Theodor Kielland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Theodor Kielland. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Paul Gabriel Theodor Kielland (født 20. mai 1843 i i Rogaland, død 27. februar 1911) var prest. Etter teologisk embetseksamen i 1868 var han en periode misjonsarbeider i Afrika, før han begynte sin prestegjerning i Norge, hvor han var prest i Ramnes, Rollag, Tinn, Flekkefjord og Asker.

Familie

Han var sønn av sogneprest Jan Theodor Kielland (1803–1944) og Birgitte Helene Kielland f. Dahl (1811–1889).

Kielland ble gift i 1875 med Elisa (1846-1906). Sønnen Jacob de Rytter Kielland (1878–1960) ble direktør i Oslo Sporveier.

Liv og virke

Kielland tok teologisk embetseksamen i 1868, og drev deretter en periode misjonsarbeid i Zululand i Afrika.

Han ble i 1872 residerende kapellan i Ramnes, i 1877 sogneprest til Rollag og i 1882 til Tinn. I 1883 ble han også prost i Øvre Telemarken prosti.

I 1890 ble Kielland sogneprest til Flekkefjord, fra 1891 prost der, før han i 1894 ble sogneprest til Asker. Han var Askers første sogneprest, etter en oppdeling av Asker og Bærums sogn i 1890. Kielland var sogneprest i Asker til sin død i 1911.

Ved folketellingen for Christiania for 1865 er Kielland oppført som logerende og student på adressen Josefines gate 11. Ved folketellingen for Asker i 1900 er han registrert på Asker prestegård med kone og tre barn, hvorav to er født i Rollag og ett i Tinn.

Ettermæle

Theodor Kielland er gravlagt på Asker kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I en nekrolog i Asker og Bærums budstikke 1. mars 1911 ble Kielland beskrevet slik (utdrag):

Kielland var varmt interessert for sin prestegjerning. Trods sin svake helbred sparte han sig aldrig selv, hvor det gjaldt menighetslivets fremme. Missionen, det kristelige ungdomsarbeide, arbeidet i fattigpleien hadde i ham sin bedste støtte. … Han slet sig måske ut i dette sit opofrende arbeide, men hans gjerning har ikke været forgjæves.

Theodor Kielland er gravlagt på Asker kirkegård. Tittelen Sogneprest til Asker er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser