Sveitserstil: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Galleri: bilde)
(→‎Galleri: Musikkpaviljongen i Tromsø)
(11 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 5: Linje 5:
Stilen kjennetegnes av utoverhengende tak, symmetri i grunnplanen, store rom og verandautbygg i flere etasjer. Det ble vanlig med høye synlige grunnmurer og større vinduer enn tidligere. Fasadedetaljer av løvsagsarbeid og knipplingsverk gir disse bygningene særpreg.  Bygningene var ofte malt i tre forskjellige farger. Èn hovedfarge og to farger som skulle fremheve de arkitektoniske detaljene. Fargene var lyse og dette endret landskapet, spesielt på landsbygda, da bebyggelsen tidligere var preget av tjærebrunt og andre jordfarger.
Stilen kjennetegnes av utoverhengende tak, symmetri i grunnplanen, store rom og verandautbygg i flere etasjer. Det ble vanlig med høye synlige grunnmurer og større vinduer enn tidligere. Fasadedetaljer av løvsagsarbeid og knipplingsverk gir disse bygningene særpreg.  Bygningene var ofte malt i tre forskjellige farger. Èn hovedfarge og to farger som skulle fremheve de arkitektoniske detaljene. Fargene var lyse og dette endret landskapet, spesielt på landsbygda, da bebyggelsen tidligere var preget av tjærebrunt og andre jordfarger.


Sveitserstilen ble ikke kun å se på nye bygg. Mange eldre hus ble bygd om. Disse fikk høyere loft, veranda-påbygg, nye vinduer og nye tak. Disse endringene samsvarte med de retningslinjene ”[[Sunhedskommisjonen]]” fremmet for å bedre de hygieniske forholdene. [[Ryen (Skedsmo)|Ryen gård]] er et eksempel på ombygging og framstår i dag som en bygning i ren sveitserstil.
Sveitserstilen ble ikke kun å se på nye bygg. Mange eldre hus ble bygd om. Disse fikk høyere loft, veranda-påbygg, nye vinduer og nye tak. Disse endringene samsvarte med de retningslinjene ''Sunhedskommisjonen'' fremmet for å bedre de hygieniske forholdene. [[Ryen (Skedsmo)|Ryen gård]] er et eksempel på ombygging og framstår i dag som en bygning i ren sveitserstil.


Ved århundreskiftet kom [[dragestil|dragestilen]] som en forgreining av sveitserstilen. Stavkirkemotiver som mønekammer og dragehoder ble populært, og materialet skiftet fra panel til tømmer.
Ved århundreskiftet kom [[dragestil|dragestilen]] som en forgreining av sveitserstilen. Stavkirkemotiver som mønekammer og dragehoder ble populært, og materialet skiftet fra panel til tømmer.
Linje 17: Linje 17:
== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil: Hus i sveitserstil Geneve 2013.jpg| Hus i sveitserstil  i Genève i Sveits, del av større gårdsanlegg i samme stil. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Vaktstue Garden ved Slottet.jpg|Vaktstue for Garden ved [[Slottet]].{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Busterudparken Halden musikkpaviljongen 2013.jpg|Busterudparken i Halden, musikkpaviljong. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Busterudparken Halden musikkpaviljongen 2013.jpg|Busterudparken i Halden, musikkpaviljong. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Balholmen Kviknes Hotel.jpg| Kviknes hotell i [[Balestrand]]. {{byline|hesse1309}}
Fil: Balholmen Kviknes Hotel.jpg| Kviknes hotell i [[Balestrand]]. {{byline|hesse1309}}
Fil:Musikkpaviljongen i Tromsø 2016.JPG|[[Musikkpaviljongen i Tromsø]].{{byline|Elin Olsen}}
Fil:Hallings gate 5 Oslo Ole Jacob Brochs løkke.jpg|Oleløkken, [[Hallings gate]] 5 i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Hallings gate 5 Oslo Ole Jacob Brochs løkke.jpg|Oleløkken, [[Hallings gate]] 5 i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Roald Amundsens hjem i Oppegård 2012.jpg|[[Roald Amundsen]]s hjem i Oppegård. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Roald Amundsens hjem i Oppegård 2012.jpg|[[Roald Amundsen]]s hjem i Oppegård. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Harstad Arbeidersamfund.jpg|[[Harstad Arbeidersamfund]] i Storgaten 18, Harstad. Innviet 17. mai 1900{{byline|Gunnar Reppen}}
Fil:Harstad Arbeidersamfund.jpg|[[Harstad Arbeidersamfund]] i Storgaten 18, Harstad. Innviet 17. mai 1900{{byline|Gunnar Reppen}}
Fil:Sæterhytten på Dronningberget i Oslo 2013.jpg|Sæterhytten på [[Dronningberget]] på [[Bygdøy]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Sæterhytten på Dronningberget i Oslo 2013.jpg|Sæterhytten på [[Dronningberget]] på [[Bygdøy]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Nordstrand terrasse 27 Oslo 2013.jpg|Nordstrand terrasse 27 i Oslo, oppført 1885.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Grefsen Folkesanatorium.jpg |[[Grefsen Folkesanatorium]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Strømsborg Strømsborgveien 13 Oslo september 2014.jpg|Hovedbygningen på Strømsborg på [[Bygdøy]] fra ca. 1860 har elementer fra både senempire og sveitserstil.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Inkognitogata 20 Oslo 2015.jpg|[[Inkognitogata]] 20 i Oslo (1865), Incognito løkke.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Holgerslystveien 9 Oslo.jpg|[[Holgerslystveien]] 9 i Oslo; sveitservilla fra 1899.{{byline|Stig Rune Pedersen (2015)}}
Fil:Kapellet ved Nordre gravlund i Oslo 2015.jpg|Kapellet ved [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]] i Oslo.{{byline|Stig Rune Pedersen (2015)}}
Fil:Pinsekirken i Bærum 2016.jpg|[[Pinsekirken i Bærum]] (1891).{{byline|Stig Rune Pedersen (2016)}}
Fil: Hus i sveitserstil Geneve 2013.jpg| Hus i sveitserstil  i Genève i Sveits, del av større gårdsanlegg i samme stil. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>
</gallery>




[[Kategori:Sveitserstil| Sveitserstil]]
[[Kategori:Sveitserstil| Sveitserstil]]

Sideversjonen fra 4. jun. 2016 kl. 00:39

Mal:Thumb høyre Sveitserstilen var en populær stilretning i Norge på siste halvdel av 1800-tallet. Stilen er å se på hus, og særlig villaer, fra denne perioden, men siden jernbanens framvekst i Norge sammenfaller med denne stilartens utvikling, er også flere jernbanestasjoner preget av sveitserstil. Langs Kongsvingerbanen finner man flere stasjoner i sveitserstil.

Kjennetegn

Stilen kjennetegnes av utoverhengende tak, symmetri i grunnplanen, store rom og verandautbygg i flere etasjer. Det ble vanlig med høye synlige grunnmurer og større vinduer enn tidligere. Fasadedetaljer av løvsagsarbeid og knipplingsverk gir disse bygningene særpreg. Bygningene var ofte malt i tre forskjellige farger. Èn hovedfarge og to farger som skulle fremheve de arkitektoniske detaljene. Fargene var lyse og dette endret landskapet, spesielt på landsbygda, da bebyggelsen tidligere var preget av tjærebrunt og andre jordfarger.

Sveitserstilen ble ikke kun å se på nye bygg. Mange eldre hus ble bygd om. Disse fikk høyere loft, veranda-påbygg, nye vinduer og nye tak. Disse endringene samsvarte med de retningslinjene Sunhedskommisjonen fremmet for å bedre de hygieniske forholdene. Ryen gård er et eksempel på ombygging og framstår i dag som en bygning i ren sveitserstil.

Ved århundreskiftet kom dragestilen som en forgreining av sveitserstilen. Stavkirkemotiver som mønekammer og dragehoder ble populært, og materialet skiftet fra panel til tømmer.

Kilder

Mal:Thumb høyre

  • Lexau, S., Brekke, N. og Nordhagen, P. (2008). Norsk arkitekturhistorie . Oslo: Samlaget.

Galleri