Synnøve Finden

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Synnøve Finden (foran) fotografert sammen med partneren Pernille Holmen i deres hjem i Arilds vei 1 på Kjelsås i Aker. Bildet er sannsynligvis tatt på 1930-tallet.
Foto: Esther Langberg/Oslo Museum.

Synnøve Finden (født 7. desember 1883 på gården Finden i Vik kommune i Sogn og Fjordane, død 6. januar 1957 i Oslo) var meierske, grunnlegger av meieribedriften som fortsatt bærer hennes navn.


Familie

Synnøve Finden var datter av bonde og skomaker Lars Johnson Finden (1844–1923) og Brita Friksdotter Brekke (1844–1930). Hun forble ugift.

Liv og virke

Synnøve Finden dro fra hjemgården da hun var rundt 18 år gammel, og utdannet seg til meierske og yster i Stavanger. Her bodde hun på adressen Arneagergaten 6. I folketellingen for 1910 er hun, med yrkestittel meierske, oppført som beboer i Torshauggate 16 i Kristiania.

I 1928 etablerte hun Synnøve Finden Ostefabrikk sammen med enken Pernille Holmen (1889–1961). Holmen sto for den administrative ledelsen av bedriften, mens Finden sto for den meierifaglige delen. Fabrikken ble etablert under enkle forhold i Danmarks gate 41 på Vålerenga i Oslo. Bygningen ble kalt «pultosten» på folkemunne.

Finden og Holmen bodde fra 1930-årene sammen i Arilds vei 1 på Kjelsås. Forfatteren Tor Edvin Dahl er barnebarn av Pernille Holmen, og har skrevet bok om henne og Finden. Dahl bor i dag (2013) i nettopp Danmarks gate 41, arnestedet for bedriften.

Forholdet mellom Synnøve Finden og Pernille Holmen har vært gjenstand for mye spekulasjon. De to levde sammen i mange år, og det fortelles at de lenge delte seng. Det tok slutt da en predikant – Synnøve Finden var pinsevenn – fikk snusen i det, og de gikk da over til separate senger med en kommode mellom. De hadde arvepakt mellom seg, så Pernille Holmen arva alt da Synnøve Finden døde. Det er vankelig å plassere forholdet mellom dem inn i vårt eget begrepsapparat, for både samtidas generelle krav om å følge heteronormen og deres religiøse tilhørighet medførte at de ikke selv definerte seg som det ene eller det andre. Det lengste de fleste vil strekke seg er å omtale det som et av de «romantiske vennskap» som det var en del av tidligere. I bladet Blikk gikk man riktignok lenger i artikkelen med det tydelige navnet «Synnøve Findens lesbiske liv» – men det er problematisk å overføre dagens merkelapper til personer som levde i det som i LHBT-sammenheng var en helt annen tid. Tor Edvin Dahl ble i denne artikkelen spurt om hva han mente, og svarte at han rett og slett ikke vet, og at det er noe han har lurt mye på.

Synnøve Findens Ostefabrikk ble som nevnt arvet av Pernille Holmen da Finden gikk bort i 1957, og den forble i hennes families eie inntil den ble oppkjøpt av Dag Swanstrøm i 1987. Produksjonen foregår i dag (2013) i Alvdal og Namsos.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en nekrolog 9. januar 1957 skrev Aftenposten blant annet følgende om Finden:

Under Synnøve Findens energiske ledelse ble firmaet arbeidet frem til en sikker og ansett posisjon. I vesentlig grad ble vekten lagt på å arbeide for utbredelse av norsk pultost og gammelost, og på dette felt var frøken Finden er foregangskvinne, utrettelig, uredd og full av pågangsmot. ... Frøken Finden var sterkt interessert i misjonsarbeidet og støttet i det stille misjonærenes virksomhet. Hun var en rakrygget og viljesterk person som aldri var redd for å si sin mening, samtidig som hennes lyse humør og hjelpsomhet også gjorde henne til en usedvanlig avholdt dame.

Synnøve Finden er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo. Hun har tittelen meierske på gravminnet. Det er verdt å merke seg at gravminnet angir 1883 som fødselsår, det samme gjør folketellingene fra 1900 og 1910. Enkelte andre kilder oppgir imidlertid 1882 som fødselsår, blant annet firmaet Synnøve Findens egne nettsider og Norsk biografisk leksikon.

Kilder og referanser

Synnøve Finden er gravlagt på Grefsen kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)