Theodor Conradi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(La til lenke til treliste.)
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Theodor Conradi.jpg|Theodor Conradi, apoteker og kunstmaler.}}
{{thumb høyre|Theodor Conradi.jpg|Theodor Conradi, apoteker og kunstmaler.}}
'''[[Theodor Conradi]]''', født [[16. desember]] [[1854]] i [[Gjerdrum kommune]] på [[Romerike]], død [[11. juni]] [[1941]] i [[Harstad]], var apoteker og kunstmaler.
'''[[Theodor Conradi]]''' (født [[16. desember]] [[1854]] i [[Gjerdrum kommune]] på [[Romerike]], død [[11. juni]] [[1941]] i [[Harstad]]) var apoteker og kunstmaler, gift med Anne Wagle, født 1869 i [[Arendal]].


Han vokste opp i [[Nord-Aurdal]], der faren [[Jakob Conradi]] rundt 1858 slo seg ned som overrettssakfører. I 1865 leide familien husrom på prestegarden i bygda. Theodor Conradi startet som lærling ved [[Kopervik]] apotek og praktiserte deretter i fire år hos apoteker O. Grundtvig på [[Lillehammer]]. I [[1876]] tok han medhjelpereksamen, og i [[1881]] apotekereksamen. Siden tjenestegjorde han ved apotek i [[Namsos]], [[Grimstad]], [[Kristiansand]], [[Arendal]], [[Bergen]] og ved [[Rikshospitalet]]s apotek i [[Oslo]].
Han vokste opp i [[Nord-Aurdal]], der faren [[Jakob Conradi]] (se trelista [[Conradi]]) rundt 1858 slo seg ned som overrettssakfører. I 1865 leide familien husrom på prestegarden i bygda. Theodor Conradi startet som lærling ved [[Kopervik]] apotek og praktiserte deretter i fire år hos apoteker O. Grundtvig på [[Lillehammer]]. I [[1876]] tok han medhjelpereksamen, og i [[1881]] apotekereksamen. Siden tjenestegjorde han ved apotek i [[Namsos]], [[Grimstad]], [[Kristiansand]], [[Arendal]], [[Bergen]] og ved [[Rikshospitalet]]s apotek i [[Oslo]].


Den [[13. mai]] [[1905]] fikk han bevilling til å drive [[Harstad apotek]].
Den [[13. mai]] [[1905]] fikk han bevilling til å drive [[Harstad apotek]].


Conradi hadde sterke kunstneriske interesser, og på malerkunstens område finnes det flere betydelige arbeider fra hans hånd. Av større offentlige arbeider kan nevnes altertavlene i [[Bethel i Harstad]] og i [[Sandtorg kirke]]. Hjemmet i Apotekergården var rikt utstyrt med kunst, det meste av flamsk opprinnelse, men også kjente norske malere som Morten Müller, Fritz Thaulow, Even Ulving og Ole Juul var representert i den private samlingen.  
Conradi hadde sterke kunstneriske interesser, og på malerkunstens område finnes det flere betydelige arbeider fra hans hånd. Av større offentlige arbeider kan nevnes altertavlene i [[Bethel i Harstad]] og i [[Sandtorg kirke]]. Hjemmet i Apotekergården var rikt utstyrt med kunst, det meste av flamsk opprinnelse, men også kjente norske malere som Morten Müller, Fritz Thaulow, Even Ulving og Ole Juul var representert i den private samlingen.  
Conradi prøvde seg også som investor i gruvedrift da han i [[1908]] tok initiativ til å starte et gruveselskap for å gjenoppta driften av Skårgruva på [[Kveøya (Kvæfjord)|Kveøya]] i [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]] etter at et svensk selskap hadde etablert drift der i [[1902]] og gitt den opp i [[1904]]. Den nye driften sysselsatte 30-40 mann og eksporterte 4-8000 tonn jernmalm årlig frem til 1. september [[1914]]. Da ble gruva nedlagt for godt.


Som ivrig jeger og sportsfisker var han mye ute i skog om mark, der han også  hentet inspirasjon til sine malerier.
Som ivrig jeger og sportsfisker var han mye ute i skog om mark, der han også  hentet inspirasjon til sine malerier.
Linje 14: Linje 16:
«Vår tids grand seigneur» kalte [[Harstad Tidende]] (ved redaktør [[Ola Berg]]) ham i en velskrevet nekrolog i [[1941]]. Det var tydelig at apotekeren var en fremtredende, avholdt og respektert mann i nærmiljøet, «uten at han selv gjorde noe for å glimre i det offentlige liv», het det.
«Vår tids grand seigneur» kalte [[Harstad Tidende]] (ved redaktør [[Ola Berg]]) ham i en velskrevet nekrolog i [[1941]]. Det var tydelig at apotekeren var en fremtredende, avholdt og respektert mann i nærmiljøet, «uten at han selv gjorde noe for å glimre i det offentlige liv», het det.


Theodor Conradi var farfar til redaktøren og illustratøren [[Thor C. Conradi]] (1918-2004)  
Theodor Conradi var far til [[Leif Wagle Conradi]] som ble gift med Gudrun Kaarbø, datter av [[Rikard Kaarbø]], og dermed farfar til redaktøren og illustratøren [[Thor C. Conradi]] (1918-2004).
== Kilder ==
== Kilder ==
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f60542&gardpostnr=687&personpostnr=4661&merk=4661#ovre Folketellinga i 1865 for Nord-Aurdal]
*{{folketelling|pf01038074006046|Teodor Conradi|1865|Nord-Aurdal prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01036944001835|Theodor Conradi|1910|Harstad ladested}}
*http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I41816&tree=IEA
*Harstad Tidende 15. mai 1905.  
*Harstad Tidende 15. mai 1905.  
*[[Harstad Tidende]] 14. desember 1934 - Omtale ved Conradis 80 årsdag.
*[[Harstad Tidende]] 14. desember 1934 - Omtale ved Conradis 80-årsdag.
*Harstad Tidende 13. juni 1941 - Nekrolog.
*Harstad Tidende 13. juni 1941 - Nekrolog.
*[[Heløe, Leif Arne]]: «Gjør Apotekergården til en pryd ...» i Harstad Tidende 22. desember 2010.
*[[Heløe, Leif Arne]]: «Gjør Apotekergården til en pryd ...» i Harstad Tidende 22. desember 2010.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036944001835|Theodor Conradi}}.


{{DEFAULTSORT:Conradi, Theodor}}
{{DEFAULTSORT:Conradi, Theodor}}
[[Kategori:Apotekere]]
[[Kategori:Apotekere]]
[[Kategori:Kunstmalere]]
[[Kategori:Kunstmalere]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer fra Gjerdrum kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Kunst i Troms]]
[[Kategori:Gjerdrum kommune]]
[[Kategori:Kunst i Akershus]]
[[Kategori:Fødsler i 1854]]
[[Kategori:Fødsler i 1854]]
[[Kategori:Dødsfall i 1941]]
[[Kategori:Dødsfall i 1941]]

Sideversjonen fra 9. des. 2018 kl. 23:57

Mal:Thumb høyre Theodor Conradi (født 16. desember 1854 i Gjerdrum kommuneRomerike, død 11. juni 1941 i Harstad) var apoteker og kunstmaler, gift med Anne Wagle, født 1869 i Arendal.

Han vokste opp i Nord-Aurdal, der faren Jakob Conradi (se trelista Conradi) rundt 1858 slo seg ned som overrettssakfører. I 1865 leide familien husrom på prestegarden i bygda. Theodor Conradi startet som lærling ved Kopervik apotek og praktiserte deretter i fire år hos apoteker O. Grundtvig på Lillehammer. I 1876 tok han medhjelpereksamen, og i 1881 apotekereksamen. Siden tjenestegjorde han ved apotek i Namsos, Grimstad, Kristiansand, Arendal, Bergen og ved Rikshospitalets apotek i Oslo.

Den 13. mai 1905 fikk han bevilling til å drive Harstad apotek.

Conradi hadde sterke kunstneriske interesser, og på malerkunstens område finnes det flere betydelige arbeider fra hans hånd. Av større offentlige arbeider kan nevnes altertavlene i Bethel i Harstad og i Sandtorg kirke. Hjemmet i Apotekergården var rikt utstyrt med kunst, det meste av flamsk opprinnelse, men også kjente norske malere som Morten Müller, Fritz Thaulow, Even Ulving og Ole Juul var representert i den private samlingen.

Conradi prøvde seg også som investor i gruvedrift da han i 1908 tok initiativ til å starte et gruveselskap for å gjenoppta driften av Skårgruva på Kveøya i Kvæfjord etter at et svensk selskap hadde etablert drift der i 1902 og gitt den opp i 1904. Den nye driften sysselsatte 30-40 mann og eksporterte 4-8000 tonn jernmalm årlig frem til 1. september 1914. Da ble gruva nedlagt for godt.

Som ivrig jeger og sportsfisker var han mye ute i skog om mark, der han også hentet inspirasjon til sine malerier.

En av Conradis spesialmedisiner; populært kalt «Conradis koleradråper mot diaré og smerte» ble kjent over hele landet.

«Vår tids grand seigneur» kalte Harstad Tidende (ved redaktør Ola Berg) ham i en velskrevet nekrolog i 1941. Det var tydelig at apotekeren var en fremtredende, avholdt og respektert mann i nærmiljøet, «uten at han selv gjorde noe for å glimre i det offentlige liv», het det.

Theodor Conradi var far til Leif Wagle Conradi som ble gift med Gudrun Kaarbø, datter av Rikard Kaarbø, og dermed farfar til redaktøren og illustratøren Thor C. Conradi (1918-2004).

Kilder

Eksterne lenker