En teori er i historiefaget - og dermed også i disiplinen lokalhistorie - et sett med antagelser eller hypoteser som sammen søker å forklare kjensgjerninger, fenomener og observasjoner. Dersom det viser seg at teorien ikke forklarer observasjonene, er teorien gal eller utilstrekkelig. Da må den forkastes eller revideres. Om observasjonene forklares av teorien, kan teorien være riktig, men det kan også tenkes at andre teorier kunne forklart observasjonene på en like god eller en bedre måte. Teorier bidrar til å systematisere opplysninger og hjelper lokalhistorikeren til å stille de rette spørsmålene til kildene. Teoridanning inngår som en del av metodelæren i lokalhistorie.

Et eksempel

Vi kan tenke oss en enkel teori som skal forklare framveksten av byer. Antagelsene kan være at framvekst av byer betinger

  1. ei god havn,
  2. et omland som kan levere mat,
  3. muligheter for produksjon av varer, f.eks. håndverksprodukter, og tjenester, f.eks. religiøse.

La oss nå tenke oss at vi observerer en by der betingelse nummer to og tre var til stede, men at byen slett ikke hadde noen god havn. Teorien må dermed forkastes. Den kan imidlertid modifiseres til en ny teori som kun bygger på betingelse nummer to og tre. En slik teori kan derimot vise seg å være utilstrekkelig hvis vi observerer steder der betingelse to og tre var til stede, men hvor det likevel ikke vokste fram noen by. Teorien hjelper oss da til å stille spørsmålet: Hvorfor ble det ikke noen by her? Svaret vi får, kan hjelpe oss til å forbedre vår teori og gjøre den til et bedre verktøy for videre forskning.