Thomas Heftyes gate: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (→Eiendommer: nr 31) |
|||
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 60: | Linje 60: | ||
|Årstallet 1910 er angitt på fasaden. Arkitekt [[Christian Reuter]]. Generalmajor [[Jacob Hvinden Haug]] bodde her mot slutten av livet. | |Årstallet 1910 er angitt på fasaden. Arkitekt [[Christian Reuter]]. Generalmajor [[Jacob Hvinden Haug]] bodde her mot slutten av livet. | ||
|[[Fil: Thomas Heftyes gate 31 Oslo 2013.jpg|100px]] | |[[Fil: Thomas Heftyes gate 31 Oslo 2013.jpg|100px]] | ||
|- | |||
|34 | |||
|1898 | |||
|Bygård | |||
|Arkitekt [[Christian Fürst]] | |||
| | |||
|- | |||
|38 | |||
|1898 | |||
|Bygård | |||
|Arkitekt [[Christian Fürst]]. Enkel [[jugendstil]] med innslag av [[rokokko]]. | |||
| | |||
|- | |- | ||
|42 | |42 | ||
|1913 | |1913 | ||
|Boligkompleks, leiligheter | |Boligkompleks, leiligheter | ||
|Tegnet av landets første kvinnelige arkitekt, [[Lilla Hansen]]. | |Tegnet av landets første kvinnelige arkitekt, [[Lilla Hansen]]. I nr. 42c bodde tidligere ambassadør [[Erik Andreas Colban (1876-1956)]] mot slutten av livet. | ||
|[[Fil: Thomas Heftyes gate 42 Heftyeterrassen 2012.jpg|100px]] | |[[Fil: Thomas Heftyes gate 42 Heftyeterrassen 2012.jpg|100px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 96: | Linje 108: | ||
*{{Oslo byleksikon 2000}} | *{{Oslo byleksikon 2000}} | ||
*Ole D. Bruun: ''Arkitektur i Oslo'', Kunnskapsforlaget 1999. | *Ole D. Bruun: ''Arkitektur i Oslo'', Kunnskapsforlaget 1999. | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49288/2282/ ''Oslo Adressebok 1955''] | |||
{{artikkelkoord|59.9179215|N|10.7035731|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9179215|N|10.7035731|Ø}} |
Sideversjonen fra 30. jun. 2017 kl. 11:07
Thomas Heftyes gate i Bydel Frogner i Oslo ble navngitt i 1891 etter forretningsmannen og friluftentusiasten, konsul Thomas Johannessen Heftye (1822-86), eier av storeiendommen Frognerseteren og initiativtaker til Den Norske Turistforening.
Thomas Heftyes gate går mellom Gabels gate og Frogner plass, og den krysser eller er tilstøtende til Lindemans gate, Solheimgata, Magnus Bergs gate, Eckersbergs gate, Odins gate, Bygdøy alle, Elisenbergveien, Gimle terrasse, St. Sunnivas gate, Tostrup terrasse, Sophus Lies gate og Frederik Stangs gate.
- Heftye bodde selv i en eiendom han kalte Frognæs i det som i dag er Thomas Heftyes gate 8 (britisk ambassadørbolig).
- Fire ambassader har adresse til Thomas Heftyes gate: Den finske (nr. 1) , britiske (nr. 8) , østerrikske (nr. 19) og slovakiske (nr. 24).
- Boligkomplekset Heftyeterrassen (nr. 42) fra 1913 er tegnet av landets første kvinnelige arkitekt, Lilla Hansen.
- I nr. 52 vokste Sonja Henie opp.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
3 | 1917 | Villa, ambassadørbolig | Villa tegnet av Arneberg for grosserer Hans Halvorsen. Fra 1983 tjenestebolig for den finske ambassadør til Norge (selve ambassaden ligger i nr. 1). | |
21 | 1909 | Villa, ambassade | Oppført for grosserer Andreas Backer, arkitekt Christian Fürst. Nå østerriksk ambassade. | |
23 | 1895 | Frittliggende leiegård | Arkitekt Waldemar Hansteen, som også bodde her selv. Paal Berg bodde her 1915-41. | |
24 | 1906 | Villa, ambassade | Opprinnelig villa, arkitekt Emil von Trepka. Bygningen huser i dag Slovakias ambassade. | |
25 | 1892 | Tømmervilla | Oppført for grosserer P. Aamodt, arkitekt Sigurd Gulbransen. | |
27 | 1925 | Bygård | Arkitekter E. T. Arnesen og R. Arnesen. | |
31 | 1910 | Bygård | Årstallet 1910 er angitt på fasaden. Arkitekt Christian Reuter. Generalmajor Jacob Hvinden Haug bodde her mot slutten av livet. | |
34 | 1898 | Bygård | Arkitekt Christian Fürst | |
38 | 1898 | Bygård | Arkitekt Christian Fürst. Enkel jugendstil med innslag av rokokko. | |
42 | 1913 | Boligkompleks, leiligheter | Tegnet av landets første kvinnelige arkitekt, Lilla Hansen. I nr. 42c bodde tidligere ambassadør Erik Andreas Colban (1876-1956) mot slutten av livet. | |
44 | 1915 | Bygård | Bygård i såkalt frognerjugend. Fra 1915, arkitekt Syver Nielsen. | |
47 | 1899-1900 | Bygård | Arkitekt Sigurd Gulbransen, byggherre Anders Taraldsen. Gården er søskengård med nr. 45. Blant beboerne rundt år 1900 var den senere arkitekt Magnus Poulsson og idrettsleder Louis Bentzen. | |
52 | 1916 | Leilighetsgård | Sonja Henies barndomshjem, arkitekt Syver Nielsen. | |
60 | 1916 | Bygård | Bygård i frognerjugend, arkitekt Syver Nielsen. |
Kilder og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Ole D. Bruun: Arkitektur i Oslo, Kunnskapsforlaget 1999.
- Oslo Adressebok 1955