Theodor Conradi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Linje 18: Linje 18:
Theodor Conradi var farfar til redaktøren og illustratøren [[Thor C. Conradi]] (1918-2004)  
Theodor Conradi var farfar til redaktøren og illustratøren [[Thor C. Conradi]] (1918-2004)  
== Kilder ==
== Kilder ==
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=10&filnamn=f60542&gardpostnr=687&personpostnr=4661&merk=4661#ovre Folketellinga i 1865 for Nord-Aurdal]
*{{folketelling|pf01038074006046|Teodor Conradi|1865|Nord-Aurdal prestegjeld}}
*{{folketelling|pf01036944001835|Theodor Conradi|1910|Harstad ladested}}
*Harstad Tidende 15. mai 1905.  
*Harstad Tidende 15. mai 1905.  
*[[Harstad Tidende]] 14. desember 1934 - Omtale ved Conradis 80 årsdag.
*[[Harstad Tidende]] 14. desember 1934 - Omtale ved Conradis 80 årsdag.

Sideversjonen fra 28. jan. 2014 kl. 12:23

Mal:Thumb høyre Theodor Conradi, født 16. desember 1854 i Gjerdrum kommuneRomerike, død 11. juni 1941 i Harstad, var apoteker og kunstmaler, gift med Anna Wagle, født 1869 i Arendal.

Han vokste opp i Nord-Aurdal, der faren Jakob Conradi rundt 1858 slo seg ned som overrettssakfører. I 1865 leide familien husrom på prestegarden i bygda. Theodor Conradi startet som lærling ved Kopervik apotek og praktiserte deretter i fire år hos apoteker O. Grundtvig på Lillehammer. I 1876 tok han medhjelpereksamen, og i 1881 apotekereksamen. Siden tjenestegjorde han ved apotek i Namsos, Grimstad, Kristiansand, Arendal, Bergen og ved Rikshospitalets apotek i Oslo.

Den 13. mai 1905 fikk han bevilling til å drive Harstad apotek.

Conradi hadde sterke kunstneriske interesser, og på malerkunstens område finnes det flere betydelige arbeider fra hans hånd. Av større offentlige arbeider kan nevnes altertavlene i Bethel i Harstad og i Sandtorg kirke. Hjemmet i Apotekergården var rikt utstyrt med kunst, det meste av flamsk opprinnelse, men også kjente norske malere som Morten Müller, Fritz Thaulow, Even Ulving og Ole Juul var representert i den private samlingen.

Conradi prøvde seg også som investor i gruvedrift da han i 1908 tok initiativ til å starte et gruveselskap for å gjenoppta driften av Skårgruva på Kveøya i Kvæfjord etter at et svensk selskap hadde etablert drift der i 1902 og gitt den opp i 1904. Den nye driften sysselsatte 30-40 mann og eksporterte 4-8000 tonn jernmalm årlig frem til 1. september 1914. Da ble gruva nedlagt for godt.

Som ivrig jeger og sportsfisker var han mye ute i skog om mark, der han også hentet inspirasjon til sine malerier.

En av Conradis spesialmedisiner; populært kalt «Conradis koleradråper mot diaré og smerte» ble kjent over hele landet.

«Vår tids grand seigneur» kalte Harstad Tidende (ved redaktør Ola Berg) ham i en velskrevet nekrolog i 1941. Det var tydelig at apotekeren var en fremtredende, avholdt og respektert mann i nærmiljøet, «uten at han selv gjorde noe for å glimre i det offentlige liv», het det.

Theodor Conradi var farfar til redaktøren og illustratøren Thor C. Conradi (1918-2004)

Kilder