Svolvær
Svolvær er et tettsted og administrasjonssenter i Vågan kommune på Lofoten i Nordland. Det oppsto som et fiskevær, og fikk i 1919 status som ladested. Svolvær kommune ble oppretta i 1918, og ble innlemma i Vågan i 1964. Svolvær prestegjeld besto av soknene Svolvær og Strandlandet. Kommunen vedtok i 1997 at Svolvær har bystatus.
Den eldste delen av Svolvær ligger på en flat tange. Bebyggelsen har spredd seg derfra, innover på Austvågøy og utover til Kjeøya, Svinøya og til noen holmer som har bruforbindelse med sentrum. Det var Lofotfisket som la grunnlaget for framveksten av et fiskevær på stedet. Fram til 1763 var området krongods. I 1781 fikk det priviligert gjestgiveri og ble et handelssted. Svolvær vokste til det største fiskeværet på Lofoten, og ble et viktig handelssenter.
Under andre verdenskrig ble en del av byen brent av tyskerne som represalier etter Lofotraidet i 1941.
Loften tingrett holder til i Svolvær. Tettstedet ligger i Midtre Hålogaland politidistrik, og har egen politistasjon. Andre institusjoner man finner i Svolvær er en avdeling av Fiskeridirektoratets kontrollverk, en avdeling av Skipskontrollen og administrasjonen for Lofotfisket. Svolvær har blitt et viktig sted for nordnorske kunstnere, med institusjoner som Nordnorsk Kunstnersentrum og Atelier Lofoten.
Et viktig landemerke er Svolværgeita i Fløyfjellet. Formasjonen strekker seg til 569 moh., og har to topper som står som horna på ei geit. Fjellet er populært blant klatrere.
Svolvær fyrstasjon ble oppretta i 1856 og nedlagt i 1912. I 1922 ble Skrova fyrstasjon etablert på ei holme utafor Svolvær.
Galleri
Svolvær i 1870-åra. Illustrasjon hentet fra boken Hans Majestæt kong Oscar II.'s Reise i Nordland og Finmarken Aar 1873 av J.A. Friis og utgitt av Mallings Boghandel (Christiania, 1874)
«Vinter i Norge», fra havna i Svolvær.
Svolvær fotografert av Kristian Magnus Kanstad.
«Svolværs byvåben». Fra Johs. Sætherskar (1954).
Svolvær kirke. Foto: Steinar Sneås Skauge (2009).
Kilder
- Svolvær - tettsted og administrasjonssenter i Store norske leksikon
- Faktaark fra Kartverket