Tenor kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kulturminnesøk)
(Geografi, {{bm}})
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Tenor kirke]]''', også kalt '''Tenol''', var en steinkirke ved [[Slitu]] fra slutten av [[1200-tallet]]. Den ble reist på privat initiativ som annekskirke til [[Eidsberg kirke]]. På slutten av 1700-tallet var den redusert til en ruin. I 1950-åra ble det gjennomført en utgravning i ruinen, som ble konservert og er synlig over bakken. Bare en del av sørveggen i skipet er bevart over bakken, men det har vært mulig å rekonstruere planen ut fra fundamentene.
{{thumb|Eidsberg, Tenor kirkeruin fra NV.JPG|Ruinene av Tenor kirke sett fra nordvest.|Siri Johannessen (2013)}}
{{thumb|No-nb digibok 2010111505071 0087 1.jpg|Madonnaen fra Tenor kirke. Fra ''Eidsberg herred'', utgitt 1914.}}
{{thumb|No-nb digibok 2010111505071 0088 1.jpg|Nøkkel fra Tenor kirke. Fra ''Eidsberg herred'', utgitt 1914.}}
'''[[Tenor kirke]]''', også kalt '''Tenol''', var en steinkirke ved [[Slitu]] i [[Eidsberg kommune|Eidsberg]] fra slutten av [[1200-tallet]]. Den ble reist på privat initiativ som annekskirke til [[Eidsberg kirke]]. På slutten av 1700-tallet var den redusert til en ruin. I 1950-åra ble det gjennomført en utgravning i ruinen, som ble konservert og er synlig over bakken. Bare en del av sørveggen i skipet er bevart over bakken, men det har vært mulig å rekonstruere planen ut fra fundamentene.


Kirken ble reist av bønder fra gårdene [[Slitu (Eidsberg)|Slitu]], [[Sletner (Eidsberg)|Sletner]] og [[Mo (Eidsberg)|Mo]]. Den ble viet til apostlene Peter og Paulus, og fungerte gjennom middelalderen som annekskirke. Den er en av få kirker i landet der det private initiativet er rimelig godt dokumentert. Ved [[reformasjonen]] ble kirken nedlagt. Den sto ennå på begynnelsen av 1700-tallet, men mot slutten av århundret forteller sogneprest [[Jacob Nicolai Wilse]] at det bare var mindre rester igjen av murene. Det var da fortsatt mulig å se hele grunnrisset. Gjennom 1800-tallet forfalt ruinen enda mer, slik at det på 1900-tallet nesten ikke var noen synlige rester.
Kirken ble reist av bønder fra gårdene [[Slitu (Eidsberg)|Slitu]], [[Sletner (Eidsberg)|Sletner]] og [[Mo (Eidsberg)|Mo]]. Den ble viet til apostlene Peter og Paulus, og fungerte gjennom middelalderen som annekskirke. Den er en av få kirker i landet der det private initiativet er rimelig godt dokumentert. Ved [[reformasjonen]] ble kirken nedlagt. Den sto ennå på begynnelsen av 1700-tallet, men mot slutten av århundret forteller sogneprest [[Jacob Nicolai Wilse]] at det bare var mindre rester igjen av murene. Det var da fortsatt mulig å se hele grunnrisset. Gjennom 1800-tallet forfalt ruinen enda mer, slik at det på 1900-tallet nesten ikke var noen synlige rester.
Linje 22: Linje 25:
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Eidsberg kommune]]
[[Kategori:Indre Østfold kommune]]
[[Kategori:Eidsberg]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 8. apr. 2020 kl. 08:12

Ruinene av Tenor kirke sett fra nordvest.
Foto: Siri Johannessen (2013)
Madonnaen fra Tenor kirke. Fra Eidsberg herred, utgitt 1914.
Nøkkel fra Tenor kirke. Fra Eidsberg herred, utgitt 1914.

Tenor kirke, også kalt Tenol, var en steinkirke ved Slitu i Eidsberg fra slutten av 1200-tallet. Den ble reist på privat initiativ som annekskirke til Eidsberg kirke. På slutten av 1700-tallet var den redusert til en ruin. I 1950-åra ble det gjennomført en utgravning i ruinen, som ble konservert og er synlig over bakken. Bare en del av sørveggen i skipet er bevart over bakken, men det har vært mulig å rekonstruere planen ut fra fundamentene.

Kirken ble reist av bønder fra gårdene Slitu, Sletner og Mo. Den ble viet til apostlene Peter og Paulus, og fungerte gjennom middelalderen som annekskirke. Den er en av få kirker i landet der det private initiativet er rimelig godt dokumentert. Ved reformasjonen ble kirken nedlagt. Den sto ennå på begynnelsen av 1700-tallet, men mot slutten av århundret forteller sogneprest Jacob Nicolai Wilse at det bare var mindre rester igjen av murene. Det var da fortsatt mulig å se hele grunnrisset. Gjennom 1800-tallet forfalt ruinen enda mer, slik at det på 1900-tallet nesten ikke var noen synlige rester.

I 1946 la man på Folkenborg Museum fram planer om å avdekke ruinen. Bernt Lange og Håkon Christie begynte på utgravninga i 1952. De avdekka hele ruinen, og da fundamentene ble dekka igjen la de ned steiner for å markere grunnplanen og inngangspartiet. I tillegg til kirkens fundamenter fant de også deler av kirkegårdsmuren og noen graver. En av gravene var delvis under fundamentet. Dette, kombinert med et sotlag, tyder på at det har stått en eldre trekirke på stedet, og at steinkirken ble reist kort tid etter brannen.

Kirken var orientert øst-vest, slik skikken tilsier. Den hadde et kort, rektangulært skip. Koret var nesten kvadratisk og noe smalere enn skipet. Koret ble noe utvida mot øst en tid etter at kirken sto ferdig. Stilen var gotisk. Kirken var reist i bruddstein og tegl. Den var kalkpussa innvendig. Taket var antagelig dekka av bly; dette må ha blitt tatt rundt tida hvor den raste sammen, men man har spor etter bly. Det er funnet flere profilerte bygningsdeler, hvilket tyder på at den var forseggjort.

Fra interiøret kjenner man en madonnaskulptur i tre som nå er i privat eie. Den antas å ha kommet fra den eldre, nedbrente trekirken, og sto senere i steinkirken. Man har også bevart en nøkkel fra kirken.

I 2005 ble det gjennomført overflatedokumentasjon og dokumentering av ruinen, og man gjennomførte en ny konservering. Sement fra 1950-åras konservering ble fjerna. Bruk av sement i konservering var tidligere vanlig, men man har senere sett at dette fører til skader. Frostsprengning kan bli forverra av at sementen er hardere og holder mer på vann enn kalkmørtelen som ble brukt i middealderen. Man erstatta i 2007 sementen med kalkmørtel, og over dette ble det lagt bentonitt og gresstorv. Det ble også lagd en plan for årlige befaringer.

Kilder

  • Vattekar, Mona Beate Buckholm: «Tenor kirkeruin» i Wivar 1/2011

Eksterne lenker