Thomas Konow: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (→‎Kilder og referanser: rettet lenke til Norsk biografisk leksikon)
Linje 35: Linje 35:
*Aftenposten 11. oktober 1881, nekrolog.
*Aftenposten 11. oktober 1881, nekrolog.
*Aftenposten 26. september 1926 om Thomas Konow.
*Aftenposten 26. september 1926 om Thomas Konow.
*[http://nbl.snl.no/August_Konow Anders Bjarne Fossen om Thomas Konow i Norsk biografisk leksikon].
*[http://nbl.snl.no/Thomas_Konow Tom Christensen om Thomas Konow i Norsk biografisk leksikon].
*{{folketelling|pf01058390002561|Thomas Konow|1801|Bergen kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01058390002561|Thomas Konow|1801|Bergen kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01038027007867|Thomas Konow|1865|Kristiania kjøpstad}}
*{{folketelling|pf01038027007867|Thomas Konow|1865|Kristiania kjøpstad}}

Sideversjonen fra 10. apr. 2014 kl. 12:31

Mal:Thumb høyre

Thomas Konow (født 10. oktober 1796 i Bergen, død 10. oktober 1881 i Kristiania) var sjøoffiser og eidsvollsmann. Han var den yngste av eidsvollsmennene, og også den som døde sist. Han var med å bygge opp den nye norske marinen etter 1814, hvor han tjenestegjorde hele yrkeskarrieren, fra 1860 som kontreadmiral.

Familie

Thomas Konow var sønn av Friedrich Ludwig Konow (1746–1798), som innvandret fra Sveits, og Anna Hedvig Rieck (1756–1810). Han ble gift i 1827 med Catharina Magdalene Reichborn (1807-1844). Thomas Konow var bror av kjøpmann Wollert Konow (1770-1839) og kjøpmann og politiker August Konow (1780-1873).

Liv og virke

Mal:Thumb høyre Thomas Konow vokste opp i Bergen, men begynte på sjøkadettakademiet i København allerede som 12-åring. Hen ble en av de siste nordmenn ble uteksaminert herfra, i 1813.

I 1814 ble Konow, som 17-åring, valgt som en av Sjødefensjonens representanter til Riksforsamlingen på Eidsvoll, selv om aldersgrensen var fastsatt til 25 år. Han markerte seg imidlertid ikke politisk på Eidsvoll.

Konow gikk over til den nyetablerte norske marine i 1814, og var med i arbeidet med å etablere en ny marineorganisasjon nesten fra grunnen. Han ble utnevnt til premierløytnant i 1821, kapteinløytnant i 1826, kaptein i 1840, kommandørkaptein i 1857 og kontreadmiral i 1860.

Thomas Konow tjenestegjorde på briggen Lolland 1813-14 og var i 1816 skipssjef på et tokt som skulle forsvare norsk suverenitet i Øst-Finnmark. 1817-41 var Konow kadettoffiser på Sjøkadettinstituttet i Fredriksvern, og i 1841 ble han ansatt som første matematiske lærer, samtidig som han var midlertidig sjef for Sjøkadettkorpset.

Under det svensk-norske marinetoktet til Middelhavet 1844-45 var Konow sjef på korvetten Nordstjernen. I 1848 ble han utnevnt til sjef for marinens verft i Horten, og 1851-60 var han også kommandant for Horten garnison. 1860 overtok han ledelsen for marinekommandoen, en stilling han hadde til han gikk ut av tjeneste i 1869.

Konow var stortingsrepresentant for Jarlsberg og Larvik amt 1839, og satt i komiteen for militærbudsjettet.

Fra 1860-tallet bodde Thomas Konow i Youngs gate ved Youngstorget i Christiania. Fra 1870-årene og til hans død var det en tradisjon at 17. mai-toget gikk forbi bygningen der han bodde, for slik å hylle den siste gjenlevende eidsvollsmannen.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre En lengre nekrolog i Aftenposten 11. oktober 1881 om Thomas Konow ble innledet slik:

Vi har i dag at bringe vore læsere et sørgebudskab, der vistnok ikke kommer uventet men som dog vil vække deltagelse landet rundt, idet nemlig admiral Thomas Konow igaar aftens kl. 9 ½ er hensoven paa sin 85de fødselsdag. Med ham er den sidste kjæmper bortgangen af den gjeve fylking, hvis mandige daad paa Eidsvold har havt en saa betydelig del i vort lands lykkelige og fredelige udvikling i de snart 70 år, som siden den tid er henrundne.

Thomas Konow ble bisatt fra Trefoldighetskirken i Kristiania 17. oktober 1881 på Statens bekostning, med kong Oscar II til stede. Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Titlene Contreadmiral og Eidsvoldsmann er benyttet på gravminnet.

Konow ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1849, og han fikk storkorset i 1869.

Kilder og referanser