Strandgata og Nerstranda (Tromsø)

Strandgata slynget seg fra Tromsø fryseri, nede til venstre, opp til Tromsø domkirke. Nerstranda lå mellom Strandgata og sjøen og husene i de to gatene flettet seg inn mellom hverandre. 1953

På L. Skanckes kart over Tromsø fra 1813 ser vi hvordan Strandgata er i ferd med å formes til venstre, kirkens eiendommer i midten og Sjøgata til høyre

I 1842 ble Stranda innlemmet i byen. Det måtte avgjøres i Stockholm.

Strandgata/Nerstranda ca. 1910

Nord i Strandgata holdt kjøpmennene til. Ca. 1910.

Kart over Stranda i 1931.

Så sent som i 1958 var mye ved det gamle på Stranda, selv om det moderne presset på.

Strandgata i Tromsø oppsto, i likhet med Sjøgata, som et resultat av innbyggernes behov og geografien på Tromsøya. Mens resten av sentrumsgatene følger et rettvinklet mønster av kvartaler så følger disse gatene sjøkantens buede form. All kontakt med omverdenen måtte skje med båt, det førte til en rask og organisk utbygging langs strandsonen, uavhengig av de vedtatte byplaner. Byen ble grunnlagt i 1794 og allerede ved århundreskiftet begynner gaten å ta form.

1800-tallet

Strandgata het opprinnelig Søndre Kirkegade og gikk fra dagens Rich. Withs plass til Strandskillet, der gikk bygrensen mot sør. Utenfor denne grensen hersket den rene idyll, hvis man skal tro lederen i «Tromsø-Tidende» for 21. august 1840:

«Denne vor eneste Forstad har nu et sandt triveligt og komfortabelt Udseende, og intet under, da den beboes af lutter Frihedens Børn, der bygge som de selv ville og leve som de selv ville, og kort sagt nyde Bylivets Fordele uden at kjende dets Byrder».

«Det eneste Betænkelige ved denne Forstad, hvis Døbenavn endnu ikke existerer, men hvilken mangel en opfindsom Mand maaske kunde afhjælpe, er for den Uinteresserede dels den Maade, hvorpaa disse Udvalgte opføre Ovne og Skorstenspiber, som desværre ikke staa under vor Kamininspektørs Kontrol, dels den Frihed Indbyggerne skulle indrømme Ildens Element, thi selv frie maa Alt omkring dem aande Frihed».''

Denne bekymring for ildebrann ble delt av byens borgere og de gjorde noe med det. Ved «Lov om udvidelse af grændserne for Kjøbstaden Tromsøs territorium» av 8. august 1842 ble Stranden, som nå var blitt forstadens navn, innlemmet i byen. Ytreberg antar at på denne tiden var det om lag 250 innbyggere på Stranda og de bodde hovedsakelig i de 50-60 gamle kirkestuene som fremdeles sto.

Søndre Kirkegade ble omdøpt til Søndre Strandgate, senere til Strandgata. Den krysset nå Strandskillet og fortsatte sørover på Stranden. I reguleringsplanen for byen av 1846 ble det bestemt at så langt plassen tillot det skulle det bygges i to husrekker sørover og slik ble det. Det resulterte i at man fikk to gater i området, Strandgata og Nerstranda, der de gamle kirkestuene ble innvevd i den nyere bebyggelsen. Området sør for Strandskillet ble boliger for fiskere og håndverkere, i Strandgata nord for Strandskillet holdt kjøpmennene til med sine forretninger.

1900-tallet

Området holdt seg ganske uforandret til etter andre verdenskrig. I 1953 bygde Nord-Norges salgslag sitt store anlegg ved Strandtorget og sakte, men sikkert forsvant den gamle bydelen i sør. På 1960-tallet ble det tatt et stort jafs da Matservice ble bygd og restene av Nerstranda ble til minner i 1999 da Nerstranda senter, med 46 butikker, åpnet.

2000-tallet

Av det gamle Strandamiljøet finnes det i 2013 ingenting tilbake. I Tromsø kommunes grunnkart finnes disse adressene på Nerstranda: Nr. 1, 5, 9, 15-57. Alle er knyttet til samme kvartal, Nerstranda senter med butikker, kontorer og leiligheter. I Strandgata har vi disse adressene: Nr. 1,3,5,7,9,31,35,41 og partallsrekken fra 14-36. Den siste rekken ligger i hovedsak nord for Strandskillet, i den "gamle" delen av byen, og hører med til det kanskje mest bevaringsverdige kvartalet i Tromsø sentrum.

Bygninger

Strandgata

#	Bilde	Bygning
1		Strandgata 1 var den første eiendommen på Stranda som ble utbygd med et moderne fabrikkanlegg.
2		Strandgata 2 var et bolighus som ble revet i 1966.
3		Strandgata 3 var ei gammel smie som ble mekanisk verksted og som til slutt forsvant i en storutbygging i 1961.
4		Strandgata 4a og b var en beskjeden adresse som forsvant i 1966.
5/7		Strandgata 5/7 ga lenge plass til lagerbygg og fabrikk. Så ble de revet og gjenoppsto som moderne kontorbygg.
6		Strandgata 6 var et av bolighusene som ble revet for å gi plass til Storgata 25, midt på 1960-tallet. Her, som i de andre husene på Stranda, bodde det fiskere og arbeidere.
8		Strandgata 8 måtte, i likhet med sine naboer, vike plass for Storgata 25 midt på 1960-tallet.
9		Strandgata 9 besto av to små bolighus, nummer 9a og 9b, til de ble revet en gang etter krigen.
10		Strandgata 10 hører med til rekken av bolighus som ble revet ca. 1965 for å gi plass til den nye forretningsgården Storgata 25.
11		Strandgata 11 var et lite bolighus i rekken som forsvant på 1960-tallet.
12		Strandgata 12 var et gammelt bolighus på hjørnet av Strandgata og Fiskergata i Tromsø.
13		Strandgata 13 var ei lita, hvitmalt stue som forsvant sammen med resten av Stranda på 1960- og 70-tallet.
14		Strandgata har overlevd til i dag. Det besto opprinnelig av to eiendommer, matrikkelnummer 340 og 573, Strandgata 14a og b. Disse ble slått sammen i 1933 til Strandgata 14.
15		Strandgata 15 var et toetasjes bolighus som i likhet med sine naboer i Strandgata ble revet på 1960-/70-tallet.
16		Strandgata 16 er et gammelt bolighus som har overlevd rivingen på Stranda. Riktig nok ikke sin opprinnelige form, det er slått sammen med nabohuset, Strandgata 14.
17		Det gamle bolighuset i Strandgata 17 ble, i likhet med sine naboer, revet på 1960/70-tallet.
18		Strandgata 18 hadde overlevd det meste, men da en riveglad byggmester gikk løs på huset, måtte det gi tapt.
19		Strandgata 19 besto av et bolighus og et lite uthus med torvtak. Begge ble revet på 1960/1970-tallet.
20		Strandgata 20 har vært tilholdsstedet for familien Mikkelsens bedrifter de siste femti årene.
21		Strandgata 21 var et av de større trehusene i rekken som dannet Strandgata/Nerstranda. Huset ble revet på 1970-tallet.
22
23		Strandgata 23 i Tromsø var et treetasjes trehus som var med i husrekken i Strandgata som ble revet på 1960/1970-tallet.
24		Strandgata 24 er hjørnehuset mot Strandskillet, og har alltid vært en attraktiv forretningsgård. Eiendommen besto av to matrikkelnummer, 106 og 107, Strandgata 24a og b, men disse har hatt felles eier siden 1840-tallet. Felles adresse fikk de i 1933.
25		Strandgata 25 var blant de siste i husrekken Strandgata/Nerstranda som ble revet, men på 1980-tallet var det slutt.
26		Strandgata 26 markerer overgangen til den nordre delen av Strandgata/Nerstranda, der kjøpmennene holdt til.
27		Strandgata 27 var blant de siste husene som ble revet i Strandgata, dette skjedde på 1970/1980-tallet.
28		Strandgata 28 var et av de første husene i Strandgata, og i byen. I 1930-årene måtte gården vike for framskrittet, i form av en bensinstasjon. Etter årtusenskiftet var også dennes dager talte.
29		Strandgata 29 var neppe av de mest prominente husene i gata, og lå dårlig til trafikkmessig, der det delvis sperret innkomsten til Strandtorget. Derfor ble det revet tidlig, en gang mellom 1918 og 1931.
30		Strandgata 30 huser den eldste forretningen i hele Strandgata, glassmester Krane. De har vært her i over hundre år.
31		Strandgata 31 har god beliggenhet for en forretning, på hjørnet av Strandgata og Strandtorget.
32		Strandgata 32 hører med blant Strandgatas eldste hus.
33		Strandgata 33 er det nærmeste man kommer et tog i Tromsø, her ligger «Tromsø Jernbanestasjon».
34		I Strandgata 34 ligger kjøpmann Morten Molschous hus, et av de eldste i byen, det skal ha blitt oppført i 1806. Husets hage lå på den andre siden av gaten, mot sjøen.
35		Strandgata 35 er fortsatt et fint gammelt hus, men var enda flottere i «gamle dager».

Nerstranda

#	Bilde	Bygning
2
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
18

Kilder

• Tromsø-Tidende 1840.
• N.A Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1, Oslo, 1946.
• Tromsø gjennom 10.000 år. B. 2, Tromsø, 1994.