Sverre F. Johnsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 2. jan. 2020 kl. 14:01 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Sverre Falkenstrøm Johnsen (født 22. mai 1846 i Christiania, død 1906) var lærer og prest. Han opprettet Lillestrøm middelskole i 1884 sammen med Jens Skogvold. Det var vanskelig å drive en privatskole i Lillestrøm, og de måtte derfor oppgi skolen i 1888 og overlate den til nye eiere. Johnsen ble så utnevnt til sokneprest i Kautokeino (1888–1897) og Talvik (1897–1903).

Han var sønn av malermester Michael Johnsen (1812–1878) og Fredrikke Petersdatter (1811–1871). Han gikk sitt første skoleår på Christiania borger- og realskole, var så borte på grunn av sykdom i to år, men fortsatte på P. C. Schmidts private Borger- og forberedelsesskole før han gikk på Christiania katedralskole fra 1859 til 1866. I 1868 tok han endelig eksamen artium som «privat dimitteret» med dårligste ståkarakter, non contemnendus. Mens Johnsen jobbet som privatlærer tok han ex.phil. i 1870 og cand.theol.-graden i 1882, begge ved universitetet, med den middels gode karakteren haud illaudabilis. Han var i kortere tid med i Studentersamfundet.

I 1883 sluttet han som privatlærer for å jobbe på Christiania borger- og realskole. I 1884 opprettet han så den første private middelskole i Lillestrøm sammen med Jens Skogvold. Han gifta seg også med Kirsten Marie Stenberg det året. Også hun var datter av en malermester. Deres første barn, Vidkun Camillo, døde fem år gammel i 1890, samme år som de fikk ei jente, Borghild Sophie Fredrikke.

Johnsen redigerte også den konservative avis Akershus i omtrent tre måneder i 1887. Her skreiv han «enkelte Digte og nogle Feuilletoner». Det viste seg imidlertid vanskelig å drive en privatskole i Lillestrøm, og de måtte derfor oppgi skolen i 1888 og overlate den til nye eiere. Han ble i stedet ordinert til prest i Vår Frelsers kirke og utnevnt til sokneprest i Kautokeino, begge deler i mars 1888. Før han tiltrådte i Kautokeino, i september 1888, gikk han et kurs i samisk ved Tromsø seminar.

Johnsen ble raskt en støtte i Kautokeino-samfunnet, og ble formann i skolestyret (dette vervet tillå sognepresten) samt forlikskommissær i 1889. Han sto i spissen da skolestyret i 1890 protesterte mot statens fornorskningspolitikk med følgende innledningsord: «Koutokæino Skolestyre maa paa det bestemteste fraraade, at det norske Sprog gjøres til Meddelelsesmiddel her i vore Skoler, hvorved Lappisk kun kommer til Anvendelse som Hjælpesprog». Særlig regna de det som viktig «af høieste Vigtighed, at Undervisningen i Kristendomskundskab foregaar udelukkende paa Børnenes eget Modersmaal, da Kristendommens Aand og Kraft derved lettere vil finde Vei til de unges Hjerte». Fra 1897 til 1903 var Johnsen sogneprest i Talvik.

Kilder og litteratur