Sveriges monarker

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 1. nov. 2020 kl. 18:05 av Kvasir (samtale | bidrag) (Beskrivelse av Carl XVI Gustaf)
Hopp til navigering Hopp til søk

Sveriges monarker er dokumentert tilbake til omkring 970. Før dette navngir sagaer og andre kilder også konger, men man vet ikke noe sikkert om noen av disse, og mange av dem er trolig mytiske. Ut fra et norsk ståsted er lista over svenske monarker interessant dels fordi de også var konger av Norge mellom 1814 og 1905, og dels fordi det var et betydelig samrøre mellom de norske og de svenske kongeslektene. I tabellen nedafor er det derfor lagt inn en kolonne for forbindelser til Norge.

Nummereringa av svenske konger er nokså uklar. Dette skyldes at mytiske konger til dels er tatt med i nummerrekkefølgen. Dette gjelder spesielt navnet Erik; den første dokumenterbare kongen var Erik Segersäll (regjerte omkr. 970–994/995), og han omtales ofte som Erik VI. Vi kjenner fire kong Erik før ham, ikke fem, og av disse er det bare en eller to som antas å være virkelige personer.

Gravstedene er i mange tilfeller usikre. I flere svenske kirker finner man gravminner over konger som er laget lenge etter deres død, og det er vanskelig å vite om de baserer seg på fakta eller om det var forsøk på å tiltrekke seg oppmerksomhet. De usikre stedene er markert med spørsmålstegn. Noen steder er dette forklart ytterligere i fotnoter.

Under grunnlag er det til tider uklart hva som egentlig var grunnlaget for at en person ble konge. Der det står «valgt til konge» kan dette være en reell valgprosess, men det kan også skyldes at personen seira i kamp og på det grunnlaget ble hylla som konge. Der noe er kjent om omstendighetene oppgis dette noen steder i fotnoter.

Navn Tiltrådte Fratrådte Grunnlag Født Død Gravsted Merknader Norske forbindelser
Erik Segersäll 970 ca. 994/995 Ukjent, tok trolig tronen gjennom kamp. 945 senest 994/995 Uppsala Styrte også Danmark en periode. Døpt omkring 990, men døde som hedning. Muligens far til Holmfrid Eriksdotter, som skal ha blitt gift med ladejarlen Svein Håkonsson.
Olof Skötkonung 994/995 1021/1022 Sønn av Erik Segersäll. 980 senest 1021/1022 Husaby kirke?[1] Slo den første kjente svenske mynt. Slo Olav Tryggvasson i slaget ved Svolder.
Dattera Astrid Olofsdotter var gift med kong Olav Haraldsson.
Morfar til Ellisiv av Kiev, gift med kong Harald Hardråde.
Anund Jakob 1021/1022 1050 ca. Sønn av Olof Skötkonung. 1000 ca. 1050 Ukjent
Emund Gamle 1050 ca. 1060 Sønn av Olof Skötkonung. 995 ca. 1060 Ukjent Siste konge av Erik Segersälls ætt.
Stenkil 1060 ca. 1066 Valgt til konge. ? 1066 Ukjent
Erik VII 1066 1067 Kan ha vært sønn av Stenkil. ? 1067 Ukjent Konge samtidig med Erik VIII, begge falt i slag.
Erik VIII 1066 1067 Kan ha vært sønn av Stenkil. ? 1067 Ukjent Konge samtidig med Erik VIII, begge falt i slag.
Halsten 1066/1067? 1070 Sønn av Stenkil. ? ? Ukjent Fordrevet omkr. 1070.
Håkan Röde 1068 ca. 1080 ca. Valgt til konge. ? 1080 ca. Levene
Inge I den äldre 1079? 1105 Sønn av Stenkil. ? 1105 ca. Varnhems klosterkirke?[2] Jaget fra Svealand omk. 1083 da han nekta å ofre i Uppsala. I krig med kong Magnus Berrføtt; ble hans svigerfar da dattera Margrete Fredkolla gifta seg med Magnus etter fredsslutninga.
Morfar til Malmfrid Mstislavsdatter, gift med kong Sigurd Jorsalfare.
Blot-Sven 1083 1085 ca. Valgt til konge. ? 1085 ca. Ukjent Konge i Svealand; siste hedenske konge.
Filip 1105? 1118 Sønn av Halsten. ? 1118 Ukjent Tapte Jemtland til Norge omkr. 1111. Muligens samkonge med Inge den yngre. Gift med Ingegjerd Haraldsdotter, datter av kong Harald Hardråde.
Inge II den yngre 1105?/1118 1125 ca. Sønn av Halsten. ? 1125 ca. Vreta kloster?[3] Muligens samkonge med Filip omkr. 1105–1118. Trolig myrda med gift. Gift med Ulfhild Håkonsdotter, datter av Håkon Finnson fra Tjøtta.
Ragnvald Knaphövde 1120-åra 1120-åra Ukjent, muligens etterkommer av Stenkil. ? ? Ukjent[4] Skal ha blitt drept da han skulle hylles til konge i Västergötland.
Magnus I Nilsson 1125 ca. 1130 ca. Dattersønn av Inge II den yngre. 1107 ca. 1134-06-04 Danmark?[5] Falt i slaget ved Fotevik i Skåne.
Sverker I den äldre 1130 ca. 1156 Valgt til konge. ? 1156-12-25 Alvastra Myrda ved Alebäcks bro nær Alvastra. Gift med Ulfhild Håkonsdotter, datter av Håkon Finnson fra Tjøtta og enke etter Inge II den yngre.
Erik IX den hellige 1156 ca. 1160 Valgt til konge.[6] ? 1160-05-18 Uppsala domkirke Falt i kamp mot i ôstra Aros ved Uppsala. Dattera Margrete Eriksdotter gift med kong Sverre Sigurdsson.
Magnus II Henriksson 1160 1161 Valgt til konge.[7] 1130 ca. 1161 Ukjent Falt i kamp mot Karl VII Sverkersson ved Örebro. Gift med Brigida Haraldsdotter, datter av kong Harald Gille.
Karl VII Sverkersson 1158/1161 1167 Sønn av Sverker I den äldre. 1130-åra 1167-04-12 Alvastra Myrda på borgen Näs på Visingsö av Knut I Eriksson. Eldste bevarte svenske diplom og kongesegl er fra hans regjeringstid. Sønn av Ulfhild Håkonsdotter, datter av Håkon Finnson fra Tjøtta.
Kol 1167? 1173 Sønnesønn av Sverker I den äldre. ? 1173 ca. Ukjent[8] Falt i slaget ved Bjälbo mot Knut I Eriksson. Samkonge med broren Burislev.
Burislev 1167? 1169 ca. Sønnesønn av Sverker I den äldre. ? 1169 ca. Ukjent[9] Falt trolig i kamp mot Knut I Eriksson.
Knut I Eriksson 1167 1195/1196 Sønn av Erik IX den hellige. 1150 senest 1195/1196 Varnhems kloster Konge i 1167, fikk kontroll over hele Sverige 1173.
Sverker II den yngre Karlsson 1196 1208 Sønn av Karl VII Sverkersson. 1164 ca. 1210-07 Alvastra Beseira tre sønner av Knut i Eriksson som krevde tronen i 1205 og tok kontroll over hele landet. Avsatt 1208, falt i slaget ved Gestilren i 1210. Gift med Ingegerd Birgersdotter, datter av Brigida Haraldsdotter og dermed datterdatter av kong Harald Gille.
Erik X Knutsson 1208 1216 Sønn av Knut I Eriksson 1180-åra 1216-04-10 Varnhems kloster Avsatte Sverker II den yngre etter slaget ved Lena i 1208. Første svenske konge som ble krona, i 1210.
Johan I Sverkersson 1216 1222 Sønn av Sverker II den yngre. 1201 1222-03-10 Alvastra
Erik XI Eriksson «läspe och halte» 1222 og 1234 1229 og 1250 Sønn av Erik X Knutsson. 1216 1250-02-02 Varnhems kloster Avsatt i 1229, og gjeninnsatt i 1234. Kalte seg Erik III.
Knut II Långe 1229 1234 Valgt til konge.[10] ? 1234 Sko kloster.
Birger jarl 1248 1266 De facto regent. 1200 ca. 1266-10-21 Varnhems kloster Styrte Sverige i Erik XI Erikssons to siste år og under sønnen Valdemar; kontrollerte riket i den grad at han regnes med blant monarkene. Svigerfar til Håkon Håkonsson Unge, som var gift med Rikissa Birgersdotter.
Valdemar 1250 1275 Sønn av Birger jarl. 1230-åra 1302 Vreta kloster Avsatt av broren Magnus II Ladulås etter nederlag ved Hova.
Magnus II Ladulås 1275 1290 Sønn av Birger jarl. 1240 ca. 1290-12-18 Riddarholmen Avsatte broren Valdemar. Første konge gravlagt i Riddarholmskyrkan (Gråmunkekyrkan) i Stockholm. Sønnen Erik Magnusson av Södermanland gift med Ingebjørg Håkonsdotter, datter av Håkon V Magnusson.
Birger Magnusson 1290 1318 Sønn av Magnus II Ladulås. 1280 1321-05-31 Ringsted Myndig omkr. 1295, før dette var Tyrgils Knutsson regent. Avsatt av tilhengere av hans brødre Erik og Valdemar Magnussønner, som han lot fengsle og sulta ihjel i 1317/1318.
Magnus III Eriksson 1319 1364 Sønnesønn av Magnus II Ladulås. 1316 1374-12 Ukjent[11] Også konge av Norge, Magnus VII Eiriksson; se artikkel.
Erik XII Magnusson 1357 1359 Sønn av Magnus III Eriksson. 1338/1339 1359-06-20 Ukjent Sønn av Norges konge Magnus VIII Eriksson, bror av kong Håkon VI Magnusson.
Håkan Magnusson 1362 1364 Sønn av Magnus III Eriksson. 1340-08 1380 Mariakirken i Oslo Sønn av Norges konge Magnus VIII Eiriksson. Far til kong Olav Håkonsson.
Albrekt av Mechlenburg 1364 1389 Nevø av Magnus III Eriksson 1338/1339 1412-03 Doberans kloster Avsatt etter slaget ved Åsle. Nevø av kong Magnus VII Eiriksson.
Margareta 1389 1396 (1412) Valgt til dronning. 1353 1412-10-28 Roskilde domkirke Var også dronning av Norge og Danmark.
Erik XIII av Pommern 1396 1439 (1441) Valgt til konge.[12] 1381/1382 1459-05-03 Rügenwalde Var også konge av Norge og Danmark.
Karl VIII Knutsson Bonde 1438[13] 1440 Valgt til riksforstander. 1408/1409 1470-05-15 Riddarholmen Var senere konge i tre omganger. Var også konge av Norge som Karl I Knutsson Bonde; se artikkel.
Kristoffer av Bayern 1440 1448 Valg til konge. 1416 1448-01 Roskilde domkirke Var også konge av Norge og Danmark.
Bengt Jönsson 1448-01 1448-06-20 Valgt til riksforstander. 1395 ca. 1449/1450 Uppsala domkirke Riksforstander sammen med broren Nils Jönsson.
Nils Jönsson 1448-01 1448-06-20 Valgt til riksforstander. 1390 ca. 1450 ca. Uppsala domkirke Riksforstander sammen med broren Bengt Jönsson.
Karl VIII Knutsson Bonde 1448 1457 Valgt til konge. 1408/1409 1470-05-15 Riddarholmen Tidligere riksforstander, var konge i to omganger til. Var også konge av Norge som Karl I Knutsson Bonde; se artikkel.
Jöns Bengtsson 1457-03 1457-06 Valgt til riksforstander. 1417 ca. 1467-12-15 Uppsala domkirke Ble erkebiskop. Riksforstander for andre gang 1465–1466.
Erik Axelsson 1457-03 1457-06 Valgt til riksforstander 1417 ca. 1481 Aspö kirke Var riksforstander for andre gang 1466–1467.
Kristian I 1457 1464 Valgt til konge. 1426 1481-05-21 Roskilde domkirke Var også konge av Norge og Danmark.
Karl VIII Knutsson Bonde 1464 1465 Valgt til konge. 1408/1409 1470-05-15 Riddarholmen Tidligere riksforstander og konge, var konge i en omgang til. Var også konge av Norge som Karl I Knutsson Bonde; se artikkel.
Kettil Karlsson 1464 1465 Valgt til riksforstander. 1433 1465-08-11 Ukjent Var biskop.
Jöns Bengtsson 1465 1466 Valgt til riksforstander. 1417 1467-12-15 Uppsala domkirke Var erkebiskop og tidligere riksforstander.
Erik Axelsson 1466 1467 Valgt til riksforstander 1417 ca. 1481 Aspö kirke Rikshovmester og tidligere riksforstander.
Karl VIII Knutsson Bonde 1467 1470 Valgt til konge. 1408/1409 1470-05-15 Riddarholmen Tidligere riksforstander og konge i to omganger. Var også konge av Norge som Karl I Knutsson Bonde; se artikkel.
Sten Sture den äldre 1470 1497 Valgt til riksforstander. 1437 ca. 1503-12-14 Strängnes domkirke Riksforstander for andre gang 1501–1503.
Hans/Johan II 1497 1501 Valgt til konge. 1455 1513-02-20 St. Knuds domkirke, Odense Var også konge av Norge og Danmark.
Sten Sture den äldre 1501 1503 Valgt til riksforstander. 1437 ca. 1503-12-14 Strängnes domkirke Tidligere riksforstander.
Svante Nilsson 1504 1511/1512 Valgt til riksforstander. 1460 ca. 1511-12-31 Västerås domkirke Dattersønn av kong Karl Knutsson Bonde.
Erik Trolle 1512 1512 Valgt til riksforstander. 1465 ca. 1530 Bälinge kirke
Sten Sture den yngre 1512 1520 Valgt til riksforstander. 1493/1494 1520-02-03 Stockholm[14] Dødelig såra under slaget ved Åsunden, døde på isen på Mälaren.
Christian II 1520 1521 Valgt til konge. 1481-07-02 1559-01-25 St. Knuds domkirke, Odense Var også konge av Norge og Danmark.
Gustav I Eriksson Vasa 1521 1560 Valgt til riksforstander/konge. 1496 1560-09-29 Uppsala domkirke Riksforstander 1521–1523, så valgt til konge. Påbegynte reformasjonen i Sverige.
Erik XIV 1560 1568 Sønn av Gustav I Eriksson Vasa. 1533-12-13 1577-02-26 Västerås domkirke Tatt til fange i sinnsforvirra tilstand 1568 og formelt avsatt året etter. Trolig myrda med gift i fangenskap.
Johan III 1568 1592 Sønn av Gustav I Eriksson Vasa. 1537-12-20 1592-11-17 Uppsala domkirke Avsatt som hertug av Finland 1463 og dømt til døden, i fangenskap til 1567 da han ble benåda. Avsatte broren Erik XIV og tok makta i 1568.
Sigismund 1592 1599 Sønn av Johan III. 1566-06-20 1632-04-19 Kraków Konge av Polen 1587. Led nederlag i slaget ved Stångebro 1598 og ble avsatt av riksdagen i 1599. Fortsatte som konge av Polen til sin død.
Karl IX 1599 1611 Sønn av Gustav I Eriksson Vasa. 1550-10-04 1611-10-30 Strängnes domkirke Riksforstander 1599–1604, så valgt til konge.
Gustav II Adolf 1611 1632 Sønn av Karl IX. 1594-12-09 1632-11-06 Riddarholmen Falt i slaget ved Lützen.
Kristina 1632 1654 Datter av Gustav II Adolf. 1626-12-07 1689-04-09 Peterskirken, Roma Abdiserte juni 1654 og konverterte til katolisismen desember samme år.
Karl X Gustav 1654 1660 Dattersønn av Karl IX. 1622-11-08 1660-02-13 Riddarholmen Innlemma Bohuslän og Trondhjems len m.m. i Sverige ved freden i Roskilde.
Karl XI 1660 1697 Sønn av Karl X Gustav. 1655-11-24 1697-04-05 Riddarholmen Erklært myndig 1867.
Karl XII 1697 1718 Sønn av Karl XI. 1682-06-17 1718-11-30 Riddarholmen Falt ved Fredriksten festning under store nordiske krig.
Ulrike Eleonora 1719 1720 Datter av Karl XI. 1688-01-23 1741-11-24 Riddarholmen Regjerende dronning etter broren Karl XIIs død; frasa seg tronen til fordel for sin gemal Fredrik I.
Fredrik I 1720 1751 Gemal til Ulrike Eleonora. 1676-04-28 1751-03-25 Riddarholmen Landgreve av Hessen og svensk generalissimus. Gift med Ulrike Eleonora 1715.
Adolf Fredrik 1751 1771 Valgt til konge. 1710-05-14 1771-02-12 Riddarholmen
Gustav III 1771 1792 Sønn av Adolf Fredrik. 1746-01-13 1792-03-29 Riddarholmen Skutt av kaptein Jacob Johan Anckarström 16. mars 1792, og døde av dette 29. samme måned.
Gustav IV Adolf 1792 1809 Sønn av Gustav III. 1778-11-01 1837-02-07 Riddarholmen Avsatt 1809 og gikk i eksil.
Karl XIII 1809 1818 Sønn av Adolf Fredrik. 1748-09-26 1818-02-05 Riddarholmen Regent 1792–1796 og riksforstander i 1809. Konge av Norge som Karl II fra 1814.
Karl XIV Johan 1818 1844 Adoptivsønn av Karl XIII[15] 1763-01-26 1844-03-08 Riddarholmen Fransk marskalk, het opprinnelige Jean Baptiste Bernadotte; grunnlegger av huset Bernadotte. Svensk og norsk tronarving fra 1810. Konge av Norge som Karl III Johan.
Oscar I 1844 1859 Sønn av Karl XIV Johan. 1799-07-04 1859-07-08 Riddarholmen Konge av Norge under samme navn.
Karl XV 1859 1872 Sønn av Oscar I. 1826-05-03 1782-09-18 Riddarholmen Studerte i Christiania. Visekonge av Norge fra 1856 og konge av Norge som Karl IV fra 1859.
Oscar II 1872 1907 Sønn av Oscar I. 1829-01-21 1907-12-08 Riddarholmen Konge av Norge under samme navn 1872–1905. Suspendert av Stortinget 7. juni 1905 og aksepterte dette 26. oktober samme år. Farfar til kronprinsesse Märtha og oldefar til Harald V.
Gustav V 1907 1950 Sønn av Oscar II 1858-06-16 1950-10-29 Riddarholmen Sveriges lengstregjerende og lengstlevende konge. Var norsk arvefyrste 1858–1872 og kronprins 1872–1905.
Gustaf VI Adolf 1950 1973 Sønn av Gustav V. 1882-11-11 1973-09-15 Haga Norsk arvefyrste 1882–1905.
Carl XVI Gustaf 1973 Sønnesønn av Gustaf VI Adolf 1946-04-30

Noter

  1. ↑ Gravminnet er laget minst 75 år etter hans død.
  2. ↑ Gravminnet i Varnhem er fra 1600-tallet.
  3. ↑ Gravminnet er fra 1500-tallet.
  4. ↑ Et gravminne i Vreta kloster er fra 1500-tallet, og er sannsynligvis satt opp på feil sted.
  5. ↑ En tradisjon om at han ble gravlagt i Vreta kloster er sannsynligvis ikke riktig.
  6. ↑ Valgt etter drapet på Sverker den äldre; uklart hvilken rolle han spilte i dette.
  7. ↑ Valgt etter å ha slått Erik den hellige i kamp.
  8. ↑ Kan være gravlagt i Alvastra.
  9. ↑ Kan være gravlagt i Alvastra.
  10. ↑ Valgt etter opprør mot Erik XI Eriksson.
  11. ↑ Kan være gravlagt i Tønsberg.
  12. ↑ Var arvekonge i Norge som adoptivsønn av Margrete Valdemarsdatter.
  13. ↑ Avsatt og gjeninnsatt flere ganger
  14. ↑ Liket ble på befaling fra Kristian II gravd opp og brent.
  15. ↑ Adoptert som voksen i 1810.

Litteratur

  • Lagerqvist, Lars O. og Nils Åberg: Litet lexicon över Sveriges regenter. Utg. Vincent. Stockholm. 1995.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sveriges_monarker&oldid=1570234»