Sylvester Sivertson: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lenkefiks)
(Omredigering, utdjuping)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|SylvesterSivertson IMG 1226.JPG|Sylvester Sivertson. Samtidig litografi, gjengitt m.a. i Udvalgte Digte utg. av broren [[Ole Sivertsen Hyrve]] i 1848}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|SylvesterSivertson IMG 1226.JPG|Sylvester Sivertson. Samtidig litografi, gjengitt m.a. i Udvalgte Digte utg. av broren [[Ole Sivertsen Hyrve]] i 1848}}
'''[[Sylvester Sivertson]]''' (fødd [[12. september]] [[1809]] i [[Skjåk]], død [[20. november]] [[1847]] i [[Drammen]]), var pressemann, forfattar og samfunnsdebattant. Han blir rekna som ein pioner i norsk pressehistorie. Elles er han kjend som kampfelle av [[Henrik Wergeland]] i kulturstriden i 1830-åra og stod i nær kontakt med bondeopposisjonen på Stortinget i det same tidsrommet.</onlyinclude>
'''[[Sylvester Sivertson]]''' (fødd [[12. september]] [[1809]] i [[Skjåk]], død [[20. november]] [[1847]] i [[Drammen]]), var pressemann, forfattar og samfunnsdebattant. Han blir rekna som ein pioner i norsk pressehistorie. Elles er han kjend som kampfelle av [[Henrik Wergeland]] i kulturstriden i 1830-åra, og ikkje minst i kampen mot jødeparagrafen.</onlyinclude>


== Familie, oppvekst og utdanning ==
== Familie, oppvekst og utdanning ==
Linje 8: Linje 8:
Sylvester var fødd i Øyberget, eit småbruk som foreldra dreiv frå 1806 til 1811, da familien flytta til Hyrve, som var farsgarden til Syver. Sylvester hadde i alt [[Anne Olsdotter Hyrve#Familie og livsløp|fem sysken]], men to av dei nådde ikkje vaksen alder. Sylvester var ugift all sin dag.
Sylvester var fødd i Øyberget, eit småbruk som foreldra dreiv frå 1806 til 1811, da familien flytta til Hyrve, som var farsgarden til Syver. Sylvester hadde i alt [[Anne Olsdotter Hyrve#Familie og livsløp|fem sysken]], men to av dei nådde ikkje vaksen alder. Sylvester var ugift all sin dag.


Han viste tidleg gode intellektuelle evner. Det haugianarnettverket som foreldra var ein del av, vart til god hjelp da det vart spørsmål om å skaffe guten skolegang ut over allmugeskolen. Han var mellom anna ein vinter i skule hjå haugianaren [[Lars Jensen]] på [[Ringsaker]], seinare stortingsmann. Sidan var han i [[Trondheim]] og arbeidde som betjent hjå kjøpmann [[Ole Dahl]] i der. Ved eit seinare opphald i Trondheim hadde han fri kost og losji hjå storbonden og forretningsmannen [[M. N. Grendahl]], som også vart stortingsmann. Dahl og Grendahl var i likskap med Lars Jensen landskjende haugianarar. Ved det siste Trondheims-opphaldet fekk Sivertson undervisning av adjunkt, seinare sokneprest i [[Ørskog]], [[A. H. Kaurin]]. Venteleg i ein mellombolk mellom dei to Trondheims-opphalda, på slutten av 1820-talet, budde han eit par år heime på Hyrve. (Kronologien her er litt uklår.) Frå denne tida i Skjåk er det kjent at han stundom kalla i hop folk på Hyrve for å halde politiske debattmøte.  
Han viste tidleg gode intellektuelle evner. Det haugianarnettverket som foreldra var ein del av, vart til god hjelp da det vart spørsmål om å skaffe guten skolegang ut over allmugeskolen. Han var mellom anna ein vinter i skule hjå haugianaren [[Lars Jensen]] på [[Ringsaker]], seinare stortingsmann. I 1828 var han i [[Trondheim]] og arbeidde som betjent hjå kjøpmann [[Ole Dahl]] i der. Ved eit seinare opphald i Trondheim hadde han fri kost og losji hjå storbonden og forretningsmannen [[Michel N. Grendahl]], som også vart stortingsmann. Dahl og Grendahl var i likskap med Lars Jensen landskjende haugianarar. Ved det siste Trondheims-opphaldet fekk Sivertson undervisning av adjunkt, seinare sokneprest i [[Ørskog]], [[A. H. Kaurin]]. Venteleg i ein mellombolk mellom dei to Trondheims-opphalda, på slutten av 1820-talet, budde han eit par år heime på Hyrve. (Kronologien her er litt uklår.) Frå denne tida i Skjåk er det kjent at han stundom kalla i hop folk på Hyrve for å halde politiske debattmøte.  


Også eit par prestar hjelpte til med å skaffe guten eit skoletilbod. Det gjeld ein [[pastor Steen]] som var den som rådde foreldra til å sende guten til Lars Jensen. Sokneprest [[N. B. Flood]] i [[Kvikne]] i [[Nord-Østerdalen]], tidlegare (1825-1827) kapellan i [[Vågå]], skal både sjølv ha gjeve Sivertson undervisning og ha hjelpt han til plass hjå Grendahl i Trondheim.
Også eit par prestar hjelpte til med å skaffe guten eit skoletilbod. Det gjeld ein [[pastor Steen]] som var den som rådde foreldra til å sende guten til Lars Jensen. Sokneprest [[N. B. Flood]] i [[Kvikne]] i [[Nord-Østerdalen]], tidlegare (1825-1827) kapellan i [[Vågå]], skal både sjølv ha gjeve Sivertson undervisning og ha hjelpt han til plass hjå Grendahl i Trondheim.
Linje 14: Linje 14:
Sylvester Sivertson var student i Christiania frå 1832, men fullførde aldri noko studium.  
Sylvester Sivertson var student i Christiania frå 1832, men fullførde aldri noko studium.  


== Forfattarskap, pressegjerning og samfunnsengasjement ==
 
== Synet på haugianismen ==


Medan han studerte, gav Sivertson ut boka ''Haugianismen, dens Historie og Væsen, samt Forhold til Herrnhuttismen, fremstillet af en Sandhedsven'' (1832). I jamføring med den konkurrerande pietistiske [[Leksikon:Herrnhutere|herrnhutar-sekta]], framhevar Sivertson haugianismen som ei lære som hadde funne god balanse mellom fromskap og nyttig gjerning i det timelege. Haugianarane såg i «frugtbringende Virksomhed» ikkje berre ei dygd, men også ei plikt.  Sivertson meinte dessutan at haugevenene var forkjemparar både for åndeleg og borgarleg fridom, og at dei var sanne fedrelandsvener. Ein «virkelig Haugianer» var som statsborgar «udelukkende dannet for en konstitutionl […] Stat, hvis Forfatning sikkrer Borgerne mod slavisk Lydighed og ubetinget Underkastelse». Dette følgde fyrst og fremst av «den frie Virksomhedside, der maa ansees som Haugianismens væsentlige Særkjende».
Medan han studerte, gav Sivertson ut boka ''Haugianismen, dens Historie og Væsen, samt Forhold til Herrnhuttismen, fremstillet af en Sandhedsven'' (1832). I jamføring med den konkurrerande pietistiske [[Leksikon:Herrnhutere|herrnhutar-sekta]], framhevar Sivertson haugianismen som ei lære som hadde funne god balanse mellom fromskap og nyttig gjerning i det timelege. Haugianarane såg i «frugtbringende Virksomhed» ikkje berre ei dygd, men også ei plikt.  Sivertson meinte dessutan at haugevenene var forkjemparar både for åndeleg og borgarleg fridom, og at dei var sanne fedrelandsvener. Ein «virkelig Haugianer» var som statsborgar «udelukkende dannet for en konstitutionl […] Stat, hvis Forfatning sikkrer Borgerne mod slavisk Lydighed og ubetinget Underkastelse». Dette følgde fyrst og fremst av «den frie Virksomhedside, der maa ansees som Haugianismens væsentlige Særkjende».


Som publisist vart Sylvester Sivertson kjend som ideolog og agitator for den nasjonale og bondedemokratiske rørsla i 1830-åra, ved sida av Wergeland, [[Peder Soelvold]] og fleire andre. Sivertson var vikar for sistnemnde i bladet [[Statsborgeren]] i 1833 og medredaktør der saman med Wergeland i 1837. Han var formann i [[Studentersamfundet]] i 1836 og 1837.


Sivertson hadde i 1830-åra ein betydeleg innverknad på opinionsdanninga i hovudstaden og (dermed) på nasjonalt plan. Det er også fleire omstende som viser at han hadde direkte innverknad lokalplanet heimetraktene. Som nemnt arrangerte han politiske møte i Skjåk i 1820-åra. Vi ser også at han spela ei rolle ved den fyrste, kjende 17. mai-feiringa på dei traktene, som fann stad på garden Blakar i [[Lom]] hovudsokn 1833. Mellom anna skreiv Sivertson eit dikt som vart framført der. Han refererte sjølv frå festen i Statsborgeren den 2. juni, der han mellom anna fortel at markeringa inkluderte kanonsalutt. Det var 500 menneske til stades, og dansen gjekk til klokka 8 neste morgon.  
== Den journalistiske verksemda ==
 
Som publisist vart Sylvester Sivertson kjend som ideolog og agitator for den nasjonale og bondedemokratiske rørsla i 1830-åra, ved sida av Wergeland, Peder Soelvold og fleire andre. Sivertson var vikar (”Vice-redaktør”) for sistnemnde i bladet Statsborgeren i frå januar til slutten av mai 1833. Han slutta da på grunn av ein konflikt med Soelvold om den redaksjonelle linja. Sivertson meinte tonen i bladet bar for mykje preg av personleg sjikane. Sivertson utdjupa sine synspunkt på dette i det anonyme skriftet For Statsborgere mod ”Statsborgeren” i 1835, og gjorde dermed sitt til at Soelvold måtte trekkje seg som redaktør til fordel for Henrik Wergeland. Sivertson var medredaktør i bladet saman med Wergeland ei kortare periode våren 1837, men rauk uklar også med han.
 
Etter å ha slutta i Statsborgeren i 1833, gav Sivertson ut eit eige blad, Den Frimodige. Det kom ut med 30 nummer i tidsrommet juni 1833 til  februar 1834.
 
I 1836-1838 redigerte han, som den første, Stortingsefterretninger, utgjevne av Stortinget sjølv.
 
I 1841 vart Sivertson tilsett som den fyrste redaktøren i Lillehammer Tilskuer, der han arbeidde til i desember 1842. Frå 1843 til juli 1845 var han så redaktør ved Nordlyset i Trondheim. Frå juli 1845 til sin død i 1847 redigerte Sivertson Drammens Adresse.
 
 
== Liberal-patriotisk samfunnsdebattant ==
 
Sivertson øvde ein betydeleg innverknad på opinionsdanninga i si tid, i og utanfor hovudstaden. Det skjedde fyrst og fremst gjennom ei stor mengd presseartiklar, både i blada han sjølv redigerte, og i andre aviser som [[Morgenbladet]], [[Folkebladet]] og [[Den Constitutionelle]].
 
Sivertson var frå 1835 aktiv i [[Det norske Studentersamfund]], i 1836 (1.-3. kvartal) og 1837 (2. og 4. kvartal) som formann (første-direktør).
 
Sivertson hadde nær kontakt med bondetingmennene, og hjelpte stundom til med å skrive taler og innlegg for dei. Venene og velgjerarane Lars Jensen og Michel Grendahl sat Stortinget nettopp i denne perioden. Båe desse var blant dei sentrale i den såkalla [[bondeopposisjonen]] saman med [[Ole Gabriel Ueland]], [[Ingebrigt Sæter]] o.fl.. Det hende at Sivertson, saman med menn som Wergeland og [[Jonas Anton Hielm]], var til stades på møte i «Den hemmelige direksjon» – det tilløpet til parti på Stortinget som bondeopposisjonen hadde danna. Sivertson vart rekna med til den nasjonalorienterte og liberale krinsen rundt Henrik Wergeland i Christiania, [[patriotene]].
 
Ikkje minst var Sivertson – pressemannen med den haugianske oppveksten - oppteken av religionsfridom. I dette inngjekk ei meir sekularisert forfatning med skilje mellom stat og kyrkje. Kyrkjelydane skulle kunne kalle sine eigne prestar. Han ville dessutan innskrenke den plikta alle embetsmenn hadde til å vedkjenne seg den luthersk-evangeliske statsreligionen.
 
Viktig i denne samanhengen er Sivertsons konsekvente og langvarige kamp mot grunnlovsparagrafen som forbaud jødar å kome til landet ([[jødeparagrafen]]). Han var ein av Wergelands viktigaste støttespelarar i dette arbeidet. Sivertson utforma det grunnlovsforslaget som Ingebrigt Sæter fremja i Stortinget i 1845, som gjekk ut på å oppheve forbodet mot jødars adgang til riket. Dette vart samstundes gje rom for fri religionsutøving for «alle christelige Religionsbekjendere».
I artikkelen «Kvindens Dannelse» i [[''Skilling-Magazin'']] 1837-38 gjorde han seg til talsmann for utvida borgarrettar for kvinner. Han hadde forresten i boka si om haugianismen framheva at Hauge gjekk inn for meir likestilling mellom kjønna i det kristelege arbeidet. 
 
 
== Lokal aktør? ==
 
Det kjem lite fram i litteraturen om Sivertson kva posisjon han hadde og kva rolle han spela i dei lokalsamfunna der han budde og verka, utanom i Christiania. Det var da også berre etter måten korte periodar han budde i Trondheim, Lillehammer og i Drammen.
 
Når det gjeld heimbygda Skjåk, og prestegjeldet Lom som Skjåk var ein del av, kan det peikast nokre omstende som indikerer hans innverknad der. Som nemnt arrangerte han politiske møte i Skjåk i slutten av 1820-åra. Vi ser også at han spela ei rolle ved den fyrste kjende 17. mai-feiringa på dei traktene, som fann stad på garden «Blakar» i Lom hovudsokn i 1833. Mellom anna skreiv Sivertson eit dikt som vart framført der. Han var ikkje sjølv til stades, men refererte frå festen i ''Statsborgeren'' den 2. juni, der han mellom anna fortel at markeringa inkluderte kanonsalutt. Det var 500 menneske til stades, og dansen gjekk til klokka 8 neste morgon.
 
Men den viktigaste innverknaden kan seiast å ha vore den han hadde på broren [[Ole Sivertsen Hyrve]], ein svært viktig mann i Skjåks historie rundt midten av 1800-talet. I 1833 budde Ole hjå broren i Christiania for å få undervisning av han.  Dette var da det såkalla [[bondestortinget]] sat saman, og Ole opplevde på nært hald både bondetingmennene sjølve og det intellektuelle støtteaparatet rundt dei som Sylvester var ein del av. Ole la for dagen mykje av dei same liberale synsmåtane som broren, da han for alvor byrja å verke i styre og stell i Lom og Skjåk.


Sylvester Sivertson skreiv denne tida mykje i [[Morgenbladet]], særleg som debattant på Wergelands side i samband med striden mot [[Welhaven]] og [[Schweigaard]]. Ei tid gav Sivertson ut eit eige blad, [[Den Frimodige]] (1833-34).


I 1836-1838 redigerte han [[Stortingsefterretninger]], og han var med i det intellektuelle støtteapparatet for bondetingmennene, mellom anna ved å skrive taler og innlegg for dei. Vennene og velgjerarane Lars Jensen og Grendahl sat på Stortinget nettopp i denne perioden. Båe desse var blant dei sentrale i den såkalla bondeopposisjonen saman med [[Ole Gabriel Ueland]].
== Diktaren ==


Seinare vart Sivertson den fyrste, radikale redaktøren av [[Lillehammers Tilskuer]] (1841-1842). Deretter redigerte han [[Nordlyset]] i Trondheim (1843-1845), og han døydde som redaktør av [[Drammens Adresse]] i 1847. Han er gravlagd der i byen.
Som skjønnlitterær forfattar har ikkje Sivertson fått så stort namn. Det meste kan karakteriserast som bruksdikt ved ulike politiske og andre omstende, med titlar som ”Sang paa Universitetets Stiftelsesdag”, og ”Ved Efterretningen om Jødesagens Udfald i Stortinget”. Mellom anna er det ei rekkje som hylla den polske kampen for sjølvstende i kjølvatnet av julirevolusjonen 1830, ”Grevinde Platers Kampsang” og ”Polonia”. Eit norskpatriotisk dikt frå Den Frimodige i 1833, ”Norafjeld”, fekk melodi og vart ein populær song i samtida.


Sivertson tilhøyrde altså den såkalla liberalpatriotiske krinsen i Christiania. Han gjekk inn for skolereformer i demokratisk lei. Han var ikkje minst oppteken av prente- og religionsfridom. Han gjekk inn for å skilje stat og kyrkje. Han stod bak eit grunnlovsforslag som [[Ingebrigt Sæter]] fremja i Stortinget i 1848. Det gjekk ut på å oppheve [[Jødeparagrafen|forbodet mot jødars tilgjenge til riket]] (han følgde opp Wergelands kamp for dette), gje rom for fri religionsutøving for «alle kristelige Religionsbekjendere», og innskrenke den plikta alle embetsmenn hadde til å vedkjenne seg den luthersk-evangeliske statsreligionen.  
Dikta vart stort sett publiserte i pressa, gjerne under psevdonymet Urdsongis (Sig-urd-son?). Broren Ole Sivertsen Hyrve utga etter Sylvesters død eit utval av dikta hans. I si innleiing refererer Ole Sivertsen det som kanskje var gjengs oppfatning i litterære krinsar: ”Saa rige som hans Digte ere paa dybe Tanker og skjønne Billeder, og saa varmt som de lyde for Fædreneland, Frihed, Sandhed, Ret og Menneskevel, saa ere der dog, efter kyndige Mænds Sigende, faa af dem, som ikkje ere behftede med een eller flere Feil i formel Henseende. Ideen var ham fast Alt, Formen næsten Intet.


Som skjønnlitterær forfattar har ikkje Sivertson fått så stort namn. Det meste av produksjonen kan karakteriserast som bruksdikt ved ulike politiske og andre omstende. Mellom anna er det fleire som hylla den polske kampen for sjølvstende i kjølvatnet av julirevolusjonen 1830. Eitt norskpatriotisk dikt frå Den Frimodige i 1833, «Norafjeld», fekk melodi og vart ein populær song i samtida. Dikta vart stort sett publiserte i aviser og blad, gjerne under psevdonymet Urdsongis. Broren [[Ole Sivertsen Hyrve]] utga etter Sylvesters død eit utval av dikta hans. I 1835 omsette Sivertson [[Esaias Tegnérs]] «Svea». Det vart gjort i samband med demringsfeiden (debatten om Welhavens dikt «Norges Dæmring»).
I 1835 omsette Sivertson Esaias Tegnérs Svea. Det vart gjort som eit apropos til [[demringsfeiden]] (debatten om Welhavens dikt Norges Dæmring).
   
   
== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
Linje 36: Linje 67:
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Sylvester_Sivertson/utdypning Elstad, Hallgeir: om Sylvester Sivertson i Norsk biografisk leksikon]
*[http://www.snl.no/.nbl_biografi/Sylvester_Sivertson/utdypning Elstad, Hallgeir: om Sylvester Sivertson i Norsk biografisk leksikon]
*Hosar, Hans P.: ''Bygdebok for Skjåk'', band 3, utgjeve av Skjåk kommune 1998.
*Hosar, Hans P.: ''Bygdebok for Skjåk'', band 3, utgjeve av Skjåk kommune 1998.
*Mendelsohn, Oskar: ''Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind I''. Universitetsforlaget 1987.
*Seip, Jens Arup: ''Utsikt over Norges historie. Første del''. Gyldendal, Oslo 1974.
*Sivertson, Ole: ''Udvalgte Digte'' (av Sylvester Sivertson) med biografisk innleiing, 1848.
*Sivertson, Ole: ''Udvalgte Digte'' (av Sylvester Sivertson) med biografisk innleiing, 1848.
*Skåre, Kolbjørn: «Sylvester Sivertson» i ''Skjåk. Utgjeve i høve bygdajubileet 1966'', Skjåk kommune 1966.
*Skåre, Kolbjørn: «Sylvester Sivertson» i ''Skjåk. Utgjeve i høve bygdajubileet 1966'', Skjåk kommune 1966.

Sideversjonen fra 6. okt. 2009 kl. 20:25

Mal:Thumb høyre Sylvester Sivertson (fødd 12. september 1809 i Skjåk, død 20. november 1847 i Drammen), var pressemann, forfattar og samfunnsdebattant. Han blir rekna som ein pioner i norsk pressehistorie. Elles er han kjend som kampfelle av Henrik Wergeland i kulturstriden i 1830-åra, og ikkje minst i kampen mot jødeparagrafen.

Familie, oppvekst og utdanning

Sylvester (Sylfest) var eldste sonen til gardbrukarparet Syver og Anne Hyrve. Dei var båe ivrige haugianarar. Faren hadde jamvel vore straffeforfølgd for haugiansk verksemd.

Sylvester var fødd i Øyberget, eit småbruk som foreldra dreiv frå 1806 til 1811, da familien flytta til Hyrve, som var farsgarden til Syver. Sylvester hadde i alt fem sysken, men to av dei nådde ikkje vaksen alder. Sylvester var ugift all sin dag.

Han viste tidleg gode intellektuelle evner. Det haugianarnettverket som foreldra var ein del av, vart til god hjelp da det vart spørsmål om å skaffe guten skolegang ut over allmugeskolen. Han var mellom anna ein vinter i skule hjå haugianaren Lars JensenRingsaker, seinare stortingsmann. I 1828 var han i Trondheim og arbeidde som betjent hjå kjøpmann Ole Dahl i der. Ved eit seinare opphald i Trondheim hadde han fri kost og losji hjå storbonden og forretningsmannen Michel N. Grendahl, som også vart stortingsmann. Dahl og Grendahl var i likskap med Lars Jensen landskjende haugianarar. Ved det siste Trondheims-opphaldet fekk Sivertson undervisning av adjunkt, seinare sokneprest i Ørskog, A. H. Kaurin. Venteleg i ein mellombolk mellom dei to Trondheims-opphalda, på slutten av 1820-talet, budde han eit par år heime på Hyrve. (Kronologien her er litt uklår.) Frå denne tida i Skjåk er det kjent at han stundom kalla i hop folk på Hyrve for å halde politiske debattmøte.

Også eit par prestar hjelpte til med å skaffe guten eit skoletilbod. Det gjeld ein pastor Steen som var den som rådde foreldra til å sende guten til Lars Jensen. Sokneprest N. B. Flood i Kvikne i Nord-Østerdalen, tidlegare (1825-1827) kapellan i Vågå, skal både sjølv ha gjeve Sivertson undervisning og ha hjelpt han til plass hjå Grendahl i Trondheim.

Sylvester Sivertson var student i Christiania frå 1832, men fullførde aldri noko studium.


Synet på haugianismen

Medan han studerte, gav Sivertson ut boka Haugianismen, dens Historie og Væsen, samt Forhold til Herrnhuttismen, fremstillet af en Sandhedsven (1832). I jamføring med den konkurrerande pietistiske herrnhutar-sekta, framhevar Sivertson haugianismen som ei lære som hadde funne god balanse mellom fromskap og nyttig gjerning i det timelege. Haugianarane såg i «frugtbringende Virksomhed» ikkje berre ei dygd, men også ei plikt. Sivertson meinte dessutan at haugevenene var forkjemparar både for åndeleg og borgarleg fridom, og at dei var sanne fedrelandsvener. Ein «virkelig Haugianer» var som statsborgar «udelukkende dannet for en konstitutionl […] Stat, hvis Forfatning sikkrer Borgerne mod slavisk Lydighed og ubetinget Underkastelse». Dette følgde fyrst og fremst av «den frie Virksomhedside, der maa ansees som Haugianismens væsentlige Særkjende».


Den journalistiske verksemda

Som publisist vart Sylvester Sivertson kjend som ideolog og agitator for den nasjonale og bondedemokratiske rørsla i 1830-åra, ved sida av Wergeland, Peder Soelvold og fleire andre. Sivertson var vikar (”Vice-redaktør”) for sistnemnde i bladet Statsborgeren i frå januar til slutten av mai 1833. Han slutta da på grunn av ein konflikt med Soelvold om den redaksjonelle linja. Sivertson meinte tonen i bladet bar for mykje preg av personleg sjikane. Sivertson utdjupa sine synspunkt på dette i det anonyme skriftet For Statsborgere mod ”Statsborgeren” i 1835, og gjorde dermed sitt til at Soelvold måtte trekkje seg som redaktør til fordel for Henrik Wergeland. Sivertson var medredaktør i bladet saman med Wergeland ei kortare periode våren 1837, men rauk uklar også med han.

Etter å ha slutta i Statsborgeren i 1833, gav Sivertson ut eit eige blad, Den Frimodige. Det kom ut med 30 nummer i tidsrommet juni 1833 til februar 1834.

I 1836-1838 redigerte han, som den første, Stortingsefterretninger, utgjevne av Stortinget sjølv.

I 1841 vart Sivertson tilsett som den fyrste redaktøren i Lillehammer Tilskuer, der han arbeidde til i desember 1842. Frå 1843 til juli 1845 var han så redaktør ved Nordlyset i Trondheim. Frå juli 1845 til sin død i 1847 redigerte Sivertson Drammens Adresse.


Liberal-patriotisk samfunnsdebattant

Sivertson øvde ein betydeleg innverknad på opinionsdanninga i si tid, i og utanfor hovudstaden. Det skjedde fyrst og fremst gjennom ei stor mengd presseartiklar, både i blada han sjølv redigerte, og i andre aviser som Morgenbladet, Folkebladet og Den Constitutionelle.

Sivertson var frå 1835 aktiv i Det norske Studentersamfund, i 1836 (1.-3. kvartal) og 1837 (2. og 4. kvartal) som formann (første-direktør).

Sivertson hadde nær kontakt med bondetingmennene, og hjelpte stundom til med å skrive taler og innlegg for dei. Venene og velgjerarane Lars Jensen og Michel Grendahl sat på Stortinget nettopp i denne perioden. Båe desse var blant dei sentrale i den såkalla bondeopposisjonen saman med Ole Gabriel Ueland, Ingebrigt Sæter o.fl.. Det hende at Sivertson, saman med menn som Wergeland og Jonas Anton Hielm, var til stades på møte i «Den hemmelige direksjon» – det tilløpet til parti på Stortinget som bondeopposisjonen hadde danna. Sivertson vart rekna med til den nasjonalorienterte og liberale krinsen rundt Henrik Wergeland i Christiania, patriotene.

Ikkje minst var Sivertson – pressemannen med den haugianske oppveksten - oppteken av religionsfridom. I dette inngjekk ei meir sekularisert forfatning med skilje mellom stat og kyrkje. Kyrkjelydane skulle kunne kalle sine eigne prestar. Han ville dessutan innskrenke den plikta alle embetsmenn hadde til å vedkjenne seg den luthersk-evangeliske statsreligionen.

Viktig i denne samanhengen er Sivertsons konsekvente og langvarige kamp mot grunnlovsparagrafen som forbaud jødar å kome til landet (jødeparagrafen). Han var ein av Wergelands viktigaste støttespelarar i dette arbeidet. Sivertson utforma det grunnlovsforslaget som Ingebrigt Sæter fremja i Stortinget i 1845, som gjekk ut på å oppheve forbodet mot jødars adgang til riket. Dette vart samstundes gje rom for fri religionsutøving for «alle christelige Religionsbekjendere».

I artikkelen «Kvindens Dannelse» i ''Skilling-Magazin'' 1837-38 gjorde han seg til talsmann for utvida borgarrettar for kvinner. Han hadde forresten i boka si om haugianismen framheva at Hauge gjekk inn for meir likestilling mellom kjønna i det kristelege arbeidet.


Lokal aktør?

Det kjem lite fram i litteraturen om Sivertson kva posisjon han hadde og kva rolle han spela i dei lokalsamfunna der han budde og verka, utanom i Christiania. Det var da også berre etter måten korte periodar han budde i Trondheim, på Lillehammer og i Drammen.

Når det gjeld heimbygda Skjåk, og prestegjeldet Lom som Skjåk var ein del av, kan det peikast på nokre omstende som indikerer hans innverknad der. Som nemnt arrangerte han politiske møte i Skjåk i slutten av 1820-åra. Vi ser også at han spela ei rolle ved den fyrste kjende 17. mai-feiringa på dei traktene, som fann stad på garden «Blakar» i Lom hovudsokn i 1833. Mellom anna skreiv Sivertson eit dikt som vart framført der. Han var ikkje sjølv til stades, men refererte frå festen i Statsborgeren den 2. juni, der han mellom anna fortel at markeringa inkluderte kanonsalutt. Det var 500 menneske til stades, og dansen gjekk til klokka 8 neste morgon.

Men den viktigaste innverknaden kan seiast å ha vore den han hadde på broren Ole Sivertsen Hyrve, ein svært viktig mann i Skjåks historie rundt midten av 1800-talet. I 1833 budde Ole hjå broren i Christiania for å få undervisning av han. Dette var da det såkalla bondestortinget sat saman, og Ole opplevde på nært hald både bondetingmennene sjølve og det intellektuelle støtteaparatet rundt dei som Sylvester var ein del av. Ole la for dagen mykje av dei same liberale synsmåtane som broren, da han for alvor byrja å verke i styre og stell i Lom og Skjåk.


Diktaren

Som skjønnlitterær forfattar har ikkje Sivertson fått så stort namn. Det meste kan karakteriserast som bruksdikt ved ulike politiske og andre omstende, med titlar som ”Sang paa Universitetets Stiftelsesdag”, og ”Ved Efterretningen om Jødesagens Udfald i Stortinget”. Mellom anna er det ei rekkje som hylla den polske kampen for sjølvstende i kjølvatnet av julirevolusjonen 1830, ”Grevinde Platers Kampsang” og ”Polonia”. Eit norskpatriotisk dikt frå Den Frimodige i 1833, ”Norafjeld”, fekk melodi og vart ein populær song i samtida.

Dikta vart stort sett publiserte i pressa, gjerne under psevdonymet Urdsongis (Sig-urd-son?). Broren Ole Sivertsen Hyrve utga etter Sylvesters død eit utval av dikta hans. I si innleiing refererer Ole Sivertsen det som kanskje var gjengs oppfatning i litterære krinsar: ”Saa rige som hans Digte ere paa dybe Tanker og skjønne Billeder, og saa varmt som de lyde for Fædreneland, Frihed, Sandhed, Ret og Menneskevel, saa ere der dog, efter kyndige Mænds Sigende, faa af dem, som ikkje ere behftede med een eller flere Feil i formel Henseende. Ideen var ham fast Alt, Formen næsten Intet.”

I 1835 omsette Sivertson Esaias Tegnérs Svea. Det vart gjort som eit apropos til demringsfeiden (debatten om Welhavens dikt Norges Dæmring).

Kjelder og litteratur

  • Elstad, Hallgeir: om Sylvester Sivertson i Norsk biografisk leksikon
  • Hosar, Hans P.: Bygdebok for Skjåk, band 3, utgjeve av Skjåk kommune 1998.
  • Mendelsohn, Oskar: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind I. Universitetsforlaget 1987.
  • Seip, Jens Arup: Utsikt over Norges historie. Første del. Gyldendal, Oslo 1974.
  • Sivertson, Ole: Udvalgte Digte (av Sylvester Sivertson) med biografisk innleiing, 1848.
  • Skåre, Kolbjørn: «Sylvester Sivertson» i Skjåk. Utgjeve i høve bygdajubileet 1966, Skjåk kommune 1966.
  • Teigum, Ivar: Sylvester Sivertson – Publicist. Hefte utgjeve av Skjåk kommune 1997.