Thomasine Lie
Thomasine Lie (født 1833 i Grue, død 1907 i Fredriksvern) var gift med forfatteren Jonas Lie (1833–1908). Paret var sentrale i det nordiske kunstnermiljøet i Paris gjennom mange år.
Slekt og familie
Hun var datter av prokurator Michael Strøm Lie (1807–1852) og Ingeborg Birgitte Møinichen (1801–1862).
Den 26. mai 1860 ble hun gift med sin fetter Jonas Lie (1833–1908). De fikk følgende barn:
- Asta Lie (1861–1921). Gift med fysikeren Daniel Isaachsen.
- Michael Strøm Lie (1862–1934), diplomat.
- Ingeborg Bergitte Lie (f. 1864).
- Mons Lie (1864–1931), forfatter.
- Erik Møinichen Lie (1869–1943), forfatter. Far til NS-minister Jonas Lie.
- Elisabeth Lie. Gift med offiser og lokalpolitiker Erling L'Orsa.
Liv
Thomasine Lie ble født i Grue i Solør, og vokste opp på Kongsvinger.
Thomasine og Jonas Lie ble forlova i 1853, mens han var jusstudent i Christiania. Han tok juridisk embetseksamen i 1857, og var en kort periode kopist i Revisjonsdepartementet. Han ble så skribent i Illustreret Nyhetsblad, og ble tilbudt redaktørstillinger. Allikevel valgte han å bli sakfører på Kongsvinger, noe Thomasine skal ha vært mindre fornøyd med. Hun ville heller at han skulle bli dikter.
I folketellinga 1865 finner vi henne på Kongvinger sammen med mannen, som da var overrettssakfører, og de fire eldste barna.[1] Året etter hadde Jonas Lie sin dikterdebut med samlinga Digte, en nokså amatørmessig utgivelse som han ikke var fornøyd med sjøl. Den virkelige debuten kom i 1870, og med den etablerte han seg som romanforfatter.
Da Jonas Lie i 1871 fikk et dikterstipende kunne familien reise utenlands. De ble i Roma i tre år, og vendte så hjem til Norge. I 1878 reiste de så til Tyskland, og i 1882 videre til Paris der de ble boende helt til 1906. Deres hjem ble et møtepunkt for de mange nordiske kunstnerne i byen. Thomasine og Jonas Lie var i 1889 vitner da Anna Bugge Wicksell inngikk samboerkontrakt med Johan Gustaf Knut Wicksell i Paris.
Det har vært diskutert hvilken rolle Thomasine Lie hadde i sin manns diktning. Det som er sikkert er at de diskuterte hans tekster daglig, og at det var hun som renskrev manuskriptene. Et problem er at noe av kunnskapen vi har om dem kommer fra Bjørnstjerne Bjørnson. Han var lenge en svært god venn av Jonas Lie, men de to hadde en periode på flere år hvor de var uvenner, og de ble ikke forsont før etter Thomasines død. Bjørnson gjorde det klart at han mente det var Thomasine som sto bak uvennskapet, og han hevda også at hun hadde holdt ham tilbake som forfatter. Spørsmålet er om dette beskriver de faktiske forhold, eller om det er Bjørnsons åpenbare motvilje mot Thomasine Lie som kommer fram slik at hun fikk skylda for alt som Bjørnson mente var galt.
I 1906 flytta paret til Fredriksvern, der de lot oppfør villaen Elisefryd. Thomasine Lie døde der året etter. Uansett hva Bjørnson mente om henne var hun kjernen i Jonas Lies liv, og etter hennes død klarte han ikke å finne ro. Han reiste rundt og bodde hos sine barn, og døde hos ei av døtrene i Bærum i 1908. Thomasine og Jonas Lie ble begge gravlagt i Fredriksvern.
Referanser
- ↑ Thomasine Henriette Lie i folketelling 1865 for Kongsvinger kjøpstad fra Digitalarkivet.
Litteratur og kilder
- Thomasine Lie i Historisk befolkningsregister.
- Thomasine Lie på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Aaslestad, Petter: Jonas Lie i Norsk biografisk leksikon.