Strandlykkja: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Om arbeiderlaget) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Strandlykkja 85584.jpg|Flyfoto av området rundt Strandlykkja stasjon.|Widerøes flyveselskap|1959}} | {{thumb|Strandlykkja 85584.jpg|Flyfoto av området rundt Strandlykkja stasjon.|Widerøes flyveselskap|1959}} | ||
'''[[Strandlykkja]]''' er ei bygd i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Stedet ligger | '''[[Strandlykkja]]''' er ei bygd i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Stedet ligger sør i kommunen ved [[Mjøsa]], omkring halvannen mil nord for [[Minnesund]]. | ||
[[Strandlykkja stasjon]] ble åpna som lastespor i 1882. Et stoppested for persontrafikk på [[Dovrebanen]] ble etablert i 1911, og i 1945 ble det oppgradert til stasjon. Den ble nedlagt i 1983. | [[Strandlykkja stasjon]] ble åpna som lastespor i 1882. Et stoppested for persontrafikk på [[Dovrebanen]] ble etablert i 1911, og i 1945 ble det oppgradert til stasjon. Den ble nedlagt i 1983. | ||
[[Strandlykkja kapell]] er ei langkirke med 90 plasser, som ble oppført i 1915. | [[Strandlykkja kapell]] er ei langkirke med 90 plasser, som ble oppført i 1915, tegnet av [[Haldor Larsen Børve]]. | ||
[[Strandlykkja Arbeiderlag]] var virksomt fra 1945 til 1976. | |||
I forbindelse med utbygging av ny [[E6]] og dobbeltspor på Dovrebanen i 2010-åra har det skjedd store endringer i området. Blant annet har flere eiendommer på Strandlykkja blitt ekspropriert, og hus er revet for å gi plass til nye traséer. | |||
==Under andre verdenskrig== | |||
I 1940 raste [[kampene ved Strandlykkja]] fra 14. til 17. april, da norske styrker forsinka den tyske framrykkinga nordover langs Mjøsa i retning [[Gudbrandsdalen]] og [[Trondheim]]. | I 1940 raste [[kampene ved Strandlykkja]] fra 14. til 17. april, da norske styrker forsinka den tyske framrykkinga nordover langs Mjøsa i retning [[Gudbrandsdalen]] og [[Trondheim]]. | ||
Flere av jernbanestasjonene langs Mjøsa var utgangspunkt for flyktningeruter østovrer til Sverige. Disse rutene var organisert av motstandsfolk i Oslo og Odalen. [[Marie Vestby|Marie Westby]] var ekspeditrise eller stasjonsmester på Strandlykkja og tok imot mange som ble møtt av odølingen [[Alf Nerhagen]]. En dag han ikke møtte opp for å hente to fremmede karer som gikk og ventet på plattformen, ba hun dem inn slik at ikke noen av de førti soldatene som holdt til i ei brakke sør på stasjonen skulle oppdage dem. De to karene hadde kommet med et tidligere tog enn avtalt, så Alf Nerhagen kom etterhvert og Marie ble etter dette involvert i flyktningetrafikken han og brødrene han drev. Hun tok imot ski og gjemte dem slik at de ikke ble synlig for alle de tyske soldatene som omga stasjonen. Det var Kåre Nerhagen som hadde ansvaret for å sende flyktningene til Strandlykkja, der Alf og broren Ole samt Erling Gullien fulgte dem den lange og tunge veien østover skogen. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 14: | Linje 20: | ||
* [https://snl.no/Strandlykkja Strandlykkja] i ''Store norske leksikon'' | * [https://snl.no/Strandlykkja Strandlykkja] i ''Store norske leksikon'' | ||
* {{kartverket|516274}} | * {{kartverket|516274}} | ||
* Lunde, Vegard: ''Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten på Hedmarken og Østerdalen, bind 3'', side 341. | |||
[[Kategori:Grender og bygdelag]] | [[Kategori:Grender og bygdelag]] | ||
[[kategori:Stange kommune]] | [[kategori:Stange kommune]] | ||
{{artikkelkoord|60.51168|N|11.24442|Ø}} | {{artikkelkoord|60.51168|N|11.24442|Ø}} | ||
Sideversjonen fra 16. nov. 2017 kl. 12:23
Strandlykkja er ei bygd i Stange kommune på Hedmarken. Stedet ligger sør i kommunen ved Mjøsa, omkring halvannen mil nord for Minnesund.
Strandlykkja stasjon ble åpna som lastespor i 1882. Et stoppested for persontrafikk på Dovrebanen ble etablert i 1911, og i 1945 ble det oppgradert til stasjon. Den ble nedlagt i 1983.
Strandlykkja kapell er ei langkirke med 90 plasser, som ble oppført i 1915, tegnet av Haldor Larsen Børve.
Strandlykkja Arbeiderlag var virksomt fra 1945 til 1976.
I forbindelse med utbygging av ny E6 og dobbeltspor på Dovrebanen i 2010-åra har det skjedd store endringer i området. Blant annet har flere eiendommer på Strandlykkja blitt ekspropriert, og hus er revet for å gi plass til nye traséer.
Under andre verdenskrig
I 1940 raste kampene ved Strandlykkja fra 14. til 17. april, da norske styrker forsinka den tyske framrykkinga nordover langs Mjøsa i retning Gudbrandsdalen og Trondheim.
Flere av jernbanestasjonene langs Mjøsa var utgangspunkt for flyktningeruter østovrer til Sverige. Disse rutene var organisert av motstandsfolk i Oslo og Odalen. Marie Westby var ekspeditrise eller stasjonsmester på Strandlykkja og tok imot mange som ble møtt av odølingen Alf Nerhagen. En dag han ikke møtte opp for å hente to fremmede karer som gikk og ventet på plattformen, ba hun dem inn slik at ikke noen av de førti soldatene som holdt til i ei brakke sør på stasjonen skulle oppdage dem. De to karene hadde kommet med et tidligere tog enn avtalt, så Alf Nerhagen kom etterhvert og Marie ble etter dette involvert i flyktningetrafikken han og brødrene han drev. Hun tok imot ski og gjemte dem slik at de ikke ble synlig for alle de tyske soldatene som omga stasjonen. Det var Kåre Nerhagen som hadde ansvaret for å sende flyktningene til Strandlykkja, der Alf og broren Ole samt Erling Gullien fulgte dem den lange og tunge veien østover skogen.
Kilder
- Strandlykkja i Store norske leksikon
- Faktaark fra Kartverket
- Lunde, Vegard: Det har lett for å gå godt. Hjemmefronten på Hedmarken og Østerdalen, bind 3, side 341.
Koordinater: 60.51168° N 11.24442° Ø