Linje 49:


Cutting Edge Frisør AS, Broderistua, (2013).
Cutting Edge Frisør AS, Broderistua, (2013).
== Kilder ==
* Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
* Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
* Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
* Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
* Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
* Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
* Jødiske museum, Theim.

Sideversjonen fra 2. mai 2013 kl. 14:43

Strandgata 34 var opprinnelig kjøpmann Morten Molschous hus, et av de eldste i byen, oppført i 1806. Husets hage lå på den andre siden av gaten, ned mot sjøen. Ved Molschous død i 1830 overtok datteren Johanne Margrethe og hennes mann Nicolay Normann gården og forretningen. Normann døde i 1850-årene.

I 1865 bor organist Carl Johan Moe her med kone Ulrikke og to barn, kjører Lars og Petronella Paulsen med tre barn, samt Jakob og Britta Kanck fra Sverige som lever på fattigunderstøttelse.

Slakterne Killie og Lium

Paul Olsen Killie åpnet rundt 1869 en husholdningshandel som senere flyttet hit.

Kjøpmann Paul og Elise Olsen Killie med to pleiebarn, kjøpmann Søren S. Holst Giæver med kone Thora, fire barn og tjenestefolk, bødkersvenn Hans Tobias og Regine Didriksen med fire barn, i 1875.

Fram til sin død i 1899 drev Killie slakterbutikk i Sjøgata 11. Butikken ble overtatt av Henrik Lium som også overtok huset her i Strandgata.

I 1900 bodde slakter og handelsborger Henrik Lium her med sin husholderske, Eilert og Kristianne Hansen drev pensjonat, arbeider Hans og Maren Berg, fisker Esekius Knudsen med familie bodde her, til sammen 27 personer var registrert på denne adressen.

Eid av Henrik Lium 1904.

Enken Agnethe Nilsen, med tre mindreårige barn, drev hotell her i 1910. Agent, bokholder, revisor Lauritz Bredrup fra Kristiania var gift med Margot Mack og de hadde to døtre, i bakbygningen drev Johan E. og Synnel Nilsen med familie med søm av «lappedragter, komager, etc».

I 1916 bor disse her: Agent Lauritz og Margot Bredrup, arbeider Sigurd, Ane Susanneog ekspeditrice Hilda Kjæreng, fisker Johan og Synhild Henrikke Nilsen, samt handelskar Sellik og Helga Victoria Sakolsky. Lauritz Bredrup eier gården i 1918/32.

Da Bredrup flyttet ut flyttet Engens hotell inn i 2. etg. (1932). Hotellet var ofte benyttet ved selskaper og brylluper. Hjalmar Engen urmakerforretning, (Amanda Engen), (1940)

Daniel Caplan

Daniel Caplans “Londoner Bazar” ble åpnet i 1910. Her solgtes omtrent alt mulig; manufaktur, isenkram, kortevarer, glass- og stentøy, toalettartikler, reiseeffekter og leketøy. Caplan ledet butikken opp til 2. verdenskrig.

Som så mange andre i samme situasjon, valgte Daniel Caplan (1870-1943) å flykte fra Riga i Latvia på grunn av jødeforfølgelsene. Etter å ha vært innom England og Trondheim, bosatte han seg i Tromsø. Her løste han handelsbrev i 1911 og etter hvert startet han opp forretningen Londoner-Bazaren. Typisk for tidens butikker, var utvalget svært variert. Han tjente også store penger som grossist på såpeartikler. Etter hvert begynte også sønnene, Hertze og Solly, å arbeide i butikken. I tillegg var fem- seks personer ansatt hos dem.

Før krigen var jødiske forretninger et markant innslag i bybildet i Tromsø med hele seks butikker. Tre av disse lå i samme området i Strandgata. Dette miljøet forsvant med krigen og deportasjonene. Høsten 1942 starter den store arrestasjonsbølgen av jøder. I Caplanfamilien var Hertze den første som ble arrestert, og deretter Daniel og de andre sønnene hans, Conrad, Jakob og Solly. Søsknene Pincus og Cecilie klarte å flykte fra landet og overlevde.

14 jøder fra Tromsø mistet livet i dødsleirene.

Anne-Lise Caplan

På 1960-tallet startet Anne-Lise Caplan, Daniel Caplans barnebarn, forretningen "Anne-Lise", dameundertøy, damekonfeksjon, (1966/2013). Hun ble født i 1940 og fordi en av foreldrene var ikke-jødisk klarte hun seg.

Tromsø materialhandel A/S, trelast, byggeartikler, jernvarer, kjøkkeninnredning/utstyr (disp Ivar Olsen), (1957) Karsten Halstensen, rep.verksted, sykler og symaskiner, (1957/77), maler Ludvik Pedersen, (1957), maler Hermann Rognmo, (1957/66).

Storbakksand I/S, sandforretning, (bestyrer Ivar Olsen), (1966), Broderistua, (Helga Lind Hansen i 1966/86, Rita Brox i 1990).

Tannlege Lars Liahjell, (1972/82), Norprosjekt A/S, (1972).

Aron Fagervoll, elektroteknisk konsulent, (1977), arkitekt Sigurd Hamran, (1982/90).

Block Watne A/S, (1986), Husbankens distriktsarkitekt for Midt-Troms (S. Hamran), (1986), Kunsthåndverkerne Galleri og utsalg, (1986/99), Tromsø Skomakerverksted (Rolf Aaberg), (1986/2013).

Einar’s arkitektkontor, (1993/2013), Nye Vinleggeren A/S (Aud Klingenberg), (1993/99), Dagbladets Nord-Norgeskontor (Arthur Arntzen, Per Tonstad), (1996/99), Tromsø maskinistforening, (1996/99).

Cutting Edge Frisør AS, Broderistua, (2013).

Kilder

  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
  • Jødiske museum, Theim.