Terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011
Terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 var en angrep retta mot AUFs sommerleir på Utøya i Hole kommune. 69 mennesker ble drept i angrepet, de fleste av dem ungdommer som deltok på leiren. I tillegg ble 33 fysisk såret, og de andre deltagerne samt frivillige og profesjonelle som deltok i redningsarbeidet gikk gjennom svært traumatiske opplevelser. Angrepet var en del av et større terroranslag; tidligere på dagen hadde samme gjerningsmann stått bak et angrep mot Regjeringskvartalet i Oslo. Ugjerningene ble utført av en enkelt gjerningsmann, en på den tid 32 år gammel, etnisk norsk mann fra Oslo, Anders Behring Breivik. Angrepet var retta mot det gjerningsmannen kalte «multikulturalisme» og «islamisering»; de to målene ble valgt fordi han anså Arbeiderpartiet for å være ansvarlig for dette.
Mens terrorangrepene mot Regjeringskvartalet forårsaket store materielle ødeleggelser og utløste en vernedebatt omkring bygningene i Regjeringskvartalet, var konsekvensene på Utøya først og fremst personlige. De materielle ødeleggelsene var heller ikke der ubetydelige, og det oppsto raskt et spørsmål omkring hva AUF ville gjøre med øya som organisasjonen i 1950-åra fikk av fagbevegelsen. Det ble raskt uttalt at man vil «ta Utøya tilbake», men prosessen har vært vanskelig fordi det er så sterke følelser knytta til den.
Den menneskelige siden ved angrepet er, fordi den ramte så mange og ikke minst fordi flesteparten var barn og ungdommer, et svært sensitivt tema. Det vil være nødvendig at historikere tar for seg hendelsene for å gå gjennom håndteringen av hendelsene fra myndighetenes side, reaksjonene på angrepet og andre sider ved saken. I og med at rettssaken mot gjerningsmannen ble avslutta i august 2012 er mye materiale frigitt. Regjeringen nedsatte en kommisjon som gikk gjennom en rekke sider, og også rapporten fra denne, NOU 2012:14, er en viktig kilde. Men foreløpig har granskningen av angrepet på det menneskelige plan først og fremst vært en oppgave for journalister. Et unntak er Hans Olav Lahlums biografi over en av de drepte, Et kvart liv. I stedet for å forsøke å gå dypere inn i dette temaet, gis det derfor foreløpig bare en liste over anbefalt lesning. Flere av bøkene er skrevet av overlevende, som gir sterke personlige skildringer av massakren.
Anbefalt lesning
- Kildene til denne artikkelen, som er oppgitt nedenfor
- Berg, Kristoffer: 21. juli: En kjærlighetshistorie fra Utøya, Aschehoug, Oslo 2012 (skrevet av overlevende)
- Borchgrevink, Aage Storm: En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veiene til Utøya, Gyldendal, Oslo 2012
- Lahlum, Hans Olav: Et kvart liv, 2013 (biografi om Håvard Vederhus, som omkom i angrepet)
- Martinovic, Emma: Lever: Utøya 22/7, 2012, ISBN 978-82-92712-56-6 (skrevet av overlevende)
- Moen, Jo Stein og Giske, Trond: Utøya: En biografi, Gyldendal, Oslo 2012, ISBN 978-82-05427-00-6 (om Utøyas historie)
- Pracon, Adrian: Hjertet mot steinen, 2012 (skrevet av overlevende)
Kilder
- Oslo tingretts dom av 24. august 2012 (NB! Ofrene er anonymisert, men dommen inneholder svært sterke beskrivelser av skader)
- NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
- Stormark, Kjetil: Da terroren rammet Norge, Kagge Forlag, Oslo 2011