Forskjell mellom versjoner av «Sveitserstil»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Galleri)
m (Galleri: skifter et bilde)
Linje 26: Linje 26:
 
Fil:Nordstrand terrasse 27 Oslo 2013.jpg|Nordstrand terrasse 27 i Oslo, oppført 1885.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil:Nordstrand terrasse 27 Oslo 2013.jpg|Nordstrand terrasse 27 i Oslo, oppført 1885.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil:Grefsen Folkesanatorium.jpg |[[Grefsen Folkesanatorium]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
Fil:Grefsen Folkesanatorium.jpg |[[Grefsen Folkesanatorium]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Strømsborg Strømsborgveien 13 Oslo 2014.jpg|Hovedbygningen på Strømsborg på [[Bygdøy]] fra ca. 1860 har elementer fra både senempire og sveitserstil.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
+
Fil:Strømsborg Strømsborgveien 13 Oslo september 2014.jpg|Hovedbygningen på Strømsborg på [[Bygdøy]] fra ca. 1860 har elementer fra både senempire og sveitserstil.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 
</gallery>
 
</gallery>
  
  
 
[[Kategori:Sveitserstil| Sveitserstil]]
 
[[Kategori:Sveitserstil| Sveitserstil]]

Revisjonen fra 16. sep. 2014 kl. 19:12

Kongsvinger stasjon i 2007
Foto: Trond Strandsberg

Sveitserstilen var en populær stilretning i Norge på siste halvdel av 1800-tallet. Stilen er å se på hus, og særlig villaer, fra denne perioden, men siden jernbanens framvekst i Norge sammenfaller med denne stilartens utvikling, er også flere jernbanestasjoner preget av sveitserstil. Langs Kongsvingerbanen finner man flere stasjoner i sveitserstil.

Kjennetegn

Stilen kjennetegnes av utoverhengende tak, symmetri i grunnplanen, store rom og verandautbygg i flere etasjer. Det ble vanlig med høye synlige grunnmurer og større vinduer enn tidligere. Fasadedetaljer av løvsagsarbeid og knipplingsverk gir disse bygningene særpreg. Bygningene var ofte malt i tre forskjellige farger. Èn hovedfarge og to farger som skulle fremheve de arkitektoniske detaljene. Fargene var lyse og dette endret landskapet, spesielt på landsbygda, da bebyggelsen tidligere var preget av tjærebrunt og andre jordfarger.

Sveitserstilen ble ikke kun å se på nye bygg. Mange eldre hus ble bygd om. Disse fikk høyere loft, veranda-påbygg, nye vinduer og nye tak. Disse endringene samsvarte med de retningslinjene ”Sunhedskommisjonen” fremmet for å bedre de hygieniske forholdene. Ryen gård er et eksempel på ombygging og framstår i dag som en bygning i ren sveitserstil.

Ved århundreskiftet kom dragestilen som en forgreining av sveitserstilen. Stavkirkemotiver som mønekammer og dragehoder ble populært, og materialet skiftet fra panel til tømmer.

Kilder

Ryen gård fra nordøst
Foto: Per Klevan
  • Lexau, S., Brekke, N. og Nordhagen, P. (2008). Norsk arkitekturhistorie . Oslo: Samlaget.

Galleri