Strandgata 34 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 19. okt. 2018 kl. 18:02 av Jeakillie (Samtale | bidrag) (Paul Olsen Killie)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Strandgata 34 er vakkert, selv i dunkelt novemberlys. Anne-Lise Caplan, som driver butikken til høyre, er siste overlevende av Tromsøs jøder fra krigstiden. Hun ble født i 1940.
Foto: Einar Dahl (2017).

I Strandgata 34 i Tromsø ligger kjøpmann Morten Molschous hus, et av de eldste i byen, det skal ha blitt oppført i 1806. Husets hage lå på den andre siden av gaten, mot sjøen.

Matrikkelnr. 111 omfattet opprinnelig både Strandgata 32 og 34. I 1868 ble det holdt delingsforretning hvor eiendommen ble delt i 2, matr.nr 111a (Strandgata 34) og 111b (Strandgata 32), tinglyst i 1872.

Morten Molschou

Målebrev til kjøpmann Morten Molschou på grunn og haveplads, datert 8. feb. 1802, tinglyst 4. okt. 1803. - Grunnbrev til Morten Molschou på en tomt, datert 26. sept. 1811, tinglyst 4. mars 1812.

Ved Molschous død i 1830 overtok datteren Johanne Margrethe og hennes mann Nicolai Normann gården og forretningen. Normann døde i 1850-årene.

I 1865 bodde organist Carl Johan Moe her med kone Ulrikke og to barn, kjører Lars og Petronella Paulsen med tre barn, samt Jakob og Britta Kanck fra Sverige som levde på fattigunderstøttelse.

Delingsforretning hvorved matr.nr. 111 deles i to, 1868.

Auksjonsskjøte fra Nic. Normann til Andreas Aagaard, J.F.D. Mack, P. Hanssen & Co og foged Dreyers bo på matr.nr. 111a, 1872.

Auksjonsskjøte fra Nic. Normann til Martin Berg på matr.nr. 111b og flere, 1872. Se Strandgata 32.

Paul Olsen Killie

Paul Olsen Killie (f. 1841, Dovre) kom til sin onkel Erik Killi som betjent tidlig på 1860-tallet og startet forretningen PO Killie i mai 1868.

I 1865 bor han sammen med sin onkel i Storgata 106 hvor de leier hus hos Mekael Urdal.

I 1873 kjøpte han Standgata 34 og flyttet forretningen dit. Skjøte fra Aagaard, Mack, P. Hanssen & Co og foged Dreyers bo til P.O. Killi, 1873.

I 1875: Kjøpmann Paul O og Elise Cristine Killie (f. Knudsen, Tromsø 1848 - 1881) med to pleiebarn, kjøpmann Søren S. Holst Giæver med kone Thora og fire barn og tjenestefolk, bødkersvenn Hans Tobias og Regine Didriksen med fire barn. Elise dør i 1881.

I 1885: Kjøpmann Paul Olsen Killie med pleiebarnet Elisa Bardstad Rønneberg og tjenestepiken Eva Josefine Salamonsen, res. kap. Otto Christian Thinn med kona Johanne Wilhelmine, seks barn og tjenestepikene Hanna Margrethe Lorentsen og Thora Karoline Thoresen, fattigunderstøttet Indianna Lavine Knudsen, handelsbetjent Edvard Severin Hansen, fisker Hans Mathias Jørgensen, lærer i Tromsøsundet Søren Hansen.

I 1886 gifter PO Killie seg med Inga Marie Pettersen, datter til skreddermester Hans Bertheus og Golla Pettersen, se Sjøgata 1. De får 8 barn.

PO Killie avsluttet sin forretning i Tromsø midt på 1890-tallet og flyttet med familien til Sletnes i Lenvik hvor han dør i 1919. Butikken ble overtatt av Henrik Lium som også kjøpte huset i Strandgata 34 i 1899.

I 1900 bodde slakter og handelsborger Henrik Lium her med sin husholderske, Eilert og Kristianne Hansen drev pensjonat, arbeider Hans og Maren Berg, fisker Esekius Knudsen med familie bodde her, til sammen 27 personer var registrert på denne adressen.

I 1910 solgte Lium gården til Lauritz Bredrup.

Lauritz Bredrup

Enken Agnethe Nilsen, med tre mindreårige barn, drev hotell her i 1910. Agent, bokholder, revisor Lauritz Bredrup fra Kristiania var gift med Margot Mack og de hadde to døtre, i bakbygningen drev Johan E. og Synnel Nilsen med familie med søm av «lappedragter, komager, etc».

I 1916 bodde disse her: Agent Lauritz og Margot Bredrup, arbeider Sigurd, Ane Susanneog ekspeditrice Hilda Kjæreng, fisker Johan og Synhild Henrikke Nilsen, samt handelskar Sellik og Helga Victoria Sakolsky.

Lauritz Bredrup drev sin egen agentvirksomhet med stor suksess, men som svigersønn til Ludvig Mack, eier av Macks bryggeri, ble han involvert i driften. Fra 1915 gikk han inn som administrerende direktør i bryggeriet.

Lauritz Bredrup eide gården i 1918/32. I 1932 tinglyses en fullmakt fra L. Bredrup til Tromsø Handels- og Privatbank i likvidasjon under off. adm. til å disponere over eiendommen; selge, skjøte og overdra den til hvem som helst.

Da Bredrup flyttet ut flyttet Engens hotell inn i 2. etg. (1932). Hotellet var ofte benyttet ved selskaper og brylluper.

I 1934 solgte Tromsø Handels- og Privatbank gården til Daniel Caplan.

Daniel Caplan

Daniel Caplans «Londoner Bazar» ble åpnet i 1910. Her solgtes omtrent alt mulig; manufaktur, isenkram, kortevarer, glass- og stentøy, toalettartikler, reiseeffekter og leketøy. I 1911 ble Bredrup og Caplan enige om leie av butikk + et lagerrom i uthusbygningen i 5 år. Allerede året etter inngikk de en ny kontrakt, nå for to butikkværelser og kontor i 1. etg. i hovedbygningen + kjellerrom og lagerrom, for 10 år. Kontrakten ble fornyet både i 1922 og 1932.

Caplan ledet butikken opp til 2. verdenskrig.

Som så mange andre i samme situasjon, valgte Daniel Caplan (1870-1943) å flykte fra Riga i Latvia på grunn av jødeforfølgelsene. Etter å ha vært innom England og Trondheim, bosatte han seg i Tromsø. Her løste han handelsbrev i 1911 og etter hvert startet han opp forretningen Londoner-Bazaren. Typisk for tidens butikker, var utvalget svært variert. Han tjente også store penger som grossist på såpeartikler. Etter hvert begynte også sønnene, Hertze og Solly, å arbeide i butikken. I tillegg var fem- seks personer ansatt hos dem. Daniel Caplan skal ha vært en omsorgsfull mann. Da velferdsinstitusjonen «Lapphjemmet» brant ned mistet mange familier alt de eide. Caplan ga gratis husholdningsutstyr til alle sammen.

Før krigen var jødiske forretninger et markant innslag i bybildet i Tromsø med hele seks butikker. Tre av disse lå i samme området i Strandgata. Dette miljøet forsvant med krigen og deportasjonene. Høsten 1942 starter den store arrestasjonsbølgen av jøder. I Caplanfamilien var Hertze den første som ble arrestert, og deretter Daniel og de andre sønnene hans, Conrad, Jakob og Solly. Søsknene Pincus og Cecilie klarte å flykte fra landet og overlevde. Det er lagt ned en snublesten utenfor huset til minne om familien.

14 jøder fra Tromsø mistet livet i dødsleirene.

Hjalmar Engen urmakerforretning, (Amanda Engen), (1940).

Ingebjørg Caplan

Skifteskjøte fra Daniel Caplans dødsbo til fru Ingebjørg Nanny Caplan, i 1951.

Tromsø materialhandel A/S, trelast, byggeartikler, jernvarer, kjøkkeninnredning/utstyr (disp Ivar Olsen), (1957). Karsten Halstensen, rep.verksted, sykler og symaskiner, (1957/77), maler Ludvik Pedersen, (1957), maler Hermann Rognmo, (1957/66). Storbakksand I/S, sandforretning, (bestyrer Ivar Olsen), (1966).

Anne-Lise, (A.- L. Caplan), dameundertøy, damekonfeksjon, (1966/2013). Anne-Lise Caplan er Daniel Caplans barnebarn, hun ble født i 1940.

Broderistua, (Helga Lind Hansen i 1966/86, Rita Brox i 1990).

Tannlege Lars Liahjell, (1972/82), Norprosjekt A/S, (1972).

Anne-Lise Caplan Thorkildsen

Ingebjørg Rotvold døde i 1983. Arvingene var Markus Rotvold og Anne-Lise Caplan Thorkildsen.

Hjemmelsovergang fra Markus Rotvold til Anne-Lise Caplan Thorkildsen på ideell ½-part, i 1983.

Aron Fagervoll, elektroteknisk konsulent, (1977), arkitekt Sigurd Hamran, (1982/90).

Block Watne A/S, (1986), Husbankens distriktsarkitekt for Midt-Troms (S. Hamran), (1986), Kunsthåndverkerne Galleri og utsalg, (1986/99), Tromsø Skomakerverksted (Rolf Aaberg), (1986/2013)

Einar’s arkitektkontor, (1993/2013), Nye Vinleggeren A/S (Aud Klingenberg), (1993/99) Dagbladets Nord-Norgeskontor (Arthur Arntzen, Per Tonstad), (1996/99), Tromsø maskinistforening, (1996/99).

Cutting Edge Frisør AS, Broderistua, (2013).

Kilder

  • Panteregister for Tromsø.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99.
  • Jødiske museum, Theim.