Sveitserstil: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{Under arbeid}}
'''Sveitserstilen''' var en populær stilretning i Norge på siste halvdel av [[1800-tallet]]. Stilen er oftest benyttet på hus og særlig villaer, men siden jernbanens framvekst i Norge sammenfaller med denne stilartens utvikling, er også flere jernbanestasjoner preget av sveitserstil. Langs [[Kongsvingerbanen]] finner man flere stasjoner i sveitserstil.
'''Sveitserstilen''' var en populær stilretning i Norge på siste halvdel av [[1800-tallet]]. Stilen er å se på hus, og særlig villaer, fra denne perioden, men siden jernbanens framvekst i Norge sammenfaller med denne stilartens utvikling, er også flere jernbanestasjoner preget av sveitserstil. Langs [[Kongsvingerbanen]] finner man flere stasjoner i sveitserstil.


{{thumb høyre|Kongsvinger stasjon.jpg|Kongsvinger stasjon i 2007|Trond Strandsberg}}
{{thumb høyre|Kongsvinger stasjon.jpg|Kongsvinger stasjon i 2007|Trond Strandsberg}}

Sideversjonen fra 12. nov. 2012 kl. 10:18

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Sveitserstilen var en populær stilretning i Norge på siste halvdel av 1800-tallet. Stilen er å se på hus, og særlig villaer, fra denne perioden, men siden jernbanens framvekst i Norge sammenfaller med denne stilartens utvikling, er også flere jernbanestasjoner preget av sveitserstil. Langs Kongsvingerbanen finner man flere stasjoner i sveitserstil.

Mal:Thumb høyre

Kjennetegn

Stilen kjennetegnes av utoverhengende tak, symmetri i grunnplanen, store rom og verandautbygg i flere etasjer. Det ble vanlig med høye synlige grunnmurer og større vinduer enn tidligere. Fasadedetaljer av løvsagsarbeid og knipplingsverk gir disse bygningene særpreg. Bygningene var ofte malt i tre forskjellige farger. Èn hovedfarge og to farger som skulle fremheve de arkitektoniske detaljene. Fargene var lyse og dette endret landskapet, spesielt på landsbygda, da bebyggelsen tidligere var preget av tjærebrunt og andre jordfarger.

Sveitserstilen ble ikke kun å se på nye bygg. Mange eldre hus ble bygd om. Disse fikk høyere loft, veranda-påbygg, nye vinduer og nye tak. Disse endringene samsvarte med de retningslinjene ”Sunhedskommisjonen” fremmet for å bedre de hygieniske forholdene. Ryen gård er et eksempel på ombygging og framstår i dag som en bygning i ren sveitserstil.

Mal:Thumb høyre Ved århundreskiftet kom dragestilen som en forgreining av sveitserstilen. Stavkirkemotiver som mønekammer og dragehoder ble populært, og materialet skiftet fra panel til tømmer.


Kilder

  • Lexau, S., Brekke, N. og Nordhagen, P. (2008). Norsk arkitekturhistorie . Oslo: Samlaget.