Forskjell mellom versjoner av «Tønsberg len»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategorijustering)
Linje 3: Linje 3:
 
Lenet var først underlagt [[Akershus len|Akershus hovedlen]], men ble tidlig på [[1600-tallet]] et eget hovedlen.  
 
Lenet var først underlagt [[Akershus len|Akershus hovedlen]], men ble tidlig på [[1600-tallet]] et eget hovedlen.  
  
I [[1673]] ble det tidligere lenet tildelt rikskansler [[Peder Schumacher]], og det fikk navnet Tønsberg grevskap. Dette ble i [[1685]] endret til [[Jarlsberg grevskap]].  
+
I [[1673]] ble det tidligere lenet tildelt rikskansler [[Peder Griffenfeld]], og det fikk navnet Tønsberg amt. Dette ble i [[1676]] endret til Tønsberg grevskap, som så i 1685 ble endret til [[Jarlsberg grevskap]].  
  
 
Lenet var delt i de fem [[skipreide]]ne [[Slagen skipreide|Slagen]], [[Råbygge skipreide|Råbygge]], [[Arnadal skipreide|Arnadal]], [[Våle skipreide|Våle]] og [[Sande skipreide|Sande]] samt Lardal og Sandsvær. Dertil kom [[Tønsberg|Tønsberg by]].
 
Lenet var delt i de fem [[skipreide]]ne [[Slagen skipreide|Slagen]], [[Råbygge skipreide|Råbygge]], [[Arnadal skipreide|Arnadal]], [[Våle skipreide|Våle]] og [[Sande skipreide|Sande]] samt Lardal og Sandsvær. Dertil kom [[Tønsberg|Tønsberg by]].

Revisjonen fra 1. okt. 2015 kl. 07:22

Tønsberg len var et len som dekket nordre og midtre del av dagens Vestfold samt Sandsvær i dagens Buskerud. Vestfold-delen inkluderte dagens kommuner fra og med Nøtterøy, Stokke, Andebu (bortsett fra størsteparten av Kodal) og Lardal og nordover. Lenet ble opprettet i senmiddelalderen og eksisterte til reformen i 1662, da landet ble delt inn i amt.

Lenet var først underlagt Akershus hovedlen, men ble tidlig på 1600-tallet et eget hovedlen.

I 1673 ble det tidligere lenet tildelt rikskansler Peder Griffenfeld, og det fikk navnet Tønsberg amt. Dette ble i 1676 endret til Tønsberg grevskap, som så i 1685 ble endret til Jarlsberg grevskap.

Lenet var delt i de fem skipreidene Slagen, Råbygge, Arnadal, Våle og Sande samt Lardal og Sandsvær. Dertil kom Tønsberg by.

Det bevarte regnskapsmaterialet fra Tønsberg len inkluderer noen spredte tollregnskap fra 1580-årene og framover og bygningsskatter fra 1593, 1595, 1604 og 1605, før regnskapene er noenlunde komplett bevart fra omkring 1610.

Etter reformasjonen ble jordegodset til St. Olavs kloster lagt til Tønsberg len. Dette jordegodset inkluderte enkelte gårder og gårdparter utenfor lenet, særlig i Brunla len, slik at enkelte opplysninger om bygselsforhold på gårder der forefinnes i Tønsberg lens regnskaper.