Straumbåt: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori:n» til «[[Kategori:N»)
 
(9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|10699 straumbaat (Saltstraumen Museum).jpg|Straumbåt i [[Saltstraumen Museum]].|Olve Utne}}<noinclude>[[image:10703 straumbaat (Saltstraumen Museum).jpg|thumb|300px|Straumbåten i Saltstraumen Museum sett ovafrå. {{byline|Olve Utne}}]]</noinclude>
<onlyinclude>{{thumb|10699 straumbaat (Saltstraumen Museum).jpg|Straumbåt i [[Saltstraumen Museum]].|Olve Utne}}<noinclude>[[image:10703 straumbaat (Saltstraumen Museum).jpg|thumb|250px|Straumbåten i Saltstraumen Museum sett ovafrå. {{byline|Olve Utne}}]]</noinclude>
Ein '''[[straumbåt]]''' (lokal uttale: ["strøʊmˌbɔ.t]) er ein lokal variant av [[saltværing]]sbåten. Straumbåtane, som normalt har to fulle rom og eit halvrom i midten, og to til tre par årar, blei tradisjonelt bygd på [[Evensgård (Saltdal)|Evensgård]] og [[Kvæl]] på [[Røkland]] i [[Saltdal kommune]] for bruk i den ekstreme straumen (opptil 16 [[knop]]) i [[Saltstraumen]] i [[Bodø kommune|Bodø]]. Karakteristiske drag ved straumbåten er den grunne kjølen og relativt flatbotna skrogforma så vel som at sjølve kjølen er kort og går over, via ein knekk, i lett skrånande [[understemne]] ved skottane. Straumbåtane har ikkje [[tollpinne|tollpinnar]] (som lett kan knekke ved stor belastning), men naturlig vaksne heiltre-keipar. Ofte er det brukt ekstra solide [[hammelband]] av sydd dyrehud. Resultatet er ein gruntgåande båt med brei base og lite motstand under vasslinja &mdash; ein kombinasjon som er gunstig for å komme seg fram i sterk straum, men til gjengjeld usikker når både straumen og [[vind]]en er sterk. </onlyinclude>
Ein '''[[straumbåt]]''' (lokal uttale: ["strøʊmˌbɔ.t]) er ein lokal variant av [[saltværing]]sbåten. Straumbåtane, som normalt har to fulle rom og eit halvrom i midten, og to til tre par årar, blei tradisjonelt bygd på [[Evensgård (Saltdal)|Evensgård]] og [[Kvæl]] på [[Røkland]] i [[Saltdal kommune]] for bruk i den ekstreme straumen (opptil 16 [[knop]]) i [[Saltstraumen]] i [[Bodø kommune|Bodø]]. Karakteristiske drag ved straumbåten er den grunne kjølen og relativt flatbotna skrogforma så vel som at sjølve kjølen er kort og går over, via ein knekk, i lett skrånande [[understemne]] ved skottane. Straumbåtane har ikkje [[tollpinne|tollpinnar]] (som lett kan knekke ved stor belastning), men naturlig vaksne heiltre-keipar. Ofte er det brukt ekstra solide [[hammelband]] av sydd dyrehud. Resultatet er ein gruntgåande båt med brei base og lite motstand under vasslinja &mdash; ein kombinasjon som er gunstig for å komme seg fram i sterk straum, men til gjengjeld usikker når både straumen og [[vind]]en er sterk. </onlyinclude>


Linje 10: Linje 10:
* [http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v01/108-Saltstraumen/liv_og_virke/side4e.htm «Straumbåt og færing»] på [[Norsknettskole.no]]
* [http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v01/108-Saltstraumen/liv_og_virke/side4e.htm «Straumbåt og færing»] på [[Norsknettskole.no]]


[[kategori:Bodø kommune]]
[[Kategori:Bodø kommune]]
[[kategori:Saltdal kommune]]
[[Kategori:Saltstraumen]]
[[kategori:nordlandsbåter]]
[[Kategori:Saltdal kommune]]
[[Kategori:Nordlandsbåter]]
[[Kategori:Klinkbygging]]
{{f1}}
{{f1}}
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 26. nov. 2023 kl. 02:25

Straumbåt i Saltstraumen Museum.
Foto: Olve Utne
Straumbåten i Saltstraumen Museum sett ovafrå.
Foto: Olve Utne

Ein straumbåt (lokal uttale: ["strøʊmˌbɔ.t]) er ein lokal variant av saltværingsbåten. Straumbåtane, som normalt har to fulle rom og eit halvrom i midten, og to til tre par årar, blei tradisjonelt bygd på Evensgård og KvælRøkland i Saltdal kommune for bruk i den ekstreme straumen (opptil 16 knop) i Saltstraumen i Bodø. Karakteristiske drag ved straumbåten er den grunne kjølen og relativt flatbotna skrogforma så vel som at sjølve kjølen er kort og går over, via ein knekk, i lett skrånande understemne ved skottane. Straumbåtane har ikkje tollpinnar (som lett kan knekke ved stor belastning), men naturlig vaksne heiltre-keipar. Ofte er det brukt ekstra solide hammelband av sydd dyrehud. Resultatet er ein gruntgåande båt med brei base og lite motstand under vasslinja — ein kombinasjon som er gunstig for å komme seg fram i sterk straum, men til gjengjeld usikker når både straumen og vinden er sterk.

Kjelder

Bøker

Nettsider