Svarta Bjørn
«Svarta Bjørn» er en legendarisk norsk anleggskokke på Ofotbanen. Ifølge legenden skal en same ha gitt henne tilnavnet på grunn av hennes atletiske styrke, svarte hår og mørke øyne. Det er ikke helt sikkert hvem denne kokka var – det kan ha vært flere kvinner som har vært kalt Svarta Bjørn – men siden 1970-tallet har navnet vært knyttet til Anna Rebecka Hofstad (navnet staves også Anna Rebekka Hofstad) i Rombaksbotn, født 7. april 1878 på gården Skjellosen på Offersøy i Tjøtta, og vokst opp fra hun var fire år på Brattland i Utskarpen i nåværende Rana kommune. Også rundt Hofstad er kildene svært sprikende og usikre.
Omstendighetene rundt hennes død er uklare, men hun skal ha dødd 19. september 1900, 22 år gammel, av tuberkulose. En del av legenden er at hun også angivelig skal ha blitt påført skader i et slagsmål med en annen kokke, Maja Well om rallaren Ådals-Kalle. Hun skal ha blitt ble stygt skadet i slåsskampen, hvor hun fikk et hardt slag i hodet eller i kroppen og falt i en bekk, og deretter bragt til sykestua i Tornehamn der hun døde en tid senere, muligens også rammet av tuberkulose eller en annen sykdom.
Hun skal ha blitt gravlagt fire dager senere på Rallarkirkegården i Tornehamn|rallarkirkegården i en grav med hvitt trekors, som så mange andre av rallargravene, og er merket med bare «Anna Norge» og datoen 19. september 1900. Men det står også noen andre datoer på dette korset, slik at det kan være graven til spebarn Anna Olsen. Men skriftlige kilder bekrefter at Anna Rebecka Hofstad ligger på denne kirkegården, men forteller ikke nøyaktig hvor på kirkegården hun ligger.
En del av historiene rundt henne er at en same ga henne navnet «Svarta Bjørn» på grunn av hennes styrke, hennes sorte hår og mørke øyne.
Historiker og forfatter Nils Andreas Ytreberg skrev Narviks historie i 1953 og 1954, med vekt på historien om rallarene og byggingen av Ofotbanen. Han utga i 1954 romanen Svarta Bjørn. Romanen bidro til å bygge opp under legenden om Svarta Bjørn.
Ettermæle
Svarta Bjørn har med årene blitt et symbol for Narvik, Ofotbanen og kvinnene som deltok i arbeidet med jernbanen.
Årlig siden 1959 har det blitt kåret en «Svarta Bjørn» under Vinterfestuka i Narvik. Årets Svarta Bjørn skal være mellom 20 og 30 år, «mørk, uredd og nysgjerrig», ikke ulikt den Svarta Bjørn som ble beskrevet i Nils A. Ytrebergs roman. Siden 1960 har også prisen Æres-Svarta Bjørn blitt utdelt med ujevne mellomrom. Ifølge moderne kriterier kan denne prisen gis til kvinner «som med rallarkokken Svarta Bjørns nytenkning, mot og handlekraft har gjort en banebrytende innsats innen arbeidsliv eller innenfor den kulturelle sektoren i nord».
I 1986 ble det avduket en statue av «Svarta Bjørn» i Jernbaneparken i Narvik, utført av Tom Berre. Siden 1987 har Jernbanens Musikkorps i Narvik arrangert en årlig Svarta Bjørn-marsj som går langs Rallarveien fra Bjørnfjell eller Katterat og ned til Rombaksbotn.
Visedikteren Henry Skilbred laget ei vise om Svarta Bjørn som ble innspilt med ham og Inger Jacobsen i 1966 og ble svært populær. I 1979 kom den svenske TV-filmen Legenden om Svarta Björn, regissert av Ingvar Skogsberg. Hun er også skildret i visa Rallarens ros av svenske Nils Hennix fra 1984. Kari Bremnes laget kabareten Svarta Bjørn som bestillingsverk til Festspillene i Nord-Norge i 1998. Samme år ga hun ut en CD med samme navn med sanger fra forestillingen.
Litteratur
- Jan-Erik Johansson: Rallarkockan Svarta Björn – Legend och verklighet; Rallarkyrkogården. Kiruna Rallarfesten 1999. ISBN 91-630-7958-5
- Nils A. Ytreberg: Svarta Bjørn (roman). Oslo 1954, siste utgave Aschehoug 2002. ISBN 9788203185816
- Legenden om Svarta Bjørn®, Vinterfestuka i Narvik