Sverre Riisnæs (1897–1988)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 12. aug. 2015 kl. 11:32 av Cnyborg (samtale | bidrag) (kategorirydding)
Hopp til navigering Hopp til søk

Sverre Parelius Riisnæs (født 6. november 1897 i Vik i Sogn, død 21. juni 1988 i Oslo) var jurist og statsadvokat. Riisnæs var justisminister i Vidkun Quislings regjering under andre verdenskrig.

Han var sønn av en sakfører fra Vik, og vokste opp i en familie som var nasjonalt orientert og som var sympatisk innstilt til Tyskland. Han tok en juridisk utdannelse, og ble statsadvokat. En av de mest kjente sakene han førte var påtalen mot ungdommer fra Nasjonal Samling (NS) som brøt seg inn i huset Leo Trotskij bodde i på Hønefoss i 1936. Dette førte til at mange i NS nærte et hat mot ham.

Riisnæs beundret selv Adolf Hitler, men gikk ikke inn i NS før krigen. I januar 1940 ble han av Stortinget oppnevnt til å etterforske tysk spionasje i Norge. Da angrepet på Norge kom den 9. april 1940 var han redd for NS på grunn av sammenstøtet med dem i 1936, og i mai og juni ønsket han å samarbeide direkte med tyskerne uten å blande inn NS. Men tyske venner anbefalte ham å kontakte Quisling, og den 6. juli 1940 meldte han seg inn i partiet. Under riksrådsforhandlingene spilte han rollen som tyskernes mann, og han ble den 25. september 1940 utnevnt til kommissarisk justisminister. Samme høst var han hovedmannen bak opprettelsen av Folkedomstolen og utnevnelsen av nye høyesterettsdommere. Han var også hovedmannen bak opprettelsen av Politiets særdomstol i 1943. Riisnæs var en pådriver under deportasjonen av jødene høsten 1942.

Han ble en sentral mann i Germanske SS Norge, hvor han ble en ideologisk leder og venn av frontkjemperne. Han ga i 1943 ut boken Nasjonalsosialistenes livssyn, der han forfektet et pangermansk verdensbilde.

I januar 1944 jobbet han med planer for å mobilisere 75 000 norske ungdommer til militær arbeidsinnsats nær fronten i Finland. Notatet om dette kom i hendene på Hjemmefronten, og planene ble skrinlagt. Etter likvideringen av politigeneral Karl Marthinsen deltok han personlig ved henrettelsene som ble utført som represalier.

Da freden kom i mai 1945 søkte han tilflukt på gården Skallum i Bærum. Sammen med Jonas Lie og Henrik Rogstad skrev han selvmordsbrev; Lie og Rogstad gjennomførte selvmord, mens Riisnæs valgte å overgi seg. Han deltagelse i henrettelser og deportasjonen av jødene gjorde det sannsynlig at han ville bli dømt til døden, men hans underlige oppførsel under rettssaken og psykiateres tvil om hans tilregnelighet førte til at han i stedet ble innlagt på Reitgjerdet sykehus.

I 1960 ble han utskrevet fra sykehuset. Straffesaken ble ikke sluttført, og i 1973 var den foreldet. Han bodde senere på Sicilia og i Wien. Mot slutten av hans liv vendte han tilbake til Norge, og han døde på sykehus i Oslo. Han er gravlagt på Ullern kirkegård.

Biografi

Eksterne lenker