Strandgata og Nerstranda (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Strandgata slynget seg fra Tromsø fryseri, nede til venstre, opp til Tromsø domkirke. Nerstranda lå mellom Strandgata og sjøen og husene i de to gatene flettet seg inn mellom hverandre. 1953
På L. Skanckes kart over Tromsø fra 1813 ser vi hvordan Strandgata er i ferd med å formes til venstre, kirkens eiendommer i midten og Sjøgata til høyre
I 1842 ble Stranda innlemmet i byen. Det måtte avgjøres i Stockholm.
Strandgata/Nerstranda ca. 1910
Nord i Strandgata holdt kjøpmennene til. Ca. 1910.
Kart over Stranda i 1931.
Så sent som i 1958 var mye ved det gamle på Stranda, selv om det moderne presset på.

Strandgata i Tromsø oppsto, i likhet med Sjøgata, som et resultat av innbyggernes behov og geografien på Tromsøya. Mens resten av sentrumsgatene følger et rettvinklet mønster av kvartaler så følger disse gatene sjøkantens buede form. All kontakt med omverdenen måtte skje med båt, det førte til en rask og organisk utbygging langs strandsonen, uavhengig av de vedtatte byplaner. Byen ble grunnlagt i 1794 og allerede ved århundreskiftet begynner gaten å ta form.

1800-tallet

Strandgata het opprinnelig Søndre Kirkegade og gikk fra dagens Rich. Withs plass til Strandskillet, der gikk bygrensen mot sør. Utenfor denne grensen hersket den rene idyll, hvis man skal tro lederen i «Tromsø-Tidende» for 21. august 1840:

«Denne vor eneste Forstad har nu et sandt triveligt og komfortabelt Udseende, og intet under, da den beboes af lutter Frihedens Børn, der bygge som de selv ville og leve som de selv ville, og kort sagt nyde Bylivets Fordele uden at kjende dets Byrder».

«Det eneste Betænkelige ved denne Forstad, hvis Døbenavn endnu ikke existerer, men hvilken mangel en opfindsom Mand maaske kunde afhjælpe, er for den Uinteresserede dels den Maade, hvorpaa disse Udvalgte opføre Ovne og Skorstenspiber, som desværre ikke staa under vor Kamininspektørs Kontrol, dels den Frihed Indbyggerne skulle indrømme Ildens Element, thi selv frie maa Alt omkring dem aande Frihed».''

Denne bekymring for ildebrann ble delt av byens borgere og de gjorde noe med det. Ved «Lov om udvidelse af grændserne for Kjøbstaden Tromsøs territorium» av 8. august 1842 ble Stranden, som nå var blitt forstadens navn, innlemmet i byen. Ytreberg antar at på denne tiden var det om lag 250 innbyggere på Stranda og de bodde hovedsakelig i de 50-60 gamle kirkestuene som fremdeles sto.

Søndre Kirkegade ble omdøpt til Søndre Strandgate, senere til Strandgata. Den krysset nå Strandskillet og fortsatte sørover på Stranden. I reguleringsplanen for byen av 1846 ble det bestemt at så langt plassen tillot det skulle det bygges i to husrekker sørover og slik ble det. Det resulterte i at man fikk to gater i området, Strandgata og Nerstranda, der de gamle kirkestuene ble innvevd i den nyere bebyggelsen. Området sør for Strandskillet ble boliger for fiskere og håndverkere, i Strandgata nord for Strandskillet holdt kjøpmennene til med sine forretninger.

1900-tallet

Området holdt seg ganske uforandret til etter andre verdenskrig. I 1953 bygde Nord-Norges salgslag sitt store anlegg ved Strandtorget og sakte, men sikkert forsvant den gamle bydelen i sør. På 1960-tallet ble det tatt et stort jafs da Matservice ble bygd og restene av Nerstranda ble til minner i 1999 da Nerstranda senter, med 46 butikker, åpnet.

2000-tallet

Av det gamle Strandamiljøet finnes det i 2013 ingenting tilbake. I Tromsø kommunes grunnkart finnes disse adressene på Nerstranda: Nr. 1, 5, 9, 15-57. Alle er knyttet til samme kvartal, Nerstranda senter med butikker, kontorer og leiligheter. I Strandgata har vi disse adressene: Nr. 1,3,5,7,9,31,35,41 og partallsrekken fra 14-36. Den siste rekken ligger i hovedsak nord for Strandskillet, i den "gamle" delen av byen, og hører med til det kanskje mest bevaringsverdige kvartalet i Tromsø sentrum.

Bygninger

Strandgata

# Bilde Bygning
1 Strandgata 1.jpg
2 Strandgata 2.Brandt.jpg
3 Nerstranda.Smie.Sjøtun 1959.jpg
4 Strandgata 4.Brandt.jpg
5/7 Havna 1940-4.jpg
6 Strandgata 6.Brandt.jpg
8 Strandgata 8.Brandt.jpg

Nerstranda

# Bilde Bygning
2
4 Nerstranda 4.Brandt.jpg
5 Sørhavna1900.jpg
6 Nerstranda 6.Brandt.jpg
7
8
9
10 Nerstranda 10.VR.jpg
11
12 Nerstranda 12.VR.jpg
13 Nerstranda 13-15. CHA.jpg
14 Nerstranda 14. Tho.Sjøvold.jpg
15 Nerstranda 15a.VR.jpg
16 Nerstranda.THØ.jpg
18

Kilder

  • Tromsø-Tidende 1840.
  • N.A Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1, Oslo, 1946.
  • Tromsø gjennom 10.000 år. B. 2, Tromsø, 1994.