Struten fyrstasjon

Struten fyrstasjon
Oppretta:	1907
Status:	Automatisert og avfolket 1985
Funksjon:	Kystfyr
Eier:	Staten v/ Kystverket
Fylke:	Østfold
Kommune:	Fredrikstad kommune

Struten fyrstasjon ligger på en liten holme helt ute i Oslofjorden rett syd for Hankø. Over fjorden i vest ligger Nøtterøy og Tjøme. Seilregattaene fra Hankø runder ofte ved Struten. I 1901, før det ble opprettet fyr på Struten, ble det lagt ut en lydbøye (et lydorgel kalt Strutekua) like nord for fyrholmen.

Struten fyr er vanskelig tilgjengelig om det er ruskevær og litt bølger. Om havet er helt flatt, så er det hiv ved Struten. Tidligere måtte fyrvokteren heise opp båten sin og få den inn i båtnaustet. Naustet ligger der 6 -7 m over vannflata, men krana er borte. Fyrhuset på 3 etasjer, kneiser på den vesle holmen. Fyrlykta var tidligere plassert i et eget lykterom på toppen av huset. Fyrhuset inneholder en leilighet for fyrvokteren.

I 1950 ble stasjonen tørnstasjon, med bare mannfolk på vakt. Familiene flyttet på land. Den tidligere assistentboligen fra 1937 (nåværende maskinhus var grunnmur) ble fjernet i 1953. Ved automatiseringen i 1985 ble fyrlykta plassert på en søyle sydvest for huset. Lykta drives av batterier ladet fra solceller. Det er et uthus og et lavt maskinhus like ved fyrbygningen. I maskinhuset står dieselmotorene klare. De starter når det er for lite strøm på batteriene. Under andre verdenskrig bygde tyskerne 3 kanonstillinger rundt fyrhuset. Etter byggearbeide reiste tyskerne og stillingene har aldri vært i bruk. Bergarten på Struten og de nærliggende Søsterøyene (nordre og søndre) består av lavabergarter (tilhører det geologisk interessante Oslofeltet).

Fyret er medlem av Norsk Fyrhistorisk Forening. Stiftelsen Gamle Struten fyr har avtale med Kystverket og driver vedlikehold og utleie av fyrhuset.

Kilder

• Eli J. Ellingsve: Finn et fyr, Tapir Akademisk forlag, 2009
• Kystverket: Landsverneplan for maritime kulturminner, 2009 (pdf)
• Enger, Bjørn (tekst til artikkelen)

Se også

• Norsk fyrhistorisk forenings sider www.fyr.no
• Faktaark fra Kartverket